Fra høsten av vil nordiske søkere til svensk høyere utdanning falle inn i kvoten for utlendinger. Flere er bekymret for at nordmenn vil diskrimineres i høstens opptak.

2010-05-12

– Dette er et brudd på den nordiske overenskomsten. Jeg ser på det som et rent grensehinder, sier Sigríður Ingibjörg Ingadóttir, islandsk parlamentariker og Nordisk Råd-delegat.

Dette sier hun etter at det svenske Utbildningsdepartementet nå har bekreftet at nordmenn og andre nordiske søkere kommer i en annen gruppe enn svenskene. Ingadóttir tror ikke svenskene bevisst prøver å stenge nordiske statsborgere ute, men mener likevel at behandlingen av spørsmålet har tatt altfor lang tid.

– Jeg sendte et brev allerede i fjor høst, hvor jeg ba de svenske myndighetene utrede hvordan de kunne sikre at dette ikke skulle skje. Nå er det altså for sent, sier Ingadóttir til Universitas.

Mangelfull informasjon

Karoline Myklebust, president i organisasjonen for norske studenter i utlandet (ANSA), sier at nordmenn ikke nødvendigvis vil behandles feil selv om de havner i en annen kvote. Men både hun og de svenske lærestedene hun har pratet med, mener informasjonen om ordningen har veldig mangelfull.

– For de med utenlandsk vitnemål har svenskene lovet å tildele gruppene plasser proporsjonalt med hvor mange som søker. Men vi mangler konkret informasjon om hvordan dette skal gjøres og kan dermed ikke fastslå hvorvidt dette vil bryte med den nordiske avtalen.

Hvilke motiver – om noen – svenskene har med utestengingen, er uvisst, ifølge ANSA-presidenten.

– Det har vært problemer med inntakssystemet generelt i Sverige, så om dette bare var en måte for å få mer oversikt i systemet eller et forsøk på å holde noen grupper borte, er vanskelig å si. Men det står svart på hvitt i den nordiske overenskomsten at alle fra Norden skal stille på like vilkår, sier Myklebust.

Står bak forslaget

Det svenske Utbildningsdepartementet tror ikke reformen bryter med de nordiske samarbeidsavtalene.

– Bedømmelsen som har blitt gjort er at det går an å gjennomføre denne reformen. Dette er et forslag vi har lagt frem, så det er klart vi står bak det, sier Eva-Marie Byberg, pressesekretær for den svenske ministeren for forskning og høyere utdanning.

Likevel er også de svenske myndighetene opptatt av problematikken Ingadóttir peker på.

– Högskoleverket er i gang med å redegjøre for hvordan vi kan være helt sikre på at nordiske søkere stiller likt som svensker, sier Byberg.

Men utredningen vil ikke legges fram før 30. juni, sannsynligvis for sent til at eventuelle nordiske avtalebrudd kan rettes opp i.

Vil ikke gi nordmenn tilleggspoeng

Grunnen til at svenske og nordiske søkere atskilles, har å gjøre med et nytt sett tilleggspoeng i Sverige.

– Vi anså det som mer rettferdig om nordiske søkere kom i en annen gruppe, enn om de skulle måtte konkurrere mot svensker med tilleggspoeng, sier Byberg i Utbildningsdepartementet.

Et slikt system eksisterer også i Norge, uten at nordiske og norske søkere behandles ulikt av den grunn. Trine Hovtvedt i Samordna opptak beskriver det som uproblematisk å forene de norske tilleggspoengene med kravet til internasjonal likebehandling.

– Søkere med nordisk vitnemål får sammenlignet fagene sine med de norske, og blir gitt tillleggspoeng deretter. I Norge likebehandler vi søkerne våre, sier Hovtvedt.

I Sverige har det imidlertid blitt bestemt at en slik ordning ville være altfor «administrativt krevende».

Emil Flatø