; "INGEN KOTTEGNOM: Fysikeren Bjørn Samset mener mangelen på faste stillinger kan føre til at det ikke er de best kvalifiserte som blir igjen. -- Man kan risikere at det er <i>kotte-gnomene</i> som blir igjen, siterer han fra kjendisforskeren Jørn Hurum.")
INGEN KOTTEGNOM: Fysikeren Bjørn Samset mener mangelen på faste stillinger kan føre til at det ikke er de best kvalifiserte som blir igjen. -- Man kan risikere at det er kotte-gnomene som blir igjen, siterer han fra kjendisforskeren Jørn Hurum.
Trangt nåløye for unge forskere
Over halvparten av norske studenter kan tenke seg en vitenskapelig stilling etter endt utdanning. Men plassene blir okkupert av aldrende akademikere.
– Innen mitt fagfelt har det ikke vært noen stillingsutlysninger på 6-7 år. Det er ikke veldig motiverende, sier Bjørn Samset (32), postdoktor ved Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO).
54 prosent av alle norske studenter anser en vitenskapelig stilling ved et universitet eller en vitenskaplig høyskole som attraktivt eller svært attraktivt, ifølge en undersøkelse Sentio har utført på vegne av Universitas.
Samtidig ble bare seks prosent av alle årsverk i forsknings- og undervisningsstillinger ved UiO i fjor, utført av personer under 35 år.
– Handler om flaks og utholdenhet
Bjørn Samset er en av de heldige som antagelig får forlenget sitt engasjement ved universitetet. Likevel mener han at nåløyet er for trangt.
– Når man kommer opp på et visst utdanningsnivå, er det ikke snakk om et lite sjikte med superflinke folk, men en relativt stor gruppe mennesker som er dyktige i faget sitt. Da kommer det mest an på flaks og ren og skjær utholdenhet hvem som får jobb eller ikke, mener han.
Best i klassen
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MatNat) er den institusjonen ved UiO som er flinkest på å rekruttere unge akademikere. Nesten halvparten av de 107 årsverkene som i 2009 ble utført av vitenskapelige ansatte under 35, kan tilskrives dette fakultetet.
– Delvis skyldes dette demografi – mange institutter hadde en betydelig ekspansjon på 70-tallet. Denne ansettelsesbølgen pensjoneres nå og erstattes med nye vitenskapelig ansatte. I tillegg har vi vært bevisste på å sikte mot fornyelse. Vi har også hatt internasjonal utlysning som har gitt oss lovende yngre forskere med ikke-norsk bakgrunn, sier Knut Fægri, dekan ved MatNat.
Postdoktor-boom
Men MatNat har, i likhet med de andre fakultetene ved UiO, i økende grad tatt i bruk postdoktor-ordningen de siste årene. Bruken av slike rekrutteringsstillinger er mer enn doblet siden 2002.
– Universitetet er nødt til å skjerpe seg på et punkt: Man må tørre å ansette folk fast på midlertidige midler, mener Samset, som selv er postdoktor på fjerde året.
Fægri har forståelse for misnøyen, men vil ikke love flere faste stillinger.
– Det er en risikosport, og derfor er vi veldig forsiktige med å gjøre dette. Imidlertid ser vi at dette er en utvikling vi kan bli tvunget inn i på sikt når mer og mer av finansieringen flyttes til eksterne kanaler, medgir han.
Mister de beste av syne
Generalsekretær i Forskerforbundet Sigrid Lem synes ikke høy risiko bør hindre universitetene i å ansette flere fast ansatte.
– Dersom pengene faller bort, så er det også hjemmel i lovverket for å si opp en person, understreker hun.
Forskerforbundet lover nå kamp mot midlertidige ansettelser i norsk akademia. Lem tror at den høyere utdanningssektoren mister mange av de beste hodene for tidlig.
– Jeg vil anta at det virker veldig lite attraktivt å legge opp til en karrierevei innen et område når du ikke kan se en fast stilling i enden av det løpet. Man er i en fase der man ofte stifter familie og trenger den sikkerheten som en fast ansettelse kan gi, sier Lem.
– Om det finnes andre muligheter, er det lett for at man velger noe annet, tror hun.
Pengene eller livet
Bjørn Samset mener at de kortsiktige tilbudene fra universitetene får mange til å revurdere sine fremtidsplaner.
– Spørsmålet blir hvor mye man skal tørre å satse. Når det gjelder yrkesvalg, så finnes det finnes andre vurderinger enn hva man synes er gøy som kan være tellende, sier han.
Andre muligheter for norske forskere finnes ofte i privat sektor.
– Det er ikke noe stort problem for meg å gå over i næringslivet. Men da er det svært vanskelig å vende tilbake til forskningen, sier Samset.
I verste fall vil for få stillinger også føre til at bare de som ikke søker lykken andre steder blir igjen på universitetene, tror Samset.
– Det kan være at det er de menneskene som ikke er de beste til å lede fagprogrammer som blir igjen, sier han.
Embret T. Rognerød • Eivind Marienborg (foto)Fakta
Spørsmålet Hvor attraktivt anser du en vitenskaplig stilling ved et universitet eller en vitenskapelig høyskole etter endt utdanning? ble stilt til 1001 studenter av Sentio i mars i år.
Svært attraktivt: – 10%
Attraktivt: – 44%
Lite attraktivt: – 30%
Svært lite attraktivt: – 10%
Vet ikke: – 7%
kilde: Sentio
- I 2009 var 6,5 prosent av årsverkene ved Universitetet i Oslo utført av aldersgruppen 20-35 år. I 2005 var andelen på to prosent høyere.
- Antallet uteksaminerte doktorgradskandidater per undervisnings-forskning og formidlingsstilling var i fjor på 19 prosent.
- Antallet midlertidig ansatte lå i 2009 på hele 40 prosent.
Kilde: Database for statistikk om høyere utdanning(DBH)
Europeisk gammelmannsvelde
Hele utdanningssektoren i Europa kan bli rammet av eldrebølgen.
Det er ikke bare ved norske universiteter at unge akademikere sliter med å komme seg inn i forsknings- og undervisningsstillinger.
Peter Maassen, professor ved Pedagogisk forskningsinstitutt, forsker på høyere utdanning i Europa. Han mener at andelen unge vitenskapelig ansatte er for lav over hele kontinentet.
– I de fleste europeiske land er det slik at gjennomsnittsalderen blant fast ansatte er høy. Dette skyldes at utviklingen har kommet i bølger siden 60-tallet, med en stor økning av studenttallet, mener Maassen.
Felles utfordring
Når den gylne generasjonen vitenskapsfolk snart går av med pensjon, innebærer dette en felles politisk utfordring for europeiske universiteter.
– En akademisk, vitenskapelig stilling var veldig attraktiv på 70-tallet, mens nå må man konkurrere mye mer om arbeidskraften, sier Maassen.
– 54 prosent av norske studenter synes en vitenskapelig stilling kan være attraktivt. Er dette et positivt tall?
– Det er veldig positivt. Før hadde man en situasjon hvor nesten alle som har gått til øverste nivå ville jobbe i vitenskapelige stillinger. Men det er et større mangfold og mange flere studenter nå, sier Maassen, som mener dette gir grunn til optimisme.
Generalsekretær i Forskerforbundet, Sigrid Lem, er ikke like fornøyd med tallene.
– Du kan se på det på to måter. Mer enn femti prosent synes det er attraktivt, det er positivt. På den andre siden er det om lag halvparten som ikke synes det, og det er svært lavt, mener hun.
5 kommentarer
Generalsekretær i Forskerforbundet Sigrid Lem lover kamp mot midlertidige ansettelser i norsk akademia. Lem tror at den høyere utdanningssektoren mister mange av de beste hodene for tidlig.
Den siste observasjonen er korrekt, men den har minimal eller ingen sammenheng med midlertidige ansettelser. Dersom alle eller de fleste ansettelser må være faste, blir nåløyet enda trangere. Resultatet er at UoH-sektoren mister enda flere av de beste hodene, fordi utvalgskriteriene vil bli enda mer sekteriske og "frimureriske" enn de er pr. idag.
Best i klassen??
MatNat er best i klassen på å rekruttere unge akademikere, står det i artikkelen. Fordi "Nesten halvparten av de 107 årsverkene som i 2009 ble utført av vitenskapelige ansatte under 35, kan tilskrives dette fakultetet."
Er det ikke også slik at det er langt flere stipendiater, postdoker, unde forskere, stillinger generelt ved dette fakultetet enn ved fakulteter som HF og SV?
Det er jo en kjent sak at det er mye lettere å få en stipendiatstilling ved MatNat enn ved flere andre fakulteter. (Ikke lettere karaktermessig, men fordi det er langt flere stillinger).
Er MatNat best i klassen også prosentvis? Det kan godt hende, men det sier artikkelen ingen ting om.
hva ska de gjøre med de gamle forskerne da? Skyte dem? Spøker selvsag, men det å være gammel er ikke ensbetydende med ubrukelig. man er faktisk ansatt til man går av med pensjon her i norge
Veldig mange fortsetter å legge beslag på knappe ressurser selv etter at de er pensjonister (som professor emeritus). Noen er utvilsomt ressurspersoner. Veldig mange er det ikke. De fleste har sagt hva de hadde på hjertet før fylte 60. Etter den tid brukes tiden på resirkulering og gjentakelser. Norge trenger fornyelse. Sekstiåtterne bør innse at deres tid er over. Slipp de unge til.
UiO har haugevis med professorer som knapt har publisert noe som helst de siste ti årene. Mens folk som ligger i forskningsfronten og publiserer tre vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrifter i snitt hvert år (som er omtrent like mye som kreves for en hel ph.d.-grad) ikke får fast jobb.
