; "IKKE GODT NOK: -- Det handler om å få tid til å prøve ut. Hvis man skal lære å operere så må man gjøre det med en mentor. Sånn må det være når du skal lære å arbeide med tolk også, sier Arild Aambø, som har jobbet i over 15 år som allmennlege i Oslo.")
IKKE GODT NOK: -- Det handler om å få tid til å prøve ut. Hvis man skal lære å operere så må man gjøre det med en mentor. Sånn må det være når du skal lære å arbeide med tolk også, sier Arild Aambø, som har jobbet i over 15 år som allmennlege i Oslo.
Mangelfull medisinutdanning
Leger som utdannes ved Universitet i Oslo har ikke tilstrekkelig med kunnskap om hvordan de skal behandle asylsøkere og papirløse flyktninger.
– I løpet av tre timer i et semester skal studentene lære og forstå hvordan det er å drive legetjenester for folk med andre verdier og annen kulturell bakgrunn enn det man er vant med. Det er ikke nok til å forberede studentene på virkeligheten, mener Arild Aambø, seniorrådgiver ved nasjonalt kompetansesenter for minoritetshelse (NAKMI).
Aambø har jobbet over 15 år som allmennlege i Oslo og er usikker på om liv går tapt på grunn av manglende kunnskap. Men mener det er grunn til bekymring for hvordan ressursene brukes ved det medisinske fakultet i Oslo – og landet forøvrig. Han vil at migrasjonshelse skal inn i flere fag.
– Migrasjonshelse må være et gjennomgående tema i medisutdannelsen, og ikke bare noen timer. Den må inn i gynekologien, indremedisin, fødsel og så videre, sier Aambø.
Dårlig kommunikasjon
En ny rapport utarbeidet av medisinstudenter ved UiO - for avdeling for minoritetshelse og rehabilitering ved Helsedirektoratet - med navn «Hva lærer fremtidige leger om migrasjon og helse» gir støtte til Aambøs utspill.
Her kommer det frem at at det totale antallet undervisningstimer om migrasjon og helse bør økes fra dagens åtte forelesningstimer. Spesielt er det behov for undervisning som kan øke studentenes kulturelle kompetanse og deres kunnskap og ferdigheter om bruk av tolk.
– Kommunikasjon er et nøkkelord når det gjelder dette temaet. Et problem som mange leger opplever et at pasienter med innvandrerbakgrunn gir utrykk for at de forstår det du sier mens du snakker med dem, mens de i realiteten ikke har forstått noe av det som har blitt sagt.
– Det er klart vi har en stor utfordring her, sier Aambø.
Tar kritikken til etterretning
Arnstein Finset, professor og faglig leder ved avdeling for adferdsfag ved UiO, er i stor grad enig med kritikken fra Aambø. Han har planer om å bruke rapporten overfor ledelsen ved Det medisinske fakultet for å få mer undervisning om temaet inn i medisinutdannelsen, men understreker også at det er vanskelig å få til denne undervisningen i praksis.
– Det er en stor kabal som skal legges for å få til slik undervisning. Når det gjelder undervisning om bruk av tolk, så trenger man en pasient og en tolk. Problemet er bare at det ofte oppstår problemer med dette.
– Noen ganger hender det at en av partene ikke møter opp, mens andre ganger hender det at pasienten nekter å bruke akkurat den tolken jeg har funnet. Da er det ikke lett, sier Finset.
Finset viser til en situasjon i Sverige for å forklare hva som i verstefall kan skje når kommunikasjonen mellom lege, tolk og pasient er dårlig. Der opplevde man å ta abort på en kvinne som egentlig ikke ville ta abort, fordi tolken, som også var hennes ektemann, sa det var det kvinnen ville.
Vil finne problemene
Astri Nordløkken er en av medisinstudentene som var med på å utarbeide rapporten. Hun håper den kan være til hjelp for ledelsen ved fakultetet og de som har ansvar for undervisningen.
– Jeg håper den kan være et utgangspunkt for å identifisere hvor problemene ligger. At de kan sette seg ned å se på resultatene og se hva undervisningen i migrasjon og helse er i dag. Det er mange som vil ha mye om «sitt» tema i undervisningen, men vi mener dette er et ekstra viktig tema, og at det rom for forbedringer, sier Nordløkken.
Martin Grevstad • Ketil Blom (foto)
