Annonse

annonser i Universitas

– Bruk færre dyr i undervisningen

Internasjonal ekspertgruppe:

En internasjonal ekspertgruppe mener Norges Veterinærhøgskole (NVH) bør redusere bruken av dyr i undervisningen. –Undervisningen vil bli dårligere, mener professor Arnfinn Aulie.

FOTO: Harald Fagerheim Bugge

I KLINIKKEN:Christine Berge sier de ofte husker dyret, men ikke forsøket. Her demonstrerer Berge og Kristin Herstad hvordan en foretar en allmenn helsesjekk på hund. Hunden på bildet er i privat eie, og har ingenting med forsøksdyr å gjøre.
FOTO: Aslak Johannesen

En evalueringsrapport av europeiske veterinærhøgskoler anbefaler NVH å erstatte dyr med alternative metoder i undervisningen.

– Jeg var ganske overrasket over å se at den tradisjonelle praksisen fortsatt brukes i Norge, sier David M. Allman, koordinator for programmet iverksatt av the European Association Establishments for Veterinary Education (EAEVE).

Evalueringen ble foretatt av en internasjonal ekspertgruppe i 2004, og er en del av et europeisk evalueringssystem for å bidra til sammenlignbare veterinærutdanninger innefor EU og EØS–området. Årsaken til at praksisen i Norge overrasker Allman, er at de skandinaviske landene generelt er svært aktive når det gjelder promotering av dyrs velferd. Samtidig understreker han at han ikke vil kritisere praksisen i Norge for hardt.

Reduserer

NVH tar rapporten på alvor. Siden evalueringen ble foretatt i fjor, er dyreforsøkene fjernet fra farmakologiundervisningen, samtidig som antallet forsøk i fysiologien er redusert.

– Vi kommer til å arbeide videre med dette etter innstillingen vi har fått fra komiteen. Hos oss er vi er opptatte av at dyr verken skal lide eller brukes unødig, sier rektor ved NVH, Lars Moe.

– Er det aktuelt å kutte ut brukene av dyr som er avlet for undervisningsformål?

– Hvis vi kan finne andre metoder. Allerede i 2006 tror jeg vi vil se en klar endring.

– Å kutte ut bruken av dyr gjør undervisningen dårligere, mener Arnfinn Aulie, professor i fysiologi, og ansvarlig for bruk av dyr i fysiologiundervisningen.

Han mener dyreforsøk i veterinærutdanningen kan sammenlignes med disseksjon på medisinstudiet: studentene må lære ved bruk av virkelige organer.

– Ut fra pedagogiske hensyn mener vi virkeligheten er annerledes enn virtual reality. Vi har vurdert dataprogrammer, men funnet ut at det er en helt annen situasjon å sitte foran dataskjermen, sier han.

Kostnadene for dataprogrammer er omtrent de samme som ved dyreforsøk forutsatt at man har nødvendig teknisk utstyr.

Tør ikke si fra

Flere veterinærstudenter ønsker seg alternativer til bruk av dyr i undervisningen.

– Det som ofte skjer, er at vi husker dyret, men ikke forsøket. Det er ikke alltid hensikten kommer frem, sier Christine Berge (26), fjerdeårsstudent og medlem av Komiteen for evaluering av bruk av dyr i undervisningen.

Hun mener gode alternativer er film, bruk av modeller og at studentene tester på seg selv. Hennes inntrykk er at en del studenter reagerer på forsøk de utfører på skolen.

– Men de tør ikke si fra, sier kullkamerat Kristin Herstad (23).

Selv har Herstad hatt lyst til å si fra i alle fall en gang, da de brukte rotter i et kuldeforsøk. Berge tror grunnen til at mange studenter ikke sier fra, er at de ikke vet om alternativene til bruk av dyr.

– For eksempel har studentene ikke fått opplysninger om databasen NORINA, sier Berge.

NORINA inneholder 4000 alternativer til bruk av dyr i undervisning og forskning.

Fakta

* Definisjon av forsøksdyr: Dyr som brukes for å vinne kunnskap av biologisk, psykologisk, etologisk, fysikalsk eller kjemisk art, også når dette er et nødvendig ledd i den utdannelsen en institusjon gir.

* Bruken av dyr avlet for undervisningsformål er todelt: Levende dyr brukes til

opplæring i håndtering av dyr. Praksisen er forholdsvis ukontroversiell. Samtidig avlives dyr til øvelser i fysiologi. Det er denne undervisningspraksisen som kritiseres.

* Dyrene som avlives, avles på Forsøksdyravdelingen eller importeres fra andre europeiske land. Dyrene oppbevares på Forsøksdyravdelingen.

* Dyr som brukes til håndteringsopplæring, kan brukes av flere studentgrupper. Etter dette avlives de – og organene doneres til forskning.

* I 2004 ble det blant annet brukt: 30 frosker, fem marsvin, seks rotter, 18 mus, tre sauer i Fysiologi, 60 lakseyngel i Farmakologi samt tolv mus, tolv rotter, fire kaniner og 14 fisk i håndtering av forsøksdyr.

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i nyhet

Rektorretrett gir studentjubel

I vinter forslo Universitetet i Oslo en innstramning som ville bety utkastelse av omkring 4700 studenter. Nå trekker rektor Ole Petter Ottersen forslaget.

Boligekspert advarer studentene:

– Ikke kjøp bolig

Prisøkningen i boligmarkedet vil ikke vare. Studenter kan ende opp som de store boligtaperne.

Her får flest A og B:

Toppkarakterer til trubadurene

Over halvparten av eksamenene på Musikkhøgskolen ble vurdert til A eller B i fjor.

– Daglige spionangrep mot norsk akademia

Etterretningstrusselen mot Norge er høy. Verdensledende forskning gjør norsk akademia til et mål for fremmede makter og mafiaorganisasjoner, mener etterretningsekspert Vegard Valther Hansen.

Slakter SiOs personalpolitikk

Tillitsvalgte i SiO har i tid vært misfornøyde med ledelsen. Nå tar de bladet fra munnet.

Milliardsprekk for veterinærflytting

Flyttingen av Veterinærhøgskolen til Ås vil koste 1,5 milliarder mer enn planlagt. Ikke så mye, mener kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Kjøper forskning for 200 millioner

Norske universiteter og høyskoler punger ut for tilgang til den nyeste forskningen. Samtidig øker kritikken mot tidsskriftsforlag med overskudd i milliardklassen.

Innvandrerne inntar universitetene

Det blir stadig flere innvandrere i høyere utdanning, og spesielt jentene strømmer til universitetene og høgskolene som aldri før. Fra 2007 til 2010 økte antallet med 27 prosent.

Styrer 1 000 000 000 student-kroner

  • For første gang omsetter Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus for mer enn én milliard kroner.
  • Alle virksomhetene unntatt Studentboligene går likevel med underskudd.

UiO-studenter blant landets tregeste

Mindre frafall og raskere fullføring er kunnskapsminister Kristin Halvorsens viktigste mål for høyere utdanning. Blant de dårligste i klassen er Universitetet i Oslo.


Flere saker fra nyhet »