Sant nok, eg var glad eg slapp prata engelsk i uformelle tilstemningar. Det er irriterande nok at så mykje av undervisninga på informatikk foregår på engelsk. Har ingen problem med å forstå og prata engelsk, men likevel vert det betre stemning og meir humor når me gjer det på norsk. Dessutan verkar det til at folk deltek meir, eg veit iallfall at eg gjer det.

So sjølv om eg godt forstår dei gode intensjonane med blanda faddergrupper, so er eg veldig glad eg slapp bruka eit andrespråk i mi gruppe.

Hvis man ikke liker å snakke engelsk, så er UiO kanskje feil sted å studere. Det finnes jo flere distriksuniversiteter nå, så hvorfor ikke søke om opptak der?

Einaste plassen som ikkje har tulle-informatikk i Noreg er UiO.

Eg liker godt å prata engelsk eg, men eg er som dei aller fleste særleg i sosiale høve; båe meir morosam og smart på norsk.

Heile klassen kan godt seia at dei ikkje har noko problem med engelsk, me forstår jo alt, og absolutt alt me les er jo på engelsk likevel, so det er ingen problem. Likevel so har eg sitte i veldig mange slike klassar og viss du legg merke til det so er det totalt opplagt at folk bidreg i veldig mykje mindre grad.

Det syner seg spesielt i gruppetimer. So sjølv om kanskje alle seier at det ikkje finst eit problem der og at dei er verdsmeistrar i engelsk (som alle i Noreg trur), so finst det faktisk. Du må berre sjå under overflata.

Jo, det kan godt være at ikke alle er helt fortrolige med engelsken til å begynne med. Men man blir jo ikke bedre av ikke å bruke det heller. Hvis engelsken kreves senerehen, så kunne fadderordningen jo nettopp brukes til innføring i engelsk i sosiale rammer og til at man blir kjent med engelsk-språklige studenter.

@Frode: Tør jeg spørre hva som ligger i din påstand om at eneste plassen som ikke har "tulle-informatikk" i Norge er UiO? Er det slik å forstå at du mener at eksempelvis det de holder på med på UiT eller NTNU er "tulle-informatikk"? Kan litt om fagmiljøet på UiT, og oppfatter dem som ganske seriøs. Og NTNU burde i allefall være på toppnivå i Norge, om ikke kanskje også konkurransedyktig internasjonal. Men kan rett og slett ikke nok om fagområdet som helhet til å mene noe den ene eller den andre veien - men påstanden din virker ved første øyekast som ganske så drøy. Mulig det var noe mellom linjene jeg misforsto da...

Generelt: Som lettere anglofil så blir jeg like overrasket hver gang språkproblematikken dukker opp. Når vi hadde en offiser på fartøyet som jeg tjenestegjorde på i marinen, som måtte ha med seg tolk på fellesmøtene med de andre fartøyene i flåten vi var utstasjonert til (NATO - SNFL) så begynte jeg virkelig å lure. Men gjennom studietiden så har det til stadighet dukket opp samme problematikken - vi sitter 2-3 stykker av 15-20 og fører hele dialogen i forelesningene. Ikke fordi resten ikke forstår fagstoffet, men rett og slett fordi engelskkunnskapene er så svake (eller at de oppfatter seg selv som for svake) at de ikke tør å delta. Grunnen til min store overraskelse er vel mest da engelsk og amerikansk popkultur har en så sterk rolle i Norge, ikke bare burde vi ha en god forståelse for språket, men også en del av dybden i språket med særformer og uttrykk fra både britisk og amerikansk engelsk. Men det er vel en ting å le av John Cleese på TV, og en annen ting å få folk til å le som om en var John Cleese i virkeligheten når en kun snakker engelsk 3-4 ganger i året.

I allefall så støtter jeg Johannes' tankegang rundt å bruke dette som en arena for å bli bedre i bruken av engelsk. Tror dette kan være en kjempefordel hvis en planlegger utenlandsopphold senere, eller når en skal søke jobb. Både i forhold til språkferdigheter og nettverk. Hvis en fokuserer mer på dette i markedsføringen av fadderordningen, kanskje en får større oppslutning.

Poenget med faddergrupper er vel at studentene skal få seg nye venner. Ikke bare at det skal være litt festivitas ved oppstart. De internasjonale studentene skal ofte bare være her ett semester. Litt kjedelig å få seg nye venner som flytter med en gang.

Vel Kaia, skal de internasjonale studentene være venneløse det semesteret de er her? Og er det ikke mulig å skaffe seg bekjentskaper og venner som flytter? Og studenter som kanskje bare skal studere ett eller to semestre, skal de ekskluderes fordi fadderne og de andre i faddergruppene ikke kan ha dem som venner i resten av studietida? Det er ikke bare internasjonale studenter som er ved forskjellige høgskoler og universiteter i kortere perioder.

Jeg setter ting litt på spissen her, da jeg synes at gruppen som kanskje behøver mest en norsk fadder burde tas vare på. Hvis det skal være slik at en ikke tar seg tid til å bli kjent med noen bare fordi de skal reise, så kan de internasjonale studentene like godt ta de norske studiepoengene som nettstudent.

Og som jeg har sagt tidligere - hva med de norske studentene som kanskje tenker på ett eller to semestre i utlandet. De kan for det første finne inspirasjon til å velge et annet sted en Sydney. Og en annen ting - hvis de skal til utlandet, skal norske studenter i utlandet ekskluderes fra de lokale miljøene dit de søker seg fordi fadderene der ikke får være kjent med dem resten av studietida?

Do onto others... ;)

Mange nye , unge studenter er vel usikre nok som det er, om de ikke skal være nødt til å snakke et annet språk i tillegg?

De første ”kritiske” og kanskje litt sårbare ukene som ny student, føles det kanskje trygt for mange å kunne snakke sitt morsmål. Du må huske på at det her gjerne er snakk om folk som kommer rett fra videregående.

Det er uansett ikke noen som har sagt at internajonale studenter ikke har lov til å delta i studentorganisasjoner, gå ut på byen og treffe folk eller lignende. Det er heller ingen som har sagt at norske studenter ikke vil omgås dem. Men det må jo gå an å møtes andre steder enn faddergrupper.

Hehe... du har nok sikkert rett i en del ting der Kaia. Blant annet insinuasjonen om at jeg har glemt hvem de nye studentene er. Verken er eller var den studenten som du viser til - begynte å studere når jeg var 25 (og er nå 31), har aldri vært redd for kontakt med nye mennesker eller situasjoner, selv når jeg møter dem alene. Det er ikke dermed sagt at alle oppfatter omverden like bekymringsløst som meg, og det er nok ganske drøyt og urimelig å forvente det. Og for å kjøre en litt internasjonal vri på det: "I stand corrected!" ;)

Jeg mener ikke at en skal gå inn for noe tvangsløsning - men en bør heller ikke lukke dørene for blandede faddergrupper. Og en bør være varsom med å verne om en gruppe for så å glemme en annen (uten at jeg påstår at det har skjedd her). Selv om det kan være skremmende for norske studenter som kommer rett ut av videregående å komme inn i den nye situasjonen - så må en ikke glemme at de utenlandske studentene kommer til et nytt land, der både kultur og språk kan være veldig fremmed for dem. De nye norske studentene vil aldri kunne få særlig problemer med noe så enkelt som å spørre om veien til et sted. Og internasjonale studenter behøver kanskje i større grad enn norske studenter noe mer enn bare et kart over campus eller bykjernen, med en henvisning om at: "Dit kan du gå hvis du vil noe..." - at de har muligheten og "lov" til å gjøre noe, betyr ikke at de føler at det er lett å gjøre det.

I tillegg så må man også spørre seg om en vil at de internasjonale studentene i Norge ønsker samme opplevelse som norske studenter opplever ved Berkley om dagen? Der enkelte har stilt store spørsmålstegn ved oppholdet, da opptil 50% av studentene i klassene er norsk. Berkley er en av de mer kjente og prestisjetunge institusjonene, men de norske studentene som kommer dit føler allikevel at de mister litt av innholdet i oppholdet sitt.

Men de sluttet vel med blandede faddergrupper fordi de norske ikke var interessert?

Skjønner ellers godt at de internasjonale studentene ønsker å bli kjent med nordmenn. Noe annet ville jo vært veldig rart når de først har reist helt hit. Men kanskje er løsningen noe annet enn at de skal delta i de norske studentenes faddergrupper. Hva om noen heller fikk i gang aktiviteter der norske (uansett alder) studenter og internasjonale kunne møtes? Gjennom hele året.

Dette ville sikkert vært bedre enn faddergruppeløsningen også for de internasjonale, som gjerne er litt eldre enn 18-åringene som kommer rett fra skolebenken.

Eller åpne for at de internasjonale faddergruppene kan ta i mot norske studenter som kanskje ønsker det? Blir ikke nødvendigvis så mange - men sikkert noen som ville synes at dette er en kjempemulighet.

Når det gjelder ordningen slik den står i dag, så er ikke min største innsigelse at 18-19-åringene føler seg ukomfortabel med den nye situasjonen og i så måte ikke ønsker dette. Det jeg ser på som mest problematisk, er den resignerte og avvisende holdningen som kan oppfattes ut i fra at etablerte studenter ikke ønsker å bidra som fadder i slike grupper. Det skal selvfølgelig være et sosialt utbytte for fadderne også, men hvis eget sosialt utbytte går foran arbeidet med å hjelpe nye studenter (også internasjonale) inn i studietilværelsen, da er det mulig å stille spørsmålet om de over hodet burde være faddere?

(Og til de som nå øyeblikkelig tror at jeg nå sier at dette gjelder alle faddere - les hva jeg skriver - til de som virkelig føler seg truffet - lær av det jeg prøver å si.)

Og strengt tatt, så påvirker ikke dette meg i noen direkte grad - jeg bare sitter å mener og synser. Fadderordningen i Oslo har vel liten innvirkning på hvordan den gjennomføres i Tromsø. ;)

Orsak at dette litt av tema

Bambus: Ja, greitt nok, informatikken er ikkje tulle-informatikk :-) UiT virkar til å ha spanande informatikk nett som UiO. Men NTNU har ikkje informatikk som eg vert tiltrukke av. Det gjer han sjølvsagt ikkje tullete på nokon som helst måte, men uinteressant for mine interessefelt.

So kva er feil med NTNU? Dei er ein Microsoft-bastion, og lærer vekk teknologi som eg ikkje har eit fnugg av interesse for. Greitt nok at veldig mange andre har det (og store firma elskar jo .NET og Microsoft), men eg ville læra meg C, assembler og operativsystem frå botnen av. På NTNU lærer dei ikkje maskinkode, men ein forenkla variant som du køyrer i eit VM.

UiT kunne eg fint ha gått på, men eg hadde lyst å gå ein plass der eg allereie kjente eit par og visste kva eg kunne driva med.

Fair enough! :)