Studentledere i Oslo, Trondheim og Bergen mener at studentenes rettighetsvern er for dårlig. Nå krever de et eget studentombud.

2010-05-12

– Det siste året har vi hatt saker om trakassering ved Det odontologisk fakultet og laboratoriesikkerheten ved Biologisk institutt som bekrefter at studenter trenger et sterkere vern, sier Mari Helén Varøy, leder i Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo (UiO).

Mens universitetsansatte har fagforeninger å støtte seg til, mangler studentene ved norske universiteter fremdeles klare verneordninger.

– Vi trenger et studentombud, sier Varøy.

–Åpent for tolkning

Studentparlamentet ved UiO har satt i gang en utredning som skal undersøke mulighetene for å opprette en egen studentombud-ordning. Saken kommer opp i universitetets læringsmiljøutvalg i løpet av høsten.

I likhet med Varøy, ser studentlederne i Trondheim og Bergen behovet for en ny ordning som kan sikre at studentens rettigheter blir bedre ivaretatt.

– Det er Studentparlamentet som prøver å fylle denne rollen i dag, men dette krever kompetanse på et helt annet nivå enn de studenttillitsvalgte har mulighet til å tilegne seg på kort tid, sier leder i Studentparlamentet i Bergen, Synnøve Skaar.

Amund Aarvelta, leder ved Studenttinget i Trondheim, synes heller ikke dagens situasjon er tilfredsstillende.

– Det har ikke vært arbeidet for noe lignede ved NTNU. Men vi er opptatt at studentene skal være beskyttet på samme måte som arbeidstakere. Ansatte er mye bedre dekket enn studenter, sier han.
Hovedverneombudet ved UiO Mette Børing, skriver i et leserinnlegg i denne ukens Universitas at hun støtter kravet om et studentombud. Børing tror at flere av de aktuelle konfliktsakene ved universitetet det siste året kunne vært ordnet opp i på en bedre måte ved hjelp av en slik ordning. Problemet er imidlertid at studentene i dag mangler dekning i arbeidsmiljøloven.

– Dere studenter har ikke noe lovverk bak dere som gjør at dere kan gripe inn, sier Børing.

Skaar mener at dette bekrefter at det er store hull i lovverket.

– Vi er en av de eneste gruppene i samfunnet som ikke har noen sikkerhet i loven. Det er åpent for tolkning hvorvidt studenter er omfattet av lovverket eller ikke, sier Skaar.

Lov eller ikke lov

Børing mener derfor at en opprettelse av et studentombud forutsetter en lovendring der studentenes rettigheter klargjøres. Dette er noe studentene selv må ta initiativ til, ifølge Børing.

– Det naturlige ville være at man fremmet et forslag med denne ordningen direkte til departementet og statsråden, foreslår hun.

Men Studentparlamentet ved UiO tror ikke nødvendigvis at en lovendring er veien å gå.

– Vi har fått en sterkere lovgivning de siste årene, men utfordringen her er at det ikke har vært politisk vilje til å gjøre mer. Dette er noe som har vært jobbet for i flere tiår, understreker Varøy.

Universitas skrev første gang om behovet for studentombud i 1948. Dette har vært en langvarig kamp for norske studenter, og det har flere ganger blitt påpekt manglende rettigheter for studenter i arbeidsmiljøloven.

– Man har fått en dreining fra at man ønsket å få det inn i arbeidsmiljøloven, til å forsøke å få det inn i høyskole- og universitets-lovgivningen, fordi man opplevder det som vanskelig å få gjennomslag, fortsetter Varøy.

Børing reagerer med skuffelse på disse opplysningene.

– I så fall er det trist at studentene ikke har vunnet frem i sin sak, svarer hun.

– Betyr dette at studentene må vente på en eventuell lovendring for å oppnå et fullgodt tilbud?

– Nei, ikke så lenge vi snakker om Universitetet i Oslo. Vi har en universitetsdirektør som er veldig opptatt studentene, sier Børing.

Brutte løfter?

Mens hovedverneombudet mener at studentene bør jobbe for lovendringer, etterlyser studentlederne mer handling fra universitetenes side.

– Det er en lang prosess å endre lovverket. Institusjonene har muligheter til å ta tak i dette selv, mener Amund Aarvelta, leder i Studenttinget ved NTNU.

Det samme mener UiO-kollega Varøy.

– Det er ikke sånn at Universitet i Oslo trenger å vente på en lovendring. Da tror jeg sannsynligheten er stor for at det vil gå mange generasjoner før et slikt tilbud er på plass, sier Varøy.

Rektor ved UiO Ole Petter Ottersen tok til orde for egne studentombud ved rektorvalget i 2009. Dette er imidlertid utelatt i universitetets strategiske plan fram mot 2020. Ottersen sier at universitetet vil følge opp saken videre, men at man først vil kartlegge hvor stort behovet er.

– Jeg har ikke skiftet mening i saken. Det har hele tiden vært en forutsetning at det finnes et klart behov og en klar differensiering mellom et ombud og de oppgavene som det etablerte systemet ivaretar, sier Ottesen.

Embret T. Rognerød