På tross av løfter om forbedring er økonomien ytterligere forverret ved NMH.

2010-04-14

– Vi snur alle stener, sier direktør ved NMH Ingeborg Harsten.

På tross av at Musikkhøgskolen satte i gang det Kunnskapsdepartementet (KD) beskriver som «omfattende tiltak for å redusere kostnadene i 2009», endte høyskolen opp med et driftsunderskudd på hele 9,9 millioner kroner etter det foreløpige årsoppgjøret for 2009.

LES OGSÅ: Musikkhøgskolen i krise

Kutt i tilbud og undervisning

Harsten opplyser om at mange av innstramningstiltakene er rettet mot studietilbudet. Det skal bli mindre undervisning, kutt i emner og valgfag, mer bruk av studenter som underviser og mer gruppeundervisning.

Kitty Lossisus studerer utøvende sang ved Musikkhøgskolen. Hun mener økonomirotet ved Musikkhøgskolen er klønete, og at ledelsen nå må gjøre det beste ut av situasjonen.

– Det er bedre om de kutter i antall plasser enn i undervisningen. NMH ligger allerede dårligere an enn en del institusjoner utenfor Norden når det gjelder antall en-til-en-undervisningstimer, sier Lossisus.

LES OGSÅ: Musikkhøgskolen forliser

Ressurskrevende studier

Harsten forteller at studievirksomheten er det mest ressurskrevende ved NMH. Hun mener derfor at det er avgjørende at den drives så effektivt som mulig.

– Vi må produsere flere studiepoeng og utdanne studentene for en billigere penge, sier Harsten.

Eline Sollum Gran i studentutvalget ved NMH opplever at ledelsen ønsker å kutte så lite som mulig i undervisningen. Men hun forteller studentutvalget vil reagere hvis tiltakene går utover studentene.

– Det bør ikke kuttes i undervisningsmengde og vi bør fortsette å få ha like gode lærerer som vi har nå. Men endringene behøver ikke nødvendigvis å være negative. Det er helt greit at studenter underviserer, og det er også greit med mer gruppundervisning, sier Gran.

Høye lønnskostnader

NMH annonserte i fjor at den dårlige økonomiske situasjonen ville få konsekvenser for bemanningssituasjonen, og at de var nødt til å kutte minimum ti årsverk. Likevel økte antall årsverk fra 171 i 2008 til 184 i 2009, ifølge Database for statistikk om høyere utdanning (DBH).

– De faste utgiftene må ned og den største delen av de faste utgiftene er lønnskostander. Da er det det naturlig at NMH ser på bemanningssituasjonen, sier Rolf Larsen, nestleder i KDs Universitets- og høyskoleavdeling.

Harsten mener at tallene fra DBH ikke viser det fullstendige bildet og at det finnes andre måter å regne på. Hun fremhver også at økte lønnskostander er et problem for hele sektoren og ikke bare Musikkhøgskolen.

– Det har vært en systematisk underfinansiering av lønnskostnadene fra myndighetene. Musikkhøgskolen blir ekstra hardt rammet ettersom vi har veldig mye en-til-en-undervisning som krever mange ansatte, sier hun.

Overrasket over rotet

Larsen forteller at resultatet fra årsoppgjøret kom overraskende både på departementet og Musikkhøgskolen selv. KD så det derfor nødvendig å innkalle NMHs ledelse til et ekstra møte i mars i år.
– Når man kommer ut med et slikt resultat, som også er en overraskelse for institusjonen, så betyr det at det er behov for å styrke den økonomiske styringen, sier Larsen

Direktør Harsten tar selvkritikk og er enig med Larsen i at de ikke har hatt full oversikt over økonomien.

– Når det avdekkes at vi ikke har hatt 100 prosent kontroll, så har ikke den økonomiske styringen vært god nok, sier hun.

Mathias Vedeler • Silje Ramstad (foto)