; "ET VARIG PROBLEM: – Mange som har lang yrkeserfaring, sier de husker at pedagogikkundervisningenved PPU virket livsfjern i forhold til realitetene i læreryrket. Det er det samme som dagens studenter klager på, sier leder i Norsk Lektorlag Gro Elisabeth Paulsen.")
ET VARIG PROBLEM: – Mange som har lang yrkeserfaring, sier de husker at pedagogikkundervisningenved PPU virket livsfjern i forhold til realitetene i læreryrket. Det er det samme som dagens studenter klager på, sier leder i Norsk Lektorlag Gro Elisabeth Paulsen.
Slakter lektorpraksisen ved UiO
Lektorprogrammet ved UiO møter massiv kritikk for å være virkelighetsfjern. – Instituttet har ikke klart å gjøre noe med problemene på over 30 år, sier lederen i Norsk Lektorlag.
; "FRUSTRERT:Lektorstudent Ola Vassli mener pedagogikken i praksisåret på lektorprogrammet er irrelevant, og føler at ingenting blir gjort for å forbedre faget. – Det kan ikke være morsomt å lede PPU når man må grave seg ned hver gang man får kritikk, sier Vassli.")
FRUSTRERT:Lektorstudent Ola Vassli mener pedagogikken i praksisåret på lektorprogrammet er irrelevant, og føler at ingenting blir gjort for å forbedre faget. – Det kan ikke være morsomt å lede PPU når man må grave seg ned hver gang man får kritikk, sier Vassli.
– Læringsutbyttet er tilnærmet lik null, sier Ola Vassli om pedagogikken han studerer som lektorstudent ved Universitetet i Oslo (UiO).
Han holder på med det obligatoriske praksisrettede året i lektorutdanningen (PPU), og får for tiden prøvd seg som lærer på Bjerke videregående skole. Vassli mener at pensum og teori fra utdanningen ikke har forberedt ham på skolehverdagens realiteter.
– Hvis instituttet ikke kan tilby relevant teori, burde de heller droppe det helt og konsentrere seg om praksis i stedet, sier Vassli.
LES OGSÅ: PPU trenger radikal omlegging
– Ikke gjort noe på 30 år
Vasslis opplevelser er velkjent kritikk for lederen i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen. Hun forteller at da hun gikk på lærerutdanningen ved UiO på slutten av 1970-tallet, var gapet mellom teori og praksis like stort som i dag.
– At de ikke har maktet å gjøre noe med dette, er kanskje det aller mest alvorlige. Det er noe fundamentalt galt med pedagogikken i lærerutdanningen, sier Paulsen.
Paulsen forteller at mange erfarer pedagogikkundervisningen som «pedagogisk dårlig i praksis». Hun mener at dette er en utfordring som Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved UiO må ta inn over seg.
– Hele hensikten med PPU er at man skal bli bedre i praksis. Blir man ikke det, kan man like gjerne kutte ut hele pedagogikken, sier Paulsen.
LES OGSÅ: Uriktig bilde av PPU
Klar over misnøyen
Rolf Mikkelsen er assisterende instituttleder ved ILS, som har ansvaret for PPU-utdanningen. Mikkelsen forteller at han opplevde de samme problemene som dagens studenter da han var lærerstudent i 1970.
– Det er gjort endringer og forbedringer siden den gang, men det er ikke gjort noe som studentene mener er vellykket. Jeg vet at studentene opplever deler av undervisningen i pedagogikken som lite vellykket, sier han.
Mikkelsen er klar over misnøyen med pedagogikkutdanning, men mener det står bedre til med PPU enn det Paulsen gir utrykk for. Han opplyser om at ILS er i gang med en rekke forebedringer i pedagogikkfagene. Blant annet vil det endre på pensum og sammensetningen av forelesningene, samt gi lektorstudentene mer praksis.
Mikkelsen viser til en evaluering som instituttledelsen gjennomførte i våres der kun 2,8 prosent av studentene er misfornøyde med PPU-studiet. I en undersøkelse utført av fagutvalget sa derimot 68,9 prosent av studentene seg enig i påstanden om at de «i for liten grad er blitt gjort klar over de forventninger og krav som stilles til oss når vi går ut i praksis».
– Ikke relevant pensum
Mikkelsen forteller at noe av årsaken til at pedagogikkdelen i PPU kan føles irrelevant for studentene, er at mesteparten av litteraturen i pedagogikkfaget ikke retter seg mot læreryrket i praksis.
– Det har ikke alltid vært like lett å finne relevant pensum. Men nå har pedagogene begynt å forske mer aktivt på skole. Hvis man beveger seg mer ut i skolen og forsker der, vil det øke relevansen.
– Hva kan pedagogene ha forsket på tidligere da?
– Det må du spørre pedagogene om. Vi har ikke hatt mange pedagogiske forskere hos oss. Andre pedagogiske forskningsinstitusjoner må selv svare på om de synes at forskningen deres er relevant eller ikke, sier Mikkelsen.
– Nasjonalt problem
Misnøyen med PPU-utdanningen begrenser seg neppe til Oslo-området, mener Paulsen.
– Jeg har ingen grunn til å tro at dette er et problem kun for PPU ved UiO. Jeg hører de samme meldingene fra andre steder – og det har vært slik i lang tid.
Hun tror problemene kan bestå fordi folk gjennomfører PPU, skaffer seg jobb og deretter ikke gidder å engasjere seg i et tilbakelagt studium.
Frode Randal har det administrative ansvaret for lærerutdanningen ved Universitetet i Bergen (UiB). Han kjenner seg ikke helt igjen i Paulsens beskrivelse.
– Vi har ikke registrert noe utstrakt kritikk av pedagogikkdelen på PPU-studiet. Det betyr selvsagt ikke at vi ikke opplever kritikk eller kritiske kommentarer, sier Randal.
Les også kronikken fra Lektorprogrammets programutvalg
Mathias Vedeler • Tia Karlsen Skjalg Bøhmer Vold (foto)Fakta
- PPU-utdanningen er et ettårig program som består av pedagogikkdel, en praksisdel og en del kalt fagdidaktikk, der studentene lærer å undervise i to fag de har spesialisert seg i.
- PPU tas som en del av lektorprogrammet i 6. og 7. semester.
- Studiet bygger på Nasjonal rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning.
5 kommentarer
Da jeg tok praktisk-pedagogisk utdanning for 15 år siden i regi av ILS, opplevde de fleste av studentene pedagogikken som velment prat uten synderlig verdi for den praktisk lærergjerning. Vi møtte et tungt ideologisk trykk i retning av reformpedagogikk, og det var åpenbart mer om å gjøre å innpode de "riktige" meningene og holdningene, enn å fremme perspektivmangfold og kritisk stillingstaken. Jeg husker det hele som en tvers igjennom kjedelig og pinlig affære
Dette er en god beskrivelse av det samme studiet i Tromsø også.
Øyvind: Da opplevde du da mye av det samme som jeg gjør nå (jeg er forøvrig medstudent av Vassli). For å eksemplifisere - i historiedidaktikken blir vi innprenta Skram og Lunds "historieundervisningsprosjekt", et reformprogram fra 80/90-tallet. Dette legges frem som å være den eneste riktige måten å undervise på. Det ble til og med uttalt noe inærheten av dette: "Prøv det ut i praksis! Og hvis deres veileder har noe problem med det, så kan dere tilkalle oss, så kan vi få dem fjernet". Det er heller ikke noe kritisk litteratur til denne måten å undervise. Jeg sier ikke at denne måten å undervise på er dårlig, men poenget er - som Øyvind sier - å innprente "riktige" meninger og holdninger (og la meg tilføye - metoder).
Et annet problem som er verdt å ta opp, er at ILS selv ikke er konsistente i sin praksis. Vi hadde nylig den såkalte "vurderingsuka" som var en uke med fokus på hvor viktig det er med gode tilbakemeldinger, og at tilbakemeldinger skal være formative og summative og kunne hjelpe elevenevidere. I løpet av denne uka fikk vi selv tilbakemelding på en oppgave i forbindelse med PPU. En medstudent fikk godkjent og tilbakemeldingen "God oppgave".
Fint at se at det fortsatt finnes folk med sine meningers mot, og med evne til selvstendig tenkning. Det er (for noen av oss) gammelt nytt at UV-fakultetet, og spesielt ISP og ILS, er en amatørmessig skamplett på UiOs (i alle fall tidl.) gode navn og rykte. Ingen av disse miljøene er oppdatert på forskningsfronten, de er preget av "forgubbing" og styres av hyperautoritære personer med sans for makt, penger og status. Disse instituttene er faglig sett en katastrofe og personellmessig går de Helen Uri en høy gang.
At Dag Fjeldstad publiserer andres innlegg fra det interne nettverket "it's learning" viser vel bare hvor fjernt fra virkeligheten mennesker som underviser på PPU faktisk er.
Jeg er irritert fordi jeg fant Fjeldstad som en god foreleser som faktisk hadde noe relevant å komme med (en av de få) men handlinger som å publisere en students skriblerier på et internt nettverk, kanskje denne studentens melding/e-post til andre på nettverket, er nesten i samme gate som at ILS snoker i postkassene til sine studenter og legger innholdet ut på nett om det kan være fordelaktig for dem selv!
Mener Dag Fjeldstad at jeg skal ta hans innspill til inspirasjon i mitt virke i skolen? Burde jeg nå kunne publisere mine elevers skriblerier på Fronter med fullt navn på nettsider rundt om? E-post som er sendt ut av dem og om dem kan jeg vel kanskje også bare publisere utenfor det lukkede nettverket, fronter, for moro skyld?
Jeg håper universitas følger opp dette, for dette er faktisk en ganske alvorlig handling og et stort overtramp fra en lærer mot en elev/student. Det er brudd på tilliten, taushetsplikt (meg bekjent må en vel fortsatt skrive under på taushetserklæring om PPU-studiet/medstudenters handlinger og bruk av It's learning) og anstendigheten som en bør kunne forvente av en lærer.
Slike handlinger er bare med på å forsterke det inntrykket en sitter igjen med av PPU og ILS som totalt irrelevant og useriøst og fungerer mer mot sin hensikt enn å fungere som et faktisk forsvar av studiet og lærerne på det.
