Under fremleggelsen av statsbudsjettet kom det som et sjokk at Tora Aasland ville fjerne den store utbetalingen fra Lånekassen ved semesterstart.

2010-10-06

Pengefesten i starten av semesteret der studentene får utbetalt nesten 18 000 kroner, vil forsvinne hvis forslaget går igjennom.

Kunnskapsdepartementet (KD) foreslo i statsbudsjettet for 2011 å gi utbetalingen av studiestøtten en flat struktur, slik at studentene vil få utbetalt samme beløp fra Lånekassen hver måned. Dette vil erstatte dagens ordning, hvor man mottar den store summen i begynnelsen av hvert semester, og mindre beløp de resterende månedene.

Flere ble sjokkert over endringsforslaget, og Norsk Studentorganisasjon (NSO) reagerte kraftig.

– Vi synes det er et veldig dårlig forslag. Studenter har en rekke utgifter ved starten av semesteret, som for eksempel pensumbøker og depositumspenger. Det er grunnen til at ordningen er slik den er i dag, sier Anne Karine Nymoen, leder for NSO.

Tora snudde på timen

Tirsdag ettermiddag snudde statsråd Tora Aasland på flisa. Etter betydelig press fra blant annet NSO, sendte KD ut en pressemelding hvor Aasland anbefaler Stortinget om å ikke gjøre noen endringer likevel.

Statsråden innrømmer at departementet ikke har hatt tilstrekkelig kommunikasjon med studentene.

– Vi har ikke vært flinke nok til å høre med studentorganisasjonene. Vi var ikke klar over at reaksjonene ville bli så sterke.

Aasland forteller at KD tok studiestøtteendringen med i statsbudsjettet fordi de trodde forslaget var enstemmig vedtatt i Lånekassens styre, der også NSO har en representant. NSO hadde imidlertid stemt nei til forslaget, og en glipp førte til at KD ikke fikk vite om NSOs negative stemme.

– Er det fordi det er stor avstand mellom studentenes representanter og KD at dere ikke på et tidligere tidspunkt klarte å plukke opp at NSO var imot dette?

– Nei, det er vel snarere fordi det har vært mangelfulle rutiner i Lånekassens vedtak. Ifølge den informasjonen jeg har fått, var det ingenting i papirene som tydet på at noen var imot dette. Jeg tror det er hovedforklaringen. Her har heller ikke studentene varslet oss om at de er imot dette.

Nymoen er fornøyd med at Aasland har tatt studentenes standpunkt til etterretning, men mener likevel det er kritikkverdig at NSO ikke ble inkludert i avgjørelsen før det kom med i statsbudsjettet. Nymoen vil nå prøve å endre rutinene i Lånekassen, for å unngå lignende episoder i fremtiden.

Flere studieplasser og studentboliger

Finansminister Sigbjørn Johnsen uttalte fra Stortingets talerstol i går at neste års budsjett er det første med innstramming siden 1999.

Likevel bevilger regjeringen 107 millioner kroner til opprettelsen av 2 200 nye studieplasser i 2011. Av disse er rundt 1 140 øremerket utdanninger innen fag som det er stort behov for i arbeidsmarkedet. Resten disponeres fritt av lærestedene.

UiO får 210 nye plasser, hvorav 60 disponeres fritt av universitetet. Leder i Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo (UiO) Aksel Braanen Sterri mener at de nye studieplassene er en dråpe i havet.

– Aasland og regjeringen kommer med en minimal satsing for å kunne ta brodden av kritikerne. Dette løser verken svaret på yngrebølgen, eller tar på alvor forringelsen av kvaliteten på utdanningen som gis på universitetene, uttaler Braanen Sterri.

Det tildeles også 1000 nye studentboliger til den høyere utdanningssektoren i løpet av 2011, mot 1992 boliger i 2009 og 983 boliger i 2010.

Ingen økt studiestøtte

Det blir imidlertid ikke innført elleve måneders studiestøtte, selv om dette var den viktigste kampsaken til NSO. Regjeringen sjokkerte både studentorganisasjoner og valgforskere da løftet ble utelatt fra Soria Moria II, til tross for at alle regjeringspartiene hadde inkludert dette i sine partiprogram. Likevel er ikke Nymoen overrasket at studiestøtten ikke utvides.

– Vi har helt klart et mål om å få realisert elleve måneders studiestøtte i løpet av denne regjeringsperioden, og vi har utarbeidet en opptrappingsplan som vi vil fortsette å jobbe videre for, sier Nymoen.

Marie De Rosa • Mathias Vedeler • Øyvind Bosnes Engen • Ketil Blom (foto)

En mindre andel av 2011-budsjettet går til forskning sammenlignet med 2010.

2010-10-06

Dette viser Forskerforbundets egne utregninger.

– Vi hadde håpet på et langt mer offensivt forskningsbudsjett. Vi er skuffet over manglende oppfølging av regjeringens egne ambisjoner på forskningsfeltet, sier leder i Forskerforbundet Bjarne Hodne.

– Forskningen trakk svarteper. Vi hadde håpet at regjeringen hadde sett verdien av forskning som et middel til å løfte landet videre etter finanskrisen, sier han.

– Følger ikke opp løftene

Hodne mener regjeringen ikke klarer å følge opp egne ambisjoner. Han fremholder at Norge investerer betydelige mindre i forskning i forhold til de andre nordiske landene.

– Regjeringen lovte etter valget å styrke basisfinansieringen og grunnforskningen, videre skulle de øke forskningsbevilgningene og sikre studentene forskningsbasert undervisning av høy kvalitet. Ingen av disse løftene er fulgt opp, sier Hodne.