De mindre høgskolene i Oslo avskrekkes av universitetsstudentenes makt i studentpolitikken. Høgskolestudentene unngår derfor å involvere seg i studentvelferden.

2010-10-13

– For å være helt ærlig, har jeg motforestillinger mot å dra på VT-møtene. Vi mindre høgskoler føler oss lett overkjørt av universitetet, ettersom vi har såpass få representanter i VT, sier Nikolai Hatløy Matthews, leder for Studentutvalget ved Norges Musikkhøgskole (NMH).

– Uansett hvilken mening vi ytrer, stemmer universitetsrepresentantene mot oss.

Flere av de mindre lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) har for vane å ikke delta på møtene til Velferdstinget i Oslo (VT). Blant disse er Norges Idrettshøgskole (NIH), som kun møtte én gang i løpet av hele 2009 og 2010. NMH var ikke tilstede på noen av VT-møtene i år, før det som ble avholdt 4. oktober.

Demokratisk problem

Leder for Velferdstinget, Mari Berdal Djupvik, mener at det manglende oppmøtet er et demokratisk problem.

– At enkelte lar være å møte gjør at vi ikke får hørt alle de stemmene som burde blitt hørt. Vi i Arbeidsutvalget (AU) er ofte bekymret for setedyktigheten i forkant av VT-møtene, og vi skulle gjerne sluppet denne bekymringen. Det er ikke mulig for oss å ringe rundt til alle representantene dagen før et VT-møte for å høre om de kommer eller ikke.

–Hvilke konsekvenser får det for de små lærestedene at de ikke møter i VT?

– De får ikke være med og stemme over studentvelferden til sine egne studenter. Vi har ganske mye vi skulle ha sagt i VT, og det er rart at de velger å ikke prioritere møtene våre.

– På bedringens vei

Likevel mener Berdal Djupvik at forholdene har blitt bedre den siste tiden.

– Kommunikasjonen mellom AU og de mindre høgskolene har vært god den siste tiden. Problemet er at de mindre skolene ofte har større utskiftninger i vervene sine enn de større, og det lider studentdemokratiet under.

Matthews er enig med Berdal Djupvik i at det er en god dialog mellom AU og småskolene, men mener samtidig at det demokratiske systemet i VT ikke fungerer.

– Det er ingen tvil om at universitetet har all makt i Velferdstinget, nettopp fordi de har så mange representanter. De prøver å dele opp makten ved å dele representantene i fraksjoner, men de er fortsatt fra samme universitetet og har stort sett de samme interessene.

– Når det er valg i VT, stemmer naturligvis hver representant på sin kandidat, uavhengig av om dette er den beste kandidaten til vervet eller ikke. Når universitetet har flest representanter, slik som i dag, er det lettere for deres kandidater å få gjennomslag.

– Har lik mulighet

Berdal Djupvik har forståelse for at de mindre institusjonene kan føle seg overveldet av de mange representantene fra UiO, men påpeker at alle har lik rett til å stemme over saker i VT.

– Vi har et system der det finnes mindre og større læresteder, og sånn er det bare. Av studentene i SiO er 30 000 av 40 000 fra UiO, og derfor er det naturlig at universitetet har flere representanter enn de mindre skolene.

– Men de mindre lærestedene har lik mulighet til å fremme saker, stemme og være uenige som det universitetet har.

Ingen lys fremtid

Situasjonen for småskolene vil ikke bli bedre i tiden som kommer. Dersom sammenslåingen mellom Oslo- og Akershushøgskolenes Studentsamskipnad (OAS) og SiO blir en realitet til neste år, vil seks personer til sammen representere alle lærestedene med færre enn 1500 studenter fra begge samskipnadene. Dette i motsetning til UiO, som alene vil ha 17 representanter i VT.

Marie De Rosa