Deltok ikke i kartlegging av kreftfare i laboriatorier.

2010-03-10

Kreftregisterets rapport «Laboratorie – Prosjektet» som kom ut i februar i år, kartlegger en rekke laboratorier rundt om i landet, deriblant Oslo, Bergen og Trondheim. Rapporten konkluderer med at ansatte og studenter i Norge generelt ikke er mer utsatt for kreftforekomst enn resten av befolkningen. Men UiO er med sine 874 laboratorier ikke medregnet i undersøkelsen.

I rapportens forord kommer det imidlertid frem at universitetsmiljøene i 1999 fikk en forespørsel om å være med på en nasjonal kartlegging av kreftfaren ved forskningslaboratorier ved landets største utdanningsinstitusjoner. Bjørn Hild ved Arbeidsmedisinsk avdeling ved NTNU, var med på å utarbeide forslaget. Han bekrefter overfor Universitas at UiO fikk en slik forespørsel, men at de valgte å ikke delta.

Ville vente

«Allerede i 1999 foreslo Kreftregisteret og Arbeidsmedisinsk avdeling, NTNU en nasjonal undersøkelse av laboratorieansatte som et ledd i vurderingen av en mulig opphopning av krefttilfeller ved Rosenborglaboratoriene. I universitetsmiljøene var imidlertid de ansatte avventende og ville utsette avgjørelsen til resultater fra IARC-rapporten («Laboratorie – Prosjektet»-rapporten baserer seg på denne, red.anm.) forelå,» heter det i rapportens forord.

– Jeg kjenner ikke spesifikke detaljer rundt avgjørelsen, men det er klart at man burde gått inn og kartlagt forholdene tidligere. Spørsmålet er hvorfor UiO ikke gjorde det, særlig i lys av krefttilfellet ved Biologisk institutt i høst, sier Mette Børing, hovedverneombud ved Universitetet i Oslo (UiO).

I forbindelse med en opphopning av arbeidsrelaterte krefttilfeller på Rosenborglaboratoriene ved NTNU i 1999, utlyste Kreftregisteret en generell kartlegging av kreftfare ved landets forskningslaboratorier.

Uforsvarlige forhold førte til kreft

Høsten 2009 stormet det rundt UiO, da en professor ved Biologisk institutt gikk til sak mot universitetet etter å ha mottatt diagnosen uhelbredelig lungekreft. NAV konkluderte med at sykdommen var et resultat av uforsvarlige arbeidsforhold og overeksponering av giftstoffet formalin. Kjemisikkerheten ved Biologisk institutt ved UiO ble også slaktet i en rapport fra Safetec.

Børing mener at «Laboratorie-Prosjektet»-rapporten ikke kan ansees som et helhetlig, representativt bilde over Norges laboratorier ettersom den ikke omfatter UiO.

– Det synes jeg er ille, siden vi er såpass store, sier hun.

– Kunne vært unngått

Nå spekuleres det i om tidlige undersøkelser kunne forebygget dårlige forhold ved flere av landets laboratorier. Medforfatter av rapporten Tom Kristian Grimsrud mener at uforsvarlige arbeidsforhold på laboratoriene kunne vært unngått, dersom tilstandene hadde blitt kartlagt tidligere.

– Det er lett å være etterpåklok og se at en gjennomføring av en undersøkelse i 1999 kanskje kunne avklart forholdene ved Rosenborg på et tidligere tidspunkt. Dette gjelder også for andre laboratorier hvor det har vært uryddige forhold, sier han.

Universitetsdirektør ved UiO Gunn-Elin Bjørneboe forteller at det for øyeblikket foregår en granskning rundt avgjørelsen, samtidig som tallene fra den nylig utgitte rapporten gjennomgås.

– Vi har så langt ikke funnet noe i arkivene, men jobber fortsatt med det. Vi gjennomgår også tallene fra Rosenborgsaken nøye for å ta lærdom, sier Bjørneboe.

Ved den omdiskuterte Rosenborgsaken ved NTNU foreligger det nå søksmål på grunn av yrkesrelaterte dødsfall.

– Saken omhandler to enker med barn, som har mistet sine ektefeller av hematologisk kreft, hvor begge jobbet på laboratoriene på Rosenborg, sier advokaten til de etterlatte Morten Kjerstad Larsen.

– Departementet har fått en siste anledning til å erkjenne erstatningsansvar, hvis ikke går det rettens vei, sier han.

Axel M.K. Hærland