Har plaget Institutt for musikkvitenskap i elleve år.

2010-03-10 In English

– Se på dette! Dette er helt uerstattelig, sier en fortvilet professor i musikkvitenskap Erling Gulbrandsen, idet han viser frem et totalskadet originaldokument fra 1930.

Kontoret hans er dekket i plast for å begrense skadene etter vannlekkasjen fredag formiddag. I gangen utenfor ligger hundretalls av dokumenter som tørkes med hårfønere av oppgitte stipendiater.

Gjentatte lekkasjer

– Lekkasjer har skjedd her så mange ganger, og uansett hvor ofte vi spør Teknisk avdeling om hjelp, skjer det ingenting, sier Guldbransen oppgitt.

Fredag morgen, på vei inn til kontorene sine, ble Guldbransen og medprofessor Hallgjerd Aksnes møtt med bulende takplater dryppende med vann, og deres personlige dokumenter og eiendeler var gjennomvåte. Årsaken skal være at bygningen ikke klarte å holde tilbake den store mengden vann som hadde samlet seg på taket. I løpet av natten gikk mange bøker tapt, et skadeomfang Aksnes sier ikke bare kan måles i kroner og øre.

– Det er dokumenter her som representerer hundrevis av arbeidstimer. Håndskrevne noter og notater som nå er helt ubrukelige. Dette er helt uholdbart, og slik har det vært i årevis, sier Aksnes.

Aksnes er overrasket over det store omfanget av lekkasjen denne gangen.

– Selv om det har skjedd før, kom dette som julaften på kjerringa, sier hun.

– Dekk med plast

Ifølge Guldbransen startet lekkasjene rundt 1999, og har igjennom årene ført til skader verdt flere titusen koner. Første gang rammet vannlekkasjen en professor som spesialiserte seg i russisk musikk, og store deler av hans sjeldne sovjetiske dokumentsamling ble totalskadd. Siden den gang har det vært regelmessige, men mindre lekkasjer som har rammet blant annet kjøkken og sikringsskap.

– Det virker ikke som om det er noen som egentlig vet hva som foregår. Denne gangen har Teknisk avdeling stort sett bedt meg om å dekke bøkene mine med plast og vente til snøen smelter, men det kan gå til langt over påske før det skjer. Inntil det kommer jeg til å basere arbeidet mitt hjemmefra, sier Guldbransen, som også sier han har utvikler allergier på grunn av dårlig luft og arbeidsmiljø.

Teknisk ansvarlig ved instituttet Kyrre Larsen sier derimot at dette er første gang han har hørt om vannlekkasjer.

– Jeg kjenner ikke til problemet, men vi akter å gjøre noe med det. Vi har flere tanker om hva som kan være årsaken, og det skal nok bli ordnet. Men om allergier har oppstått, så tviler jeg sterkt på at det har med vannlekkasjer å gjøre, sier Larsen.

Ikke enkelttilfelle

Vedlikeholdsetterslepet ved Universitetet i Oslo er godt kjent. For to uker siden var det biologibygningen som ble utsatt for store vannlekkasjer. Og forrige onsdag skrev Universitas om Det medisinske fakultet, hvor en fryser med store mengder forskningsmateriale brøt sammen. Dette førte blant annet til tap av vevsprøver fra mennesker, og har hemmet forskningsarbeidet til fakultetets studenter og ansatte.

Professor Guldbransen håper teknisk avdeling denne gangen vil finne frem til en løsning som varer.

– Det hjelper ikke å tørke opp eller male over når vannet fortsetter å komme tilbake gang på gang. Denne gangen håper jeg Teknisk avdeling faktisk finner ut akkurat hvor, når og hvordan dette vannet kommer seg inn.

Ferierende leder for Teknisk avdeling Frode Meinich ønsker derimot ikke å kommentere hendelsene, og sier han ikke har vært klar over noen av dem.

Axel M.K. Hærland • Igor R Nilsen (foto)

Teknisk avdeling er uansvarlige i måten de takler vannlekkasjene ved universitetet, mener Arbeidstilsynet.

2010-03-10

Frode Vatne, ekspert på vannlekkasjer i Arbeidstilsynet, sier hendelser som Universitetet i Oslo (UiO) har opplevd den siste tiden kan få alvorlige konsekvenser for arbeidsmiljøet til de ansatte. – Vann i seg selv er ikke den store faren, men over tid kan det bli muggvekst. Isolasjonsmateriale kan bli angrepet av sopp og mygotoxiner («svampegifter», journ.anm.), og det kan påvirke mennesker sterkt, sier Vatne. Han forteller at muggveksten kan føre til problemer med luftveiene og svekket immunforsvar, og kan i visse dramatiske tilfeller gjøre at en ikke kan forstette å jobbe på arbeidsplassen. At Teknisk avdeling oppfordrer sine ansatte til å dekke over kontoret med plast og vente til snøen smelter, beskriver Vatne som uansvarlig. – Det virker som en måte å feie det under teppet. De trenger å angripe selve årsaken til fukten, og skape trygge forhold til de ansatte. Vatne bekrefter at mugg­soppen som eventuelt oppstod etter storlekkasjen i 1999 kan ha overlevd og «gjenoppstått» etter fredagens hendelse. – Soppsporer kan overleve fryktelig lenge. Slike ting bør ikke undervurderes, sier han.