; "PRIS OG UTVALG: Kafédirektør Alain Clérambault i SiO tror studentenes utilfredshet skyldes pris og utvalg.<br>ARKIVFOTO: Ketil Blom")
PRIS OG UTVALG: Kafédirektør Alain Clérambault i SiO tror studentenes utilfredshet skyldes pris og utvalg.
ARKIVFOTO: Ketil Blom
Studentkafeene dårligst ut
Kafédriften kommer dårligst i studentenes vurdering av Studentskipnaden i Oslo.
– Pris og bredden i utvalget er nok det utslagsgivende, men vi har ikke mulighet til å ha lavere priser innenfor dagens økonomsike rammer, sier kafédirektør Alain Clérambault.
Studentene er minst fornøyd med Studentkafeene av alle Studentsamskipnaden i Oslos (SiO) tilbud, ifølge samskipnadens egen brukerundersøkelse. Clérambault innrømmer at utvalget i de mindre kafeene ikke er tilfredstillende i dag. Men han mener likevel at det er naturlige grunner til at SiO-studentene ikke er så fornøyde med kafétilbudet.
– Kafeene er en av de virksomhetene som flest studenter bruker, og derfor den flest har en mening om, sier Clérambault, som forteller at kafeer ofte skårer dårlig i slike brukerundersøkelser.
Ønsker å bli bedre
Det er over 40 serveringssteder i Oslo som er tilknyttet SiO. I 2008 fikk én av fire av disse strykkarakter i en brukerundersøkelse spesielt rettet mot Studentkafeene. Og i fjor høst kom det fram at det hadde vært en uvanlig høy prisstigning i kafeene til SiO.
Hovedstyreleder i SiO Fredrik Refsnes er enig i at Studentkafeene har forbedringspotensiale.
– Studentkafeene er et område vi ønsker å bli bedre på, og kafestyret har nå fått en mer detaljert rapport som de kan bruke som et godt styringsverktøy, sier Fredrik Refsnes, hovedstyreleder i SiO.
Jevn tilfredshet
På de aller fleste områder, inkludert informasjon, omdømme og synlighet, kommer imidlertid SiO godt ut av det i sin egen brukerundersøkelse. Som i tidligere år er Studentbarnehagene den tjenesten SiO-studentene er klart mest fornøyde med.
– Dette bekrefter jo bare det vi allerede vet, at de som bruker disse barnehagene er veldig fornøyde, og at vi har veldig gode barnehager, sier Refsnes.
Refsnes trekker frem informasjonsarbeidet til SiO rundt Studenthelsetjenesten og Tannhelsetjenesten som et tiltak som har gitt synlige effeker i undersøkelsen.
– Det er gledelig at vi både gjør det godt på mer overordnede temaer, og at vi ser at målrettede tiltak vi har satt i gang på spesifikke områder har gitt resultater, sier han.
Ikke i mål ennå
Studentene ved Universitetet i Oslo (UiO) har en mer positiv oppfatning av SiO enn de andre institusjonene som er underlagt samskipnaden. Refsnes mener at dette i stor grad handler om hva som finnes av tilbud ved de enkelte institusjonene.
– UiO har et veldig bredt tilbud i forhold til det en del av de andre institusjonene har, sier han.
Over det hele får SiO en score på kundetilfredshetsindeksen på 62 av 100, dette er ett poeng opp fra i fjor. Refsnes sier imidlertid at SiO sitt mål er å nå en kundetilfredshet på 67.
– Vi er godt i gang, men vi vil bli enda bedre.
Hallvard Østtveit BarbogenFakta
- I brukerundersøkelsen for 2010 svarte studenter fra UiO, BI og 7 andre SiO-institusjoner på en rekke spørsmål om Studentsamskipnaden i Oslos (SiO) tilbud.
- Spørsmålene gikk blant annet på studentenes tilfredshet med SiO, hvilke tilbud og tjenester de benytter seg av, og hvor fornøyde de er med disse.
- SiO oppnådde en kundetilfredsindeks på 62, på en skala fra 0 til 100.
- 3645 studenter har besvart brukerundersøkelsen.
Kilde: TNS Gallup, Studentsamskipnaden i Oslo
9 kommentarer
Uten momsfritak for studenter ville prisene være skyhøye. Selv med momsfritak er det dyrt. Ikke rart folk er misfornøyde.
Dersom SiO analyserer rammebetingelsene som Studentkafeène har sammenliknet med konkurrentene i bedriftskantinemarkedet vil de oppdage at det beste de kan gjøre for studentene er å legge ned driften. Kostnadsstrukturen kan deles inn slik; vare-, personal- og andre driftskostnader hvorav dagens fristasjonsordning kun dekker 90 % av sistnevnte. Ingen private aktører vil drive på slike vilkår, og det er på tide å løfte blikket og se hvordan andre markeder og land løser oppgaven med å tilby studentene mat.
Tja, akkurat i denne sammenhengen er jeg ikke enig i "faen ta staten". Jeg mener at staten har en forpliktelse til å sørge for et næringsrikt kosthold for en billig penge for den oppvoksende generasjon studenter. Kall det gjerne folkehelse i litt gammeldags språkdrakt. Slik det er nå tilbys dårlig, ensidig, usmakelig eller middelmådig mat, barneporsjoner til en usmakelig pris.
Synes kvaliteten på maten er svært dårlig. Siden prisen ikke kompenserer for det, er det ikke rart at folk blir misfornøyde. Mange bakerier og salatbarer i Oslo tilbyr mat som er betydelig bedre, men koster kanskje en tier mer enn sio-maten og noen ganger det samme.
Jeg har liten tro på at direktøren for studentkafeene vil få til positive endringer når han vurderer utvalg og priser som det utslagsgivende for studentenes misnøye. Det er først og fremst kvaliteten det skorter på. Hvorfor kan ikke SiO forsøke konkurranseutsetting av kafedriften? En privat aktør vil jo være avhengig av godt salg for å få lønnsomhet, og vil derfor hele tiden måtte justere utvalg, pris og - ikke minst - kvalitet.
Det er en stund siden jeg sluttet å innta mine måltider ved Frederikke/SiO, men en middag koster vel ca. 40 NOK? Maten var elendig tidligere, og har trolig ikke bedret seg. I tillegg kommer små porsjoner.
Sammenliknet med f.eks. Stockholms universitet kommer UiO veldig dårlig ut. I Stockholm har man i praksis et spis-så-mye-du-vil-tilbud med middag og et rikholdig utvalg av salater og fri drikke (inkl. alkoholholdige) til 60 SEK, dvs. litt i underkant av 50 NOK.
Kjære kveldulf hvis du slutta å spise hos sio for lenge siden og kanskje slutta å studere for lenge siden også. Hvorfor henger du da på debattsidene til Universitas? Vi får det vi betaler for hos SiO. Ser ingen rop om høyere priser fra noen.
Mener du at jeg ikke er meningsberettiget pga. jeg ikke er student? Det er mulig du har rett i at man får det man betaler for. Mitt budskap var at dersom man betaler en tikrone mer i vårt naboland, får man et fullverdig måltid av en helt annen verden enn ved UiO/SiO. Kjernen i saken er vel hvor mye man får igjen pr. krone, om man får et næringsrikt og tilfredsstillende måltid.
Studentkafean får pænga fra UiO for å driv kafe. Studentkafean gir pænga til SiO når di går med overskudd. E trur at SiO driv kafean for å få meir pænga fra UiO. Hva om kafean blei drivi av nån som bryr seg om studentan og ikke om pænga?
