; "LOVER INGENTING: –Jeg jobber alltid for større grunnbevilgninger. Arbeidsutvalget har kommet med mange gode begrunnelser som jeg kan ta med meg videre i det arbeidet, sier Aasland. Men hun lover ingen økning i andelen frie midler.")
LOVER INGENTING: –Jeg jobber alltid for større grunnbevilgninger. Arbeidsutvalget har kommet med mange gode begrunnelser som jeg kan ta med meg videre i det arbeidet, sier Aasland. Men hun lover ingen økning i andelen frie midler.
FOTO: Brian Olguin
Sektoren mener regjeringen detaljstyrer høyere utdanning
Men Tora Aasland vil ikke love flere frie midler.
In English– Når en så stor del av pengene er øremerkede, gjør det at handlingsrommmet er mer eller mindre borte. Det gjør at sektoren mister evnen til å være innovativ. Da blir de fort fabrikker i stedet for utdanningsinstitusjoner, sier Svein Harberg (Høyre), stortingsrepresentant for i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.
Han mener at universitets- og høgskolesektoren lenge har vært bekymret for detaljstyring fra departementet, og at det i så måte ikke er noe nytt som har kommet frem.
Ikke øremerkede penger
På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet ble en gruppe nedsatt for å vurdere handlingsrommet til utdanningsinstitusjonene i Norge. Torsdag forrige uke la de fram sin sluttrapport. Rapporten legger frem en rekke anbefalinger for øke handlingsrommet til utdanningssektoren. Anbefalingene, som de fleste innen sektoren legger vekt på, dreier seg om detaljstyring. Øremerkede midler binder institusjonene til å bruke for mye av basisbevilgningen til å følge opp de pålagte prosjektene, skrives det.
– Handlingsrommet må økes ved å styrke basisbevilgningen. Ved større handlingsrom vil også arbeidsbetingelsene for de vitenskapelig ansatte forbedres. Det vil gi bedre økonomi og tid til forskning. Det vil resultere i bedre forskning som også vil gi studentene bedre undervisning, sier Bjarne Hodne, leder i Forskerforbundet.
Lover ingenting
Men på tross av rapportens klare tale kan ikke Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland love at det blir mindre av de øremerkede midlene i tiden fremover.
– Det aller viktigste formålet med øremerkingen i 2009 og 2010 har vært å møte utfordringene med nye studieplasser. Om det vil bli færre øremerkede midler fremover, er et budsjettspørsmål, sier Aasland.
Regjeringen tar likevel, ifølge Aasland, ansvaret for andre anbefalninger i rapporten. Blant annet ønsker de å få ned bruk av midlertidige ansettelser og lette på kravene om rapportering.
– Komiske uttalelser fra Aasland
Det har lenge vært stor uenighet mellom Kunnskapsdepartementet og utdanningsinstitusjonene om hvor trangt sektoren har det økonomisk. Aasland mener at man gjennom rapporten har kommet nærmere en felles forståelse.
– Arbeidsgruppen erkjenner at det har kommet betydelig med midler til sektoren de siste årene. Det har vi ikke hørt før, sier Aasland.
Men økningen som Aasland peker på, er betyr ikke at det er en reell vekst til sektoren, mener Mari Mamre, studentrepresentant i universitetsstyret ved Universitet i Oslo (UiO).
– Jeg synes det er veldig morsomt at Tora Aasland klarer å ta denne rapporten som en seier for at det har vært en vekst i midler når de mottar en så knusende rapport om egen politikk. Det har vært en realvekst i totale midler, men det er mye som skjuler seg bak disse tallene. Blant annet fører øremerkede midler og krav om rapportering til økte kostnader for lærestedene, sier Mamre.
– Anbefalingene holder ikke
De neste tre årene er det ventet hele 33 000 nye studenter til utdanningsinstitusjonene i Norge. Flere tusen nye studieplasser vil sterkt begrense det økonomiske handlingsrommet, forteller rapporten. Leder i Norsk Studentunion Anne Karine Nymoen mener det er problematisk.
– Vi er opptatt av å sikre forskningsbasert undervisning. Og det skal det ikke lempes på, noe utvalget har slått fast. Derfor anbefaler utvalget å fullfinansiere studieplassene de to første årene. Men hvis man skal klare å ta i mot alle de nye studentene, så holder ikke anbefalningene fra utvalget, sier Nymoen.
Kan gå ut over forskningen
Nestleder i Norsk Tjenestemannslag Anita Solhaug er bekymret for at et stort antall studenter vil gå ut over forskningen. Hun mener at det allerede er for mange studenter ved flere av utdanningsinstitusjonene.
– Universitetene får penger for avlagte studiepoeng, og de har derfor tatt opp for mange studenter. Og ettersom det skal være forskningsbasert undervisning, kommer de ansatte da i et tidspress som går utover forskningen, sier Solhaug.
Mathias Vedeler • Brian Olguin (foto)Fakta
- Utvalget skulle finne tiltak som kan øke handlingsrommet til utdannings- institusjonene.
- Utvalget besto av en rekke kjente ledere innen utdanningssektoren og ble ledet av president i Teknisk-naturvitenskapelig forening Marianne Harg.
- «Balansen mellom nasjonale politiske prioriteringer og handlingsfrihet for institusjonene ved bruk av egeninnsats og andre ressurser», var et av syv spørsmål som utvalget skulle vurdere.
- Utvalget hadde ikke mandat til å be om mer penger fra Kunnskaps- departementet, men var nødt til å finne tiltak som kan iverksettes innenfor dagens ramme.
- Rapporten inneholder 60 anbefalninger hvorav 25 var til Kunnskaps- departementet, 18 til utdannings- institusjonene og resten til departementet og institusjonene samlet.
