Derfor vil de bli universitet
Et flertall av Norges høgskoler har ambisjoner om universitetsstatus. Større selvstyre, lokal prestisje og press fra andre høgskoler er sentrale årsaker.
– I dagens utdanningslandskap er det en trend å bli universitet, derfor må også vi hive oss på, sier rektor ved Høgskolen i Molde (HiM), Solfrid Vatne.
Norge har i dag 7 universiteter og 24 statlige høgskoler. Av disse har minst tretten høgskoler uttrykt ambisjon om universitetstatus. Høgskolen i Bodø (HBO) fikk i forrige uke innvilget sin søknad om universitetsstatus, og har dermed gode utsikter for å bli det åttende universitetet dersom Kunnskapsdepartementet (KD) gir klarsignal.
I tillegg til HBO er ledelsen ved Høgskolen i Oslo (HiO) blant de ivrigste etter å jage etter universitetsstatus, og vil etter planen slå seg sammen med Høgskolen i Akershus i 2011. Årsakene til at et flertall av høgskolene ønsker å gå fra å være høgskole til universitet, er mange. Sissel Østberg, rektor ved HiO, peker spesielt på to årsaker.
– Universitetsstatus vil gi oss større indre selvstyre, samtidig som vi vil bli tatt på alvor internasjonalt, sier Østberg.
Mer penger og økt status
I tillegg til økt selvstyre, er en bedre økonomi noe som lokker Høgskolen i Ålesund (HiAls), som sammen med HiM og Høgskolen i Volda, danner «Møre-alliansen.»
– Universitetsstatus vil gi oss et tilskudd på 7,5 millioner kroner. En skal heller ikke se bort i fra at det er gjevere for ungdom å søke seg til et universitet som tilbyr et helhetlige løp, enn en høgskole som kun tilbyr bachlorutdanning, sier rektor ved HiAls, Geirmund Oltedal.
Også lokal prestisje synes å være en sentral årsak for høgskolene.
– Fusjons- og universitetsplanene har vært en lang prosess som har blitt ledet an og vedtatt av fylkestinget, sier rektor ved Høgskolen i Lillehammer, Bente Ohnstad, og sikter til det oppstartede samarbeidet med Høgskolen i Gjøvik og Hedemark, som i felleskap utgjør «Innlands-alliansen».
Skjer ting i nord
Det er Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) som behandler søknader om universitetsstatus, og som ga HBO klarsignal. Det er imidlertid Kunnskapsdepartmentet som tar den endelige avgjørelsen om høgskoler, i dette tilfellet HBO, får bli universitet.
Rektor ved HBO, Pål Pedersen, sier at en eventuell universitetsstatus også vil få betydning for de andre høgskolene i Nord-Norge, og utelukker ikke framtidig samarbeid. Også rektor ved Høgskolen i Harstad, Inger Aksberg Johansen, mener at et universitet i Bodø vil det gjøre det enklere å få til et tettere samarbeid i nord.
– Som rektor har jeg en drøm om et omfattende prosjekt i Nord-Norge og nå er ting i gang. Om et par år vil nok et tettere samarbeid mellom de nordlige institusjonene være svært aktuelt, sier Johansen.
Litt lenger nord finner vi Samisk Høgskole, som heller ikke legger skjul på universitetsplanene.
– Ser vi langt fram i tid har vi ambisjoner om å bli et urfolkuniversitet, sier rektor Steinar Pedersen.
Julie Nordby EgelandKritisk til universitetsregimet
– I dagens utdanningslandskap er det en trend å bli universitet, derfor må også vi hive oss på. Solfrid Vatne, rektor ved Høgskolen i Molde
Stortingsrepresentant for AP og medlem av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, Hadia Tajik, stiller seg kritisk til de mange ambisjonsrike høgskolene.
– Jeg er bekymret over at det ser ut til å være en trend å ville bli et universitet. Vi bør spørre oss hva det er Kunnskaps-Norge trenger. Vi trenger å styrke den profesjonsrettede utdanningen. Å bli et universitet er ikke nødvendigvis svaret på dette.
Hun avkrefter, i likhet med stassekretær i Kunnskapsdeparementet (KD) Kyrre Lekve, at universitetsstatus vil føre til en bedre økonomi.
– Universitetsstatus vil tvert i mot føre til en strammere økonomi Dette ser vi har skjedd både ved Universitet i Stavanger (UiS) og Universitetet i Agder (UiA), sier Lekve.
Han sikter her til hvordan både UiS og UiA sliter med å få budsjettet til å gå opp, selv etter økt statsstøtte.
Tajik mener også jaget etter økt status er bekymringsverdig.
– Jeg opplever at lokal prestisje spiller inn på ønsket om universitetstatus. Noen ganger blir prestisjen så stor at lokalpolitikere tenker på hva som er bra lokalt, i stedet for å tenke på hva som vil lønne seg nasjonalt, sier Tajik.
Høgskolene selv mener økt selvstyre er hovedmotivasjonen bak ønsket om universitetsstatus, og hevder dagens ordning for høgskoler er et rigid system. Tajik sier seg enig, men mener universitetsstatus ikke er løsningen.
– Det må bli mer attraktivt å være høgskole. Med de høye kravene som stilles til universitetsstatus, vil det skje en ressursoverflytting fra bachelorgradene til master- og ph.d-programmene. Jeg frykter at dette vil føre til at høgskolene fjerner seg fra arbeidslivet, sier Tajik.
KD vil ikke ta stilling
Kyrre Lekve og KD ønsker ikke å ta stilling til høgskolenes ambisjoner om universitetsstatus.
– Vi har et pragmatisk forhold til dette. Det stilles strenge krav, og når disse innfris betyr dette at høgskolene har kompetansen som trengs. Et eksempel på dette er Høgskolen i Bodø (HBO) som viser at de har det som kreves, sier Lekve.
– Trenger vi virkelig flere universiter?
– Vi trenger ikke flere breddeuniversiteter, men med fragmenteringen av dagens høgskoler er det bra at flere nå samarbeider sterkere, fortsetter han.
– Vil ikke universitetsstatus svekke bachelorgradene og dermed den profesjonsrettede utdanningen?
– Det er en fare for det. Men å heve nivået på forskning vil utelukkende være positivt for studentene.
– Så KD stiller seg positive til å få flere universiteter i Norge?
– Vi stiller oss nøytrale, men er allikevel positive til den tunge satsningen høgskolene har satt i kraft.
Fakta
- Universitetet i Oslo - 1811
- Universitetet i Bergen - 1946
- Universitetet i Tromsø - 1968
- NTNU (Trondheim) – 1996 (tidligere Norges Tekniske Høgskole)
- Universitetet i Stavanger - 2005
- Tilbud om minst fem masterprogrammer
- Tilbud om minst fire doktorgradsprogrammer
- Høyt nivå på forskning med nettverk til både nasjonale og internasjonale instutisjoner
