Etter det første året som rektor ved Universitetet i Oslo er kravene til Ole Petter Ottersen fremdeles høye.

2010-08-25

Etter ett år i jobben som rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), har Ole Petter Ottersen inntatt rollen som en aktiv samfunnsdebattant med hyppige medieoppslag. Likevel har Ottersen en rekke viktige utfordringer å gripe tak i.

• Utdanningssektoren lider under mangel på midler, samtidig som det er ventet en drastisk økning i antall søkere til høyere utdanning.
• De siste årene har administrasjonen ved UiO økt betydelig, mens det har blitt kuttet i både forskningskapasiteten og vitenskapelige stillinger.
• I tillegg er det et klart forbedringspotensiale i forhold til arbeidsmiljø og ledelse ved universitetet.

Prioriteringsproblemer

Marianne Aasen, leder av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen (Kuf) på Stortinget, mener at Ottersens viktigste utfordring er å prioritere i større grad enn han gjør i dag.

– Han må bli mer tydelig på at noe må velges ut, mens andre ting må velges opp. Jeg vet at det kan være vanskelig, men det hører med til jobben.

Knut Olav Åmås, kultur- og debattredaktør i Aftenposten, er enig med Aasen.

– Ottersen har hittil vært klar på at antall studieplasser må reduseres hvis ikke studiekvaliteten kan sikres. Det bør følges opp i praksis hvis UiO ikke greier å sikre kvaliteten på andre måter, sier Åmås.

Byråkratiet tar over

Mangel på midler har også bidratt til at 100 vitenskapelige stillinger ved UiO i fjor ble fryst. Samme år ble det også kuttet i forskningskapasiteten. Samtidig ble det opprettet 50 nye tekniske og administrative stillinger. Fra 1998-2008 økte den totale administrasjonen ved UiO med 35 prosent, og både i 2009 og 2010 ble 31 millioner kroner av UiOs pengepott avsatt til informasjonsavdelingens virksomhet.

– Det er en utvikling det nye rektoratet må passe meget godt på. Administrative funksjoner er viktige og til dels meget kompetente ved UiO, men de er ikke desto mindre støttefunksjoner for kjernevirksomheten, som er forskning, utdanning og forskningskommunikasjon, sier Åmås.

Tord Lien, medlem av Kuf, mener derimot at de største utfordringene ligger i ledelsen.

– Strategiene til ledelsen må bli tydeligere nedover i systemet, til blant annet fakultetene og instituttene. Det finnes en del ulike kulturer ved UiO, og for at universitetet skal kunne bli en ledende europeisk forskningsinstitusjon, må alle trekke i samme retning. Det må stilles samme krav til kompetanse i alle ledd, og det må fokuseres på internasjonalisering.

Nedprioriterte studenter

Under rektorvalgkampen i fjor lovet Ottersen å styrke seminarundervisningen ved universitetet, og 15 millioner kroner skulle øremerkes til denne undervisningsformen. Ottersen ønsket også forbedret oppfølging av studentene tidlig i studieløpet.

Leder for Studentparlamentets Arbeidsutvalg (AU), Aksel Braanen Sterri, mener lite er blitt gjort for å styrke studieveiledning og seminarundervisning.

– Det er fortsatt veldig mye å gå på, og jeg kan ikke se at det har skjedd en reversering av kuttene i seminarundervisningen , sier Sterri.

Tidligere i år gikk studentlederne i det tidligere Arbeidsutvalget ut i Universitas og kritiserte Ottersen for å være for lite opptatt av studentene. Rektoren ble blant annet beskrevet som lite imøtekommende og tilgjengelig.
Mari Helén Varøy, tidligere leder for AU, opplever imidlertid at situasjonen har blitt bedre.

– Ottersen har blitt mer tilgjengelig nå, både for oss studentpolitikere og for andre studentgrupper. Vi har fått et tydelig forbedret forhold til rektor enn tidligere.

:Synlig debattant

Til tross for viktige utfordringer, får Ottersen ros for sin synlighet i media og deltakelse i utdanningsdebatten. Åmås mener at UiO holder en høy profil overfor offentligheten, en oppfatning som støttes av Aasen.

– Ottersen har et bevisst forhold til media, og det er positivt at UiO har fått mer omtale i pressen, selv om en del av det har vært av negativ karakter. Dessuten er det både bra og viktig at han bruker såpass mye tid på oss politikere som han gjør, sier Aasen.

Marie De Rosa

2010-08-25

I valgkampen uttalte Ottersen at han ønsket å bedre studiefinansieringen gjennom økte bevilgninger fra regjeringen. Likevel føler han ikke at han har nådd helt opp.

– Til tross for en ganske så aktiv profil i forhold til media så føler jeg at vi ikke har klart å bringe høyere utdanning og forskning høyt nok opp på politikernes og regjeringens agenda.

Ottersen ønsker også en forbedring av arbeidsmiljøet ved UiO.

– Jeg er absolutt ikke fornøyd med at det har kommet så mange signaler på at det ved deler av vår institusjon ikke er et optimalt arbeidsmiljø. Men vi satser mye på å forbedre dette.

Ottersen peker imidlertid på flere ting som ledelsen har fått til det siste året.

– Jeg er svært fornøyd med at vi på kort tid har klart å utarbeide en ny strategiplan, som har blitt ambisiøs med en lang tidshorisont. Vi føler at arbeidet med strategiplanen har vært en inkluderende prosess og at vi har fått både studenter og ansatte i tale under prosessen.

– Jeg vil også nevne at vi er glad for å ha klart å avsette betydelige midler til Vilhelm Bjerknes-senteret. Dette er et senter som kan øke rekrutteringen til realfagene og som kan styrke læringsmiljøet, sier han.