Universitetet i Oslo kutter i vitenskapelige stillinger
Over 100 vitenskapelige stillinger ble fryst i 2009.
– Å fryse disse stillingene svekker Universitetet i Oslo som institusjon. Rektor ved UiO, Ole Petter Ottersen
Vitenskapelige stillinger ved flere prioriterte områder står i dag tomme ved Universitetet i Oslo (UiO).
– Dette er et kjempeproblem for universitetet. Dette fører ikke bare til at undervisningen blir dårligere på kort sikt. Men også på lang sikt vil den manglende rekrutteringen alvorlig svekke fagutviklingen, sier Hege Linné Eriksen, styrerepresentant i Universitetsstyret.
Økende problem
I UiOs foreløpige regnskap for 2009 kan man lese at: «De fleste fakultetene melder om at de i stor grad har reversert tiltak som ble gjennomført i forbindelse med kvalitetsreformen.» Kuttene de siste årene har ført til en drastisk reduksjon i seminarundervisning og veiledning.
– De siste 4 årene har man kuttet antallet time- og hjelpelærere. I 2009 har man også kuttet i forskningskapasiteten, sier Mari O. Mamre, studentrepresentant i Universitetsstyret.
– Jeg er ikke overrasket over at studiepoengproduksjonen ved UiO går nedover, i motsatt retning av hva den gjør ved de andre store universitetene i Norge, sier Mamre
Uviss framtid
– Kvalitetsreformen er ikke fullstendig reversert, men det er klart at en del intensjoner derfra ikke lenger oppfylles, sier UiO-rektor Ole Petter Ottersen.
Ledelsen ved UiO melder om at de ikke har noen prognoser for hvor mange flere vitenskapelige stillinger man eventuelt vil bli nødt til å fryse i 2010, men utviklingen har vært gradvis økende de siste årene, ifølge Ottersen.
– Å fryse disse stillingene svekker Universitetet i Oslo som institusjon. Det vil bli mindre rekruttering, slik at vi ikke får mulighet til å bygge opp den kompetansen vi ønsker, sier han.
Flere administrative stillinger
Selv om UiO har vært nødt til å fryse et betydelig antall vitenskap-elige stillinger, er det blitt opprettet 50 nye tekniske og administrative stillinger i løpet av 2009. Årsaken til dette er økte forvaltningskrav.
Mamre sier at denne veksten er problematisk, og ikke ønsket fra UiO sin side.
– UiO ønsker å effektivisere, og den administrative veksten kan ikke tilskrives UiO. Dette er et resultat av statlige pålegg og økte rapporteringskrav, sier Mamre.
4 kommentarer
Her ser vi sosialistenes politikk i praksis; en utopi. Norge sakker akterut innen forskning og utdanning
Det viktigste må være å få bukt med korrupsjonen og nepotismen. Per i dag skjer alle ansettelser etter nepotismeprinsippet. Hvis vi klarer å komme ned på rundt 20-30 % nepotisme og 70-80 % meritokrati i løpet av noen år har vi kommet langt. Det bør være et prioritert mål for universitetsledelsen. Hvis ansettelsene går ordentlig for seg kan det også i større grad forsvares å bevilge mer av skattebetalernes penger til stillinger ved universitetet.
Tror ikke nepotisme utelukkende har noe med dette saksfeltet å gjøre, men ser problematikken. For UiO sin del er det utstrakt bruk av kallinger, heller enn nepotisme som er problemet, selv om dette ikke er motstridende begreper. Man ser ut hvilken person man vil ha først, og designer utlysning etter personen...men dette viser seg like gjerne å være noen "utenfra" som interne. UiO er slett ikke enestående på dette feltet, bare ta partiene som et eksempel, de ansetter sjelden langt utenfra den indre krets i viktige stillinger.
Det er nok overveiende interne kandidater som tildeles stillinger, også ved UiO:
www.uniforum.uio.no/nyheter/2009/12/hf-svak-pa-internasjonal-rekruttering.html
Det er riktignok ikke BARE UiO som har dette problemet, men det bare understreker hvilket alvorlig samfunnsproblem denne form for korrupsjon/nepotisme er.















