Annonse

annonser i Universitas

Kritisk til universitetsregimet

– I dagens utdanningslandskap er det en trend å bli universitet, derfor må også vi hive oss på. Solfrid Vatne, rektor ved Høgskolen i Molde

Stortingsrepresentant for AP og medlem av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, Hadia Tajik, stiller seg kritisk til de mange ambisjonsrike høgskolene.

– Jeg er bekymret over at det ser ut til å være en trend å ville bli et universitet. Vi bør spørre oss hva det er Kunnskaps-Norge trenger. Vi trenger å styrke den profesjonsrettede utdanningen. Å bli et universitet er ikke nødvendigvis svaret på dette.

Hun avkrefter, i likhet med stassekretær i Kunnskapsdeparementet (KD) Kyrre Lekve, at universitetsstatus vil føre til en bedre økonomi.

– Universitetsstatus vil tvert i mot føre til en strammere økonomi Dette ser vi har skjedd både ved Universitet i Stavanger (UiS) og Universitetet i Agder (UiA), sier Lekve.
Han sikter her til hvordan både UiS og UiA sliter med å få budsjettet til å gå opp, selv etter økt statsstøtte.

Tajik mener også jaget etter økt status er bekymringsverdig.

– Jeg opplever at lokal prestisje spiller inn på ønsket om universitetstatus. Noen ganger blir prestisjen så stor at lokalpolitikere tenker på hva som er bra lokalt, i stedet for å tenke på hva som vil lønne seg nasjonalt, sier Tajik.

Høgskolene selv mener økt selvstyre er hovedmotivasjonen bak ønsket om universitetsstatus, og hevder dagens ordning for høgskoler er et rigid system. Tajik sier seg enig, men mener universitetsstatus ikke er løsningen.

– Det må bli mer attraktivt å være høgskole. Med de høye kravene som stilles til universitetsstatus, vil det skje en ressursoverflytting fra bachelorgradene til master- og ph.d-programmene. Jeg frykter at dette vil føre til at høgskolene fjerner seg fra arbeidslivet, sier Tajik.

KD vil ikke ta stilling

Kyrre Lekve og KD ønsker ikke å ta stilling til høgskolenes ambisjoner om universitetsstatus.

– Vi har et pragmatisk forhold til dette. Det stilles strenge krav, og når disse innfris betyr dette at høgskolene har kompetansen som trengs. Et eksempel på dette er Høgskolen i Bodø (HBO) som viser at de har det som kreves, sier Lekve.

– Trenger vi virkelig flere universiter?

– Vi trenger ikke flere breddeuniversiteter, men med fragmenteringen av dagens høgskoler er det bra at flere nå samarbeider sterkere, fortsetter han.

– Vil ikke universitetsstatus svekke bachelorgradene og dermed den profesjonsrettede utdanningen?

– Det er en fare for det. Men å heve nivået på forskning vil utelukkende være positivt for studentene.

– Så KD stiller seg positive til å få flere universiteter i Norge?

– Vi stiller oss nøytrale, men er allikevel positive til den tunge satsningen høgskolene har satt i kraft.

Fakta

Universiteter i Norge.
  • Universitetet i Oslo - 1811
  • Universitetet i Bergen - 1946
  • Universitetet i Tromsø - 1968
  • NTNU (Trondheim) – 1996 (tidligere Norges Tekniske Høgskole)
  • Universitetet i Stavanger - 2005
Universitet for miljø og biovitenskap(Ås) - 2005 Universitet i Agder – 2007
Kriterier for å bli universitet Det er Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) som behandler søknader om universitetsstatus. Disse fortkortede kravene må innfris:
  • Tilbud om minst fem masterprogrammer
  • Tilbud om minst fire doktorgradsprogrammer
  • Høyt nivå på forskning med nettverk til både nasjonale og internasjonale instutisjoner

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i nyhet

Rektorretrett gir studentjubel

I vinter forslo Universitetet i Oslo en innstramning som ville bety utkastelse av omkring 4700 studenter. Nå trekker rektor Ole Petter Ottersen forslaget.

Boligekspert advarer studentene:

– Ikke kjøp bolig

Prisøkningen i boligmarkedet vil ikke vare. Studenter kan ende opp som de store boligtaperne.

Her får flest A og B:

Toppkarakterer til trubadurene

Over halvparten av eksamenene på Musikkhøgskolen ble vurdert til A eller B i fjor.

– Daglige spionangrep mot norsk akademia

Etterretningstrusselen mot Norge er høy. Verdensledende forskning gjør norsk akademia til et mål for fremmede makter og mafiaorganisasjoner, mener etterretningsekspert Vegard Valther Hansen.

Slakter SiOs personalpolitikk

Tillitsvalgte i SiO har i tid vært misfornøyde med ledelsen. Nå tar de bladet fra munnet.

Milliardsprekk for veterinærflytting

Flyttingen av Veterinærhøgskolen til Ås vil koste 1,5 milliarder mer enn planlagt. Ikke så mye, mener kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Kjøper forskning for 200 millioner

Norske universiteter og høyskoler punger ut for tilgang til den nyeste forskningen. Samtidig øker kritikken mot tidsskriftsforlag med overskudd i milliardklassen.

Innvandrerne inntar universitetene

Det blir stadig flere innvandrere i høyere utdanning, og spesielt jentene strømmer til universitetene og høgskolene som aldri før. Fra 2007 til 2010 økte antallet med 27 prosent.

Styrer 1 000 000 000 student-kroner

  • For første gang omsetter Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus for mer enn én milliard kroner.
  • Alle virksomhetene unntatt Studentboligene går likevel med underskudd.

UiO-studenter blant landets tregeste

Mindre frafall og raskere fullføring er kunnskapsminister Kristin Halvorsens viktigste mål for høyere utdanning. Blant de dårligste i klassen er Universitetet i Oslo.


Flere saker fra nyhet »