Universitetet i Oslo gjennomfører et pilotprosjekt hvor det er obligatorisk at eksamenskarakterene begrunnes. Studentledere fra hele Norge krever tilsvarende endringer for alle studenter.

2010-10-20

– En ordning med obligatorisk begrunnelse bør innføres på alle fag. Det vil være både ressursbesparende for fakultetene og bra for studentene å få dette gratis, sier Aksel Braanen Sterri, leder i Studentparlamentet (SP).

I et intervju med Universitas i fjor fortalte daværende SP-leder Mari Helén Varøy om et tilfelle der en student mottok en halv setnings begrunnelse for sensuren på en bacheloroppgave. SP tok saken opp i universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) hvor de krevde en ordning med skriftlig tilbakemelding på alle eksamensoppgaver.

Studentledere fra hele landet kjenner seg igjen i problemet og stiller seg nå samlet bak kravet om obligatorisk begrunnelse av eksamensoppgaver.

Pilotforsøk på SV

Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) ved UiO gjennomførte i vår de første forsøkene med obligatorisk begrunnelse. Studentene på utvalgte emner innen statsvitenskap, sosiologi og samfunnsgeografi fikk tilbud om å hente et utfylt skjema med begrunnelse for eksamenskarakter i ekspedisjonen på instituttet.

Avdelingsleder ved fakultetet, Tone Vold-Johansen er fornøyd med forsøksordningen.

– Dette er vi veldig stolte av. Sensorer og emneansvarlige har gjennomført dette på frivillig basis, og i ettertid har tilbakemeldingene vært veldig positive. Vi fortsetter med å teste dette på enkeltemner denne høsten også.

Studentledere slutter opp

Også studentparlamentslederne i Bergen og Trondheim vil gå inn for obligatorisk begrunnelse.

– En slik ordning kan bidra til å dekke inn noe av det store hullet i tilbudet i oppfølginga kvalitetsreformen har skylda for, sier Synnøve Mjeldheim Skaar, leder i Studentparlamentet i Bergen.

Amund Aarvelta, leder ved Studenttinget ved NTNU trekker frem flere positive sider ved en ny ordning.

– Det er for det første en mulighet til å øke læringsutbyttet for studentene. For det andre kan man redusere klagenivået drastisk, og dermed spare masse penger på klagebehandling

Studentlederne ved høyskolene i utøvende fag; Arkitekt og designhøyskolen (AHO) og Norges Musikkhøyskole (NMH) har andre ordninger for tilbakemeldinger på eksamen, men støtter kravet fra SP ved UiO.

– Vi får jo vanligvis bare bestått/ikke bestått og en direkte tilbakemelding fra sensor. Studenter på alle fag der sensor utøver skjønn burde ha krav på det, sier Nikolai Matthews, leder for studentutvalget ved NMH.

Studiekomiteen skeptiske

Tidligere studie- og forskningsansvarlig i SP sitt arbeidsutvalg, Kim Kantardjiev foreslo prøveprosjektet ved SV-fakultetet da han satt i Studiekomiteen ved universitetet i 2009/2010.

– Da dette ble tatt opp var flertallet svært skeptiske til noe slikt, og hadde ikke SV-fakultetet allerede vært inne på tanken hadde nok ikke dette prøveprosjektet blitt noe av. Flertallet i komiteen mente at det var bedre å satse på bedre ordninger for veiledning og tilbakemeldinger under selve studieløpet.

Kantardjiev har imidlertid liten tro på at slike ordninger vil innføres.

– Det er en ambisjon de har hatt lenge – vi vet at det bare ikke skjer. Jeg tror mange av de vitenskapelige ansatte ikke skjønner verdien dette har for studentene, og bare ser mer arbeid for deg selv.

SV-fakultetet holder nå på med en evaluering prøveprosjektet. Resultatene vil tas opp i studiekomiteen i november.

Vil vente med å konkludere

Monica Bakken, studiedirektør ved UiO vil vente på konklusjonene fra evalueringen før hun tar stilling til om ordningen skal videreføres og utvides.

– En del av skepsisen som har vært til dette handler om hvor i læringsprosessen man mener det er hensiktsmessig å sette inn ressursene. På møtet i studiekomiteen ble det nevnt at det ville være dumt å satse uforholdsmessig mye på tilbakemelding på karakter istedenfor veiledning underveis.

Bakken vil ikke komme med noen løfter om å innføre obligatorisk begrunnelse ved flere emner.

– Vi synes prosjektet er spennende og imøteser evalueringen fra SV, og kommer til å ta stilling til saken etter det. Noe videre vil jeg ikke kommentere dette nå, sier Bakken.

2010-10-20

– Jøss, det visste jeg ikke. Er det sant?

Øystein Falch Alsos går tredje semester på lektorstudiet for samfunnsfag og nordisk ved Universitetet i Oslo. Han tok emnet «Sosiologiens klassikere og det moderne samfunn» våren 2010. Emnet er ett av fire ved Det samfunnsvitenskaplige fakultet som har testet prøveordningen med automatisk tilbakemelding

– Jeg har ikke hørt om dette. Hvis det er så få som har hentet begrunnelsene sine må det jo være snakk om dårlig informasjon fra universitetets side, sier han.
– Klart jeg føler jeg meg jo litt snytt når jeg får vite etterpå at jeg kunne fått en begrunnelse sånn helt uten videre. Man har ofte en følelse av hvordan det har gått, men det ville vært utrolig givende å få vite mer.

Han fremhever tilbakemeldingene på det skrivetekniske som et område hvor det er viktig med tilbakemeldinger.

– Det gjør det også lettere å slå seg til ro med den karakteren man faktisk får. Jeg håper de fortsetter med dette, og er flinkere til å gi beskjed neste gang.
Seksjonsjef Tone Vold-Johansen viser til at det skal ha vært sendt ut epost til alle studentene som ble omfattet av ordningen, og at informasjon ble lagt ut på de aktuelle emnesidene. Ut over det ønsker hun å avvente fakultetes evaluering før ytterligere kommentar.

Mirjam K. S. Folkvord • Skjalg Bøhmer Vold (foto)