Den uakademiske oppførselen fra enkelte av kranglefantene på HF-fakultetet, IAKH og Institutt for medier og kommunikasjon (som tydeligvis mener veldig mye om denne saken av ikke helt opplagte grunner) i særdeleshet, fortjener ikke annet enn et skuldertrekk. Johannessen overdriver sin egen betydning. Om 15 av Forskerforbundets mer enn 17 000 medlemmer melder seg ut på grunn av dette er det en dråpe i havet. Trolig ville langt flere meldt seg ut om Forskerforbundet ikke hadde støttet en professor som ble utsatt for trakassering fra ledelsen og usaklig oppsigelse i strid med politiske garantier om at stillingsvernet for professorer SKAL være det samme som før 1990. Dette er en sak om ytringsfrihet og akademisk frihet. Det er entydig slått fast av alle fagpersoner som har uttalt seg om saken. Johannessen er ingen fagperson, han har ingen kompetanse innen arbeidsrett, ytringsfrihet eller annet relevant fag. Jeg synes det er merkelig at Universitas gir spalteplass til en hevngjerrig kollega som bare driver sjikanering av Nedkvitne og slett ikke argumenterer på en faglig seriøs måte.

Å hevde at saken ikke handler om akademisk frihet, når det motsatte er slått fast av alle som er noe innen norsk juss, blir som å hevde at jorden er flat. Det er noen som mener at jorden er flat også (Flat Earth Society), men det er ikke et synspunkt som fortjener å bli tatt seriøst i en akademisk sammenheng. Den slags rant tror jeg ikke det er verdt å bruke tid på - kasta och radera. I mellomtiden får vi andre diskutere hvordan vi kan forsvare den akademiske friheten i Norge og ved UiO spesielt. Ved neste rektorvalg må akademisk frihet stå sentralt.

Dette var gode nyheter for alle som vil akademia vel, og som derfor mener det er på tide at vi får luftet ut litt i korridorene. En frisk rettssak kan - dersom Nedkvitnes nye advokat holder mål - fungere som en frisk stormvind som blåser den råtne frukten ned fra treet.

Intet er bedre enn at hver sten blir snudd og vendt i denne saken. Da kommer all råttenskapen fram. Kanskje blir det letter å puste etter denne rettssaken - kanskje til og med uansett utfall.

I Aftenpostens leder 21. februar 2010 står det forøvrig at saken "utvilsomt" reiser "viktige, prinsipielle spørsmål knyttet til akademisk frihet", så dette er det både det synspunktet som alle fagpersoner er enige om og det synspunktet som har universell oppslutning i samfunnet.

Enig med Kveldulf. Og frukten er så råtten at det skal egentlig ikke mye til før den ramler ned. Universitetet i Oslo er uten tvil den mest korrupte og gjennområtne statsinstitusjon som finnes i Norge (UoH-sektoren er generelt en veldig råtten og korrupt sektor, men UiO er verstingen i Norge). Ansettelser skjer alltid etter nepotismeprinsippet eller som vennetjenester i beste fall, personer valgt til administrative verv bruker dem til å favorisere seg selv etc. etc. I tillegg kommer korrupsjonen i Forskningsrådet der folk sitter og deler ut skattebetalernes penger til seg selv(!). Dette er noe alle innenfor akademia vet, men som folk utenfor har vanskelig for å forestille seg. De vil bli sjokkert når råttenskapen kommer frem i lyset. For å si det med Mette Børing: Det er veldig flott at vi har fått en sånn sak.

Vel talt, Akademiker! Bedre kan det ikke sies.

Når ledelsen ved Historisk institutt/IAKH, og deres håndlangere på samme institutt og på Institutt for medier og kommunikasjon (som ved bestyrer o.a. engasjerer seg sterkt i saken mot Nedkvitne), er så sinte på Nedkvitne, er det selvsagt fordi kritikken hans når det gjelder favorisering og maktmisbruk treffer veldig godt og har adskillig substans. Personlig er jeg både født, oppvokst og bosatt på vestkanten, men om Nedkvitne hadde påpekt dette ville jeg ikke ansett det som særlig krenkende beskyldning som jeg ville tatt meg fryktelig nær av og begynte å gråte (krokodilletårer). Egentlig er det en helt legitim sosiodemografisk observasjon av den typen som kollegene ved SV-fakultet bedriver stadigvekk (og som også er helt legitimt for en historiker), i verste fall var argumentet lite relevant i sammenhengen, og åpenbart bare noe som brukes som påskudd for en avskjedssak på grunn av at andre deler av Nedkvitnes kritikk rammer langt sterkere.

Jeg har også vanskelig for å se at Nedkvitnes uttalelser kan tolkes som grovt krenkende av godt voksne personer. Det kan virke som om mange er ekstremt hårsåre, hvilket er "forbudt" når man sitter i en lederposisjon.

Når det gjelder Nedkvitnes kritikk av "vestkantklikk" osv, er i alle fall min erfaring at det er oppkomlingene (vakthundene fra småborgerskapet) som er problemet. Dette kan fort bli et irritasjonsmoment når de som poserer som eliter, ikke har en tilsvarende substans. Man forventer ofte et samsvar mellom ethos og vektklasse som ikke er der. Når det meritokratiske grunnprinsippet ikke er der mer, forsvinner også mye av respekten.

For min del ville nesten et like logisk utfall av denne saken bli en sak MOT UiO, fremmet av alle som har fått sitt arbeidsmiljø forsuret i flere år. Skal vedde på at mange av dem også er medlemmer av Forskerforbundet

Er det ikke på tide at kveldulf og akademiker gir seg nå? Teppebombing av kommentarer til alle artikler som på en eller annen måte nevner nedkvitne. Vi har skjønt det, dere er uenige i alt og alle bortsett fra dere selv. Skriv et leserinnlegg i avisen under fullt navn så kanskje vi nesten kan ta deg/dere på alvor...

Er det ikke heller på tide at dere på Institutt for medier og kommunikasjon gir dere? Jeg er ikke uenig med alt og alle, tvert imot konstaterer jeg at de fleste innen akademia er enige med meg i at angrep på den akademiske friheten må avvises. Bl.a. et enstemmig hovedstyre i Forskerforbundet (til stor forargelse for deg tipper jeg) og et enstemmig juridisk fagmiljø i Norge, samt en drøss med andre tunge fagpersoner i ulike andre fag. Dere på Institutt for medier og kommunikasjon får skrive leserinnlegg under fullt navn selv, i stedet for å skrive anonyme anti-Nedkvitne-kommentarer her i Universitas. Dere burde kanskje forklare hvorfor det er så viktig for Institutt for medier og kommunikasjon å bli kvitt Nedkvitne.

Dersom man velger seg et pretensiøst nettalias som skal gi inntrykk av at en er en fagperson med vitenskaplig ballast, bør en ikke gjøre elementære regnefeil.

De fem brevskriverne kan umulig utgjøre "et enstemmig juridisk fagmiljø". Det er ca 30 forskere på arbeidsrett i Norge, og prof. Jakhelln er en av dem, dvs. er han 3,33 % av fagmiljøet. De fire forskerne utgjør totalt 1,3 % av de ca 300 juridiske forskerne i landet, og totalt sett er de fem brevskriverne 0,02% av alle de ca 23 000 juristene i Norge. (Da har jeg holdt utenfor 5 000 jusstudenter.)

Skulle en bruke "Akademiker"s logikk ( 0,02 % = flertall) ville det bety at Norsk Kommunistisk Parti er vårt nye - og eneste - regjeringsparti siden de oppnådde 700 av 3,5 mill stemmer i valget i fjor. (Hva dette betyr for Norsk republikansk allianse, som fikk 54 stemmer, kan en lure på, men med nevnte logikk vil vel det bety at hele verden er for deres syn.)

VDK forveksler pedanteri med lærdom og vitenskapelighet. Det er naturligvis ikke slik at alle de ca. 23.000 juristene i Norge er i samme vektklasse. Det Jakhelln eller Fleischer sier blir vanligvis tillagt større vekt enn om en jusstudent skulle uttalt seg. Retorikkens verden er veldig udemokratisk i så måte: det tar lang tid å opparbeide seg nok ethos til å komme opp i den vektklassen.

Jan Fridthjof Bernt, Anne Robberstad, Henning Jakhelln, Olav Torvund, Ketil Lund, Anine Kierulf er blant de som har uttalt seg om at denne saken er betenkelig og må ankes. Alle er tunge personer innen norsk jus, tildels de tyngste fagpersonene på sine felt. Jeg har ikke sett NOEN tunge jurister uttale seg i motsatt retning. Dvs. at alle personer som er noe innen norsk juss er enige om at dette er en ytterst betenkelig sak som handler om akademisk frihet og som må ankes. Det er ikke sånn innen akademia at man driver med prosentregning av hvor stor andel av det totale antallet jurister Henning Jakhelln utgjør. Det er helt irrelevant. Jakhelln er den desidert tyngste fagperson i arbeidsrett, det han sier veier uendelig mye tyngre enn hva en tilfeldig annen ikke-akademisk jurist måtte mene.

les: "alle personer som er noe innen norsk juss, og som mener noe offentlig om saken..."

www.klassekampen.no/artikler/kommentarer/57187/article/item/null

"VDK forveksler pedanteri med lærdom og vitenskapelighet. "

Når ble det uvitenskapelig å være nøyaktig? Hva salgs del av vitenskaplig teori er det som begrunner at unøyaktighet er det samme som lærdom? Det er i så tilfelle litt av et paradigmeskifte, og noen burde snarest fortelle biologiprof. Kristian Gundersen, en av de fremste Nedkvitne-støttespillerne, at hans syn på akkumulert og etterprøvbar kunnskap er foreldet.

morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20100115/ODEBATT/701159885

Å tillegge de som roper høyest å være representative, er en statistisk feilslutning. Det beste eksempelet på at dette er feil metodikk, er innvandringsspørsmål, som målt statistisk mer korrekt (representativt utvalg, folk som har telefon og ikke telefon, 50 % kvinner, riktig andel nordlendinger osv.) viser et ganske sammensatt syn på innvandring. Men i TV2s debattprogrammer med ring-inn/SMS-inn-spørsmål blir det alltid et ganske klart, ofte negativt syn. Grunnen til dette er at det er de engasjerte som sender inn sine svar, mens de som ikke har så sterke meninger, holder seg rolig. Derfor trenger en ikke tillegge disse så mye vekt.

Apropos tyngde i arbeidsrett. H. Jakhelln er en av disse, men det finnes flere. Er det ikke litt merkelig at andre nestorer i faget, som Jan Dege, Helga Aune, Stein Evju, Jan Fougner, Therese Smith Ulseth eller Lars Holo ikke har giddet å underskive eller støtte brevet? Slikt bør en akademiker med kritisk sans tenke.

Jus handler i svært liten grad om statistikk. Statistikk er irrelevant. Det som betyr noe er faglighet/faglig tyngde. Når alle tunge fagpersoner innen norsk jus som har ment noe offentlig har vært enige i denne saken har det en grunn. Å sammenligne den faglige vurderingen til en professor i faget med innringningsprogram er absurd.

Nei, jeg synes ikke det er merkelig at ikke samtlige juridiske forskere har engasjert seg i saken. Saken er viktig, men personers prioriteringer varierer, og når såpass mange tunge fagfolk innen de mest relevante disiplinene (arbeidsrett, ytringsfrihet osv.) allerede har gått ut og ropt varsko så har det juridiske fagmiljøet allerede gjort jobben sin på mange måter. Det blir unødvendig for de andre du nevner å gå offentlig ut hvis de er enige med Bernt, Jakhelln, Robberstad, Kierulf, Lund & co.

For å utdype kort: De som sendte brevet til Forskerforbundet har også begrunnet synspunktene sine individuelt. Dette er ikke en underskriftsliste, men en faglig begrunnet henvendelse fra noen fagpersoner som har satt seg inn i saken og er rede til å utdype synspunktene sine. For å sette navnet sitt på brevet måtte man rimeligvis brukt noe tid på å sette seg inn i saken. Det ville vært helt unødvendig dobbeltarbeid at ALLE som jobber ved Juridisk fakultet gjør dette, og jeg tviler på at man har spurt alle. Brevskriverne har kompetanse innen ulike fagområder som er relevante, fra arbeidsrett til ytringsfrihet. Brevet kan sammenlignes med en juridisk betenkning - da får man normalt én tung fagperson til å uttale seg, man driver ikke med statistikk over hva "jurister flest" mener og det er ingen som klager fordi man ikke har spurt alle som forsker i faget heller. Hele idéen er totalt fremmed for den vitenskapelige tradisjonen innen rettsvitenskap.

"Akademiker" gjør nok en feilslutning her.

Det kan være flere grunner til at en ikke sier noe i debatten. En kan være at en ikke vil utsette seg for det sosiale presset det er å snakke mot kolleger som føler veldig mye i denne saken. Vi ser jo det, når folk som den såkalte "Akademiker" sammenligner uenighet som å tro på flat jord-teoriene.

En annen forklaring er at brevskriverne ikke har lagt frem brevet for kolleger de vet kan være uenige, siden brevskriverne vet de er med moderate. Det er da i det minste litt rart at av 150 forskere i jus ved UiO, så er det bare fire som har fått delta?

Dette er hypoteser, som vi ikke vet om er sanne. Men de er i alle fall like sannsynlige som at de tause forskerne er enige i de som snakker ut.

Men den største brøleren gjør "Akademiker" når hun hevder utredninger er nøytrale. Det er det plenty med eksempler på ikke stemmer.

• Aker RGI kranglet med regjeringen. Begge satt på juridiske utredninger fra anerkjente advokatfirmaer, men utredningene konkluderte vidt forskjellig. Ikke en eneste jurist var forundret, siden de visste at det er vanlig - en "inretter" seg etter hva klienten vil ha. Og i en så upresis disiplin som jus er det godt mulig å gjøre det.
• Regjeringen trodde den hadde en god sak om tilbakebetaling av rederiskatt. Der hadde toppjuristene i bla. lovavdelingen kommet med sine utredninger om tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven. Den var ikke Høyesterett enig i.
• I USA mente styresmaktene at de kunne iverksette forsterkede avhørsmetoder som waterboarding og søvnforstyrrelser. Grunnen: Justisdept.ets jurister utredet saken og mente det ikke var omfattet av internasjonale regler som forbyr tortur.

Jeg tror derfor at folk som stoler for mye på utredninger, ofte gitt med et politisk eller annet mål for øye, kan få seg en overraskelse når saken havner i de som er mer nøytrale organer med habile fagfolk uten bindinger: domstolene. Og i denne omgangen vant UiO. Og det tror jeg de vil gjøre også i de neste rundene.

Et apropos til Kvedulfs utsagn om at retorikken ikke er demokratisk. er det ikke et tankekors at etter at vi har diskutert legfolks rett til å delta i juryene for å representere folkeviljen, så går legdommerne i oppsigelsessaken hen og gir UiO rett. Så hva mener dere: bør ekspertene herske alene, eller bør legfolk ha et ord med i laget?

Jeg har problemer med å få tak i relevansen i VDK's budskap i denne debatten.

Det er ikke uvitenskapelig å være nøyaktig, men det kan være irrelevant. Det kan også være uvitenskapelig ikke å være klar over nøyaktighetens begrensninger. Bare spør Heisenberg.

Når det gjelder sammenligningen med Aker RGI og regjeringens bruk av utredninger fra advokatfirmaer er den søkt. De som har henvendt seg til Forskerforbundet er ikke noe advokatfirma, men tunge forskere i faget. De har ingen egeninteresser i saken og er ikke betalt av noen. Det uttaler bare det de mener er faglig riktig. Det som en gruppe jusprofessorer mener på eget initiativ og rent faglig grunnlag veier langt tyngre enn advokatfirma-utredninger (som alle selvsagt vet er partsinnlegg).

Du må gjerne tro at de makthungrige byråkratene i UiO vinner, men i såfall er du uenig med flere ledende jurister som har tro på en mer prinsipiell behandling i høyere instanser (se denne artikkelen: "Jakhelln og flere andre jurister har tro på en mer prinsipiell behandling i høyere instanser."). En ung og uerfaren dommer i tingretten blir lett overkjørt av erfarne folk fra Regjeringsadvokaten. Dommere i høyere instanser kjøper ikke regjeringsadvokatens argumenter like lett, og jeg kan forsikre deg at det gjør inntrykk, også på domstoler (slik det gjorde på Forskerforbundet), når det juridiske fagmiljøet ved universitetet går ut på denne måten (de fleste reaksjonene kom først etter tingrettsdommen). En dommer i neste runde vil nok tenke seg grundig om før han evt. legger ut med nestorene i faget.

Hvis du tror domstoler er "nøytrale organer med habile fagfolk uten bindinger" vil du nok forøvrig få deg mang en overraskelse. Du vil bli overrasket over hvor mange bindinger det er.

(I denne saken er det selvsagt et moment at den rent faglige vurderingen av tingrettsdommen har vært knusende: Den er rett og slett faglig svak/dårlig juridisk håndverk i følge ledende fagfolk. Ingen dommer ønsker å bli oppfattet som en dårlig jurist, og derfor vil kommende dommere i denne saken være mer forsiktige)

Jeg må forøvrig si at den nesten totale mangelen på prinsipiell tenkning og vitenskapelig integritet ved HF-fakultet som denne saken har avdekket, har sjokkert meg som ikke-humanist. Det er noe som er alvorlig galt med HF-fakultetet når et kobbel av professorer anført av den administrative ledelsen opptrer som en mobbegjeng i skolegården uten noen tanke for de videre konsekvensene av deres handlinger for universitetet som institusjon. HF-fakultetets opptreden er et anslag mot hele universitetet (og også andre ansattes stillingsvern og akademiske frihet, herunder muligheten for meningsutveksling ved universitetet), og det er derfor fagfolk fra andre fakulteter føler behov for å involvere seg i saken.

"I innlegget sitt analyserte jussprofessor Jan Fridtjof Bernt Tingrettens dom mot Arnved Nedkvitne punkt for punkt og konkluderte med at det var heilt umogleg frå ein akademisk ståstad å lata denne dommen bli ståande. Difor har han også rådd til at dommen blir anka, noko Forskarforbundet vedtok å gjera den 18. februar."

"Viss denne dommen blir ståande, vil mange akademikarar ikkje tora å delta i kritiske debattar internt på universitetet, fordi det då vil bli tolka som at dei ikkje er lojale mot arbeidsplassen sin, meinte jussprofessor Jan Fridtjof Bernt."

Uniforum: - Er UiO ei eiga akademisk stamme?

Jeg synes forresten det er bra at de 15 personene (av 17 000) som er motstandere av akademisk frihet melder seg ut av Forskerforbundet. Sånne holdninger vil vi jammen ikke ha i et forbund som skal forsvare forskeres interesser! Så det vil jeg kalle en lykkelig skilsmisse.

Gustav: "For min del ville nesten et like logisk utfall av denne saken bli en sak MOT UiO"

Gustav: Dette er en sak mot UiO. Det er Nedkvitne som saksøker UiO. UiO er saksøkt og ble frifunnet i tingretten, men blir trolig dømt for usaklig oppsigelse i lagmannsretten eller Høyesterett.

"[D]et er bra at de 15 personene (av 17 000) som er motstandere av akademisk frihet melder seg ut av Forskerforbundet" skriver "Akademiker". Og begår dermed nok en intelektuell brøler. De utmeldte sa at de meldte seg ut fordi forbundet ikke brydde seg om arbeidsmiljøet deres - de svarte ikke på brevet engang. Men i "Akademikers" ører blir dette "er motstandere av akademisk frihet". Det er en basal feilslutning, logisk og retorisk, og viser med tydelighet at denne debattanten ikke kan ha fnugg av akademisk ballast. Min faglige vurdering er at "Akademiker" ved sitt alias bryter markedsføringsloven generalklausul i mfl § 2, om forbud mot villedende reklame og markedsføring.

Så skriver denne lovbrytende, tasteglade u-akademiske dillettanten at dommerne blir påvirket av forskerne. Det stemmer noen ganger, men oftest gjør det ikke det. Det har vi bevis på.

For eksempel mente toneangivende forskere i familierett at det ikke var anledning å regne kvinners hjemmearbeid som inntekt i et skillsmisseoppgjør, men det kjønnsdiskriminerende synet hørte ikke Høyesterett på i den berømte husmordommen. Forskerne mente og at det ikke var anledning for sinnsyke til å anke dommer selv, men heller ikke da hørte de på ekspertene.

Dette skjer ikke bare med juridiske dillettanter. Også nestorene blir av og til satt på plass. Etter krigen mente for eksempel Johs. Andenæs, landets ypperste jusprofessor i strafferett de siste hundre årene, at grunnloven forbud mot tilbakevirkning beskyttet tyskere som torturerte nordmenn før det ble forbudt og straffbart med døden. Men det hørte ikke Høyesterett på, og sa at siden tortur var brudd på folkeretten, kunne den domfelte skytes, ikke bare straffes for legemsbeskadigelse. (Klinge-saken).

Sånn kan jeg fortsette med å finne ekemspel på eksempel der ekspertene har talt, men rettsvesenet har sagt det stikk motsatte. Ikke at jeg tror debattantene her inne vil bry seg om å få fakta i veien for (feil-)oppfatningene sine.

Moralen er: ikke tro at den første juristen en treffer har sannheten, bare fordi han eller hun sier det du vil høre. Det har - som vist - ikke alltid slått til. Å undrerslå det, er sikkert en fin debatteknikk, men akademisk eller særlig prinsipielt er det ikke.

Hei,

du trenger ikke belære oss med førsteavdelingspensum. Takk.

Min faglige vurdering av deg er: LOL.

Hallo

Et rask søk på jus.uio.no avslører at "Akademiker" nok en gang roter med fakta, eller bevisst feilinformerer oss. Jepp - "Akademiker" lyver.

Rettskildelære er på fjerde avdeling, og det samme er straffeprosess. Konstitusjonell rett er heller ikke på første avdeling, men andre. Tsk tsk tsk - en "akademiker" som ikke greier å skille tallene fire, to og en. Tragisk for enhver som er kommet lengre enn førskolen. Så joda, her må enhver med sans for akademisk kunnskap belære deg der det åpenbart trengs slik at du i det minste kan få noen av påstandene dine rettet. For min faglige vurdering er: det er åpenbart høyst nødvendig.

Hva er så VDKs fag, om jeg tør spørre? Hans innlegg her er i alle fall umusikalske og har intet med temaet for debatten å gjøre.

Siden Kvedulf synes det ikke er så viktig med presisjon, har VDK ikke tenkt å oppgi det. En kan godt si at det har noe med kunnskap å gjøre. Sic transit Heisenberg!

Litt mer gratis galle til deg, Kvedulf: Du syntes presisjon og fakta ikke har noe med debatten å gjøre, men at det er fullstendig "musikalsk" at Nedkvitne drar inn betraktninger om bostedet eller slektskapet til kollegene sine har du ikke reagert på? Du er en inkonsekvent, dobbeltmoralistisk debattant om du seriøst mener det du skriver nå, Kveddie!

Debattanter som mener Nedkvinteprinsippet - anyting goes, så lenge det er en forskningsdebatt - burde selv sette pris på en frisk debatt, selv når det går mot dem.

Du legger ord i munnen på dine "opponenter" og gjengir deres meningsytringer på en upresis måte. Ditt eget jungelrop om mer presisjon blir upresist så lenge presiseringene forblir irrelevante. Du påberoper deg en faglig autoritet du fradømmer andre, uten å oppgi hva den i så fall måtte være.

Kvedult: Faglig autoritet må fortjenes, jfr ditt eget innlegg om at retorikken ikke er demokratisk. Dere bør da tenke på at helten deres er professor i historie. Likevel kom han med betraktninger om slektskap og bosted som forklaringer på hvorfor verden og instituttet gikk ham imot. Forlangte dere at han skulle opplyse om han ikke hadde sosiologisk eller samfunnsgeografisk kompetanse? Nope. Heller ingen av dere to tullebukkene har oppgitt fag.

Så tilbake til det fordømte utgangspunktet: den manglende logikken i innleggende deres: Hvorfor er det ingen av dere som kan forklare hvordan dere klarer å si 1) det er mye korrupsjon og nepotisme ved UiO, og 2)det gjelder ikke de juristene som er enige med oss? Her har dere enten tatt feil på punkt en eller punkt to, eller dere må sette inn en logisk bro mellom disse. Hittil er det jo bare at juristene er tunge. Men også tunge fagfolk ville sparke helten deres. Her er det altså mer ad hock-argumentasjon enn stringent logikk som preger innleggende deres. Og det bør enhver akademiker, uansett fagbakgrunn, reagere på med streng fordømmelse. Vitenskaplig er det ett grunnleggende prinsipp at den mest sannsynlige løsningen er den som er den som har færrest antagelser, er den enkleste i utforming, og som forklarer mest. Det kaller, som dere sikkert vet, Ockhams barberblad. Skal dere forklare forskjeller mellom korrupte HF-ere og fornuftige JUR-folk, uten å vise til logiske beviser for at jurister har oftere rett enn humanister, er dere på tynn is.

Nedkvitnes ethos - som han har opparbeidet seg gjennom mange tiårs forskning og internasjonale publikasjoner - er rent faglig sett upåvirket av at han ikke lenger har professorstatus. Historikere (hvis fag i seg selv innebærer tverrfaglighet) arbeider ofte med sosiologiske og andre samfunnsvitenskapelige problemstillinger. Ved UiO kan man fortsatt høre historikere mene at historiefaget hører hjemme på SV-fakultetet fremfor HF-fakultetet.

Min støtte til Nedkvitne er uavhengig av om jeg er enig eller uenig i Nedkvitnes påstander om "Vestkantklikk" osv. Om han skulle mangle samfunnsgeografisk formalkompetanse, kan han likevel besitte realkompetanse på feltet. Det kan ikke jeg ta stilling til.

Påstanden om at det er mye korrupsjon og nepotisme ved UiO er en empirisk observasjon som mange har gjort innenfor systemet. Ingen har påberopt seg vitenskapelig autoritet i den forbindelse. Vi rapporterer bare våre observasjoner. Observasjonenes detaljrikdom og omfang tyder på at de beskriver fragmenter av en større virkelighet som mange kjenner seg igjen i.

Du ser ut til å falle for fristelsen til å begå den såkalte "continuum fallacy":

A: Det er mye snø på Hardangervidda B: Hva så? Det er snø i Afrika også (Kilimanjaro). Ergo: Afrika er ikke vesensforskjellig fra Hardangervidda.

Selv om mange mener at UiO-systemet preges av korrupsjon og nepotisme, betyr ikke det at ALLE som jobber ved UiO eller andre norske universiteter er korrupte og nepotistiske. Det finnes hvite elger, det finnes sebraer uten striper osv.

Kan vi nå fortsette denne diskusjonen uten å bli distrahert med ex.phil-tematikk?

Kveldulf, jeg tror ikke det er noen vits å bruke tid på et troll som denne "Kvegelse". At han føler behov for å belære oss om førsteavdelingspensum på jussen à la Husmordommen er i grunnen bare latterlig. Og at han tror at man ikke lærer noe rettskildelære før 4. avdeling er komisk og viser at han hvertfall ikke er jurist. Hvertfall jeg trenger ikke å søke på nettet for å vite det - jeg kunne masse om rettskildelære før 4. avd. Enig i at det blir trettende å få ex. phil.-forelesninger servert av Kvegelse her på Universitas, som helt klart bygger på en svært dårlig forståelse av det samme pensum uansett.

En bør ikke slippe å forsvare seg mot påstander om manglende logikk ved å hevde at ex.phil.-tematikk er å "bli distrahert"! Er det noe ex.phil.s plassering viser, så er det jo at det er ganske grunnleggende!!

En av de grunnleggende læresetningene i alle vitenskaper er at skal noe kalles vitenskapelig, så må det kunne etterprøves. Det kan du ikke, siden ingen administrativ ansatt eller forskerleder er dømt for korrupsjon. Men empirien peker faktisk på noe langt mer tankevekkende: Den eneste som er dømt for regelbrudd på UiO er Nedkvitne. Så skal vi si at empirisk sett så er det helten din som er den eneste vi kan si er en regelbryter?

Angående logiske påstander om hvite elger, så er det naturligvis sant. Men derfor skal ikke vitenskaplige debatter si at elger er brune, og at snø kun finnes på Hardangervidda. Det gjør da heller ingen seriøse forskere. De sier: det finnes mye snø i høyere strøk, og at alces alces som regel er brune eller kan variere i farge.

Men dere har, uten fnugg av empiri eller logikk, sagt rett ut at "Ansettelser skjer alltid (Akademikers kursiverte dette ordet) etter nepotismeprinsippet eller som vennetjenester i beste fall". Men hvorfor gjelder det ikke de akademikerne som er enige med dere? Det må da være en logisk forskjell på disse? Den eneste jeg har funnet, og som dere ikke har motbesvist, er at dere vektlegger forskernes egnethet som kilder etter om dere er enige med dem eller ikke. Det er ikke særlig vitenskaplig. Og det reageres det på.

Nedkvitne er ikke dømt for noe som helst. Takk for at du igjen beviser at du mangler elementære kunnskaper om vårt rettssystem.

(Nedkvitne gikk til sak mot UiO, i et sivilt søksmål med Nedkvitne som saksøker og UiO som saksøkt)

"Ansettelser skjer alltid etter nepotismeprinsippet" var nok en spissformulering. Jeg burde sagt "ansettelser skjer som regel etter nepotismeprinsippet etter det jeg og mange andre kjenner til". Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg så en redelig og meritokratisk ansettelsesprosess ved UiO (av de som jeg har fulgt ordentlig med i). Dette er en personlig observasjon uten krav på vitenskapeliget. Det er ikke en irrelevant av den grunn; mange observerer det samme.

Latterlig, ja, men mest er det latterlig synd at det er nødvendig. Det er ikke latterlig å minne om pensum på en grunnleggende avdeling når dere to tøysetrollene tydeligvis ikke har grunnleggende kunnskaper om temaet dere taster i vei om. Det er ofte en må belære journalister om forskjellen på da og når. Det er veldig grunnleggende, men må gjøres.

Så over til utsagnet : "Kveldulf, jeg tror ikke det er noen vits å bruke tid på et troll som denne "Kvegelse"", skrev den såkalte "Akademiker".

Må jeg minne om at helten deres nektet å gå i det pålagte møtet fordi han ikke fikk snakke om det han ville. Det mener dere han har lov til, siden oppsigelsen i deres øyne er ugyldig. Men for en motdebattant å snakke om det han vil, det skal ikke skje? Er det noen som har et klikkvesen her, så er det nok dere to. Hørt om likhet for loven, eller er dere bare veldig glad i dobbeltmoral når det ikke går helt deres vei?

Snakk om hva du vil, men ikke vent at vi tar argumentene dine seriøst når du fortsetter med personangrepene og det irrelevante ex. phil.- og jus-førsteavdelingspedanteriet.

Jada, Kveldulf og jeg utgjør helt klart en klikk. Vi elsker dobbeltmoral også.

Akademiker: Om domfelt: Der slurvet nok undertegnede litt. Han er ikke dømt, nei. Der har du helt rett. "Dømt" er et begrep som brukes i straffeprosessen, og arbeidsrettslige tvister i Norge føres som sivile tvistesaker, det vi pre tvisteloven kalte tvistemål. Men han er kanskje ikke dømt av domstolen, men indirekte har de i domspremissene sagt sitt om oppførselen hans. Nedkvitne har ikke fått medhold i at han var usaklig oppsagt. Da vurderer domstolene om han har tilsidesatt sine tjenestemessige plikter etter tjenestemannsloven. Og det kom en enstemmig dom til at han gjorde. Dermed har de sagt at han har gjort det UiO sa han gjorde. Men du kan ikke finne en eneste dom som peker på at det er korrupsjon eller kameraderi ved UiO, med unntak av en og annen student som er relegert. OK - det er en sak, som nevnes i rettskildelæren. En av UiOs relegasjonssaker ble underkjent av Høyesterett på 1950-tallet Men det var en dom som skapte ny rett, og UiO fulgte før dommen det alle, inkludert eksperter på forvaltningsrett (vi er der igjen), sa var korrekt forståelse av jussen.

Ellers setter jeg pris på at du endelig modererer utsagnene dine om ansettelser, og presiserer at de er personlige observasjoner. Det var balsam for sjelen! Det var alt som trengtes. jeg er fornøyd, og avslutter med dette debatten fra min side. Lykke til!

Du har rett, akademiker. Det ble vel mye ex.phil-støy. Vi får håpe at han lar handling følge ord, så vi kan få "arbeidsro" her. Det er gledelig at snøballen har begynt å rulle, at mange har våknet opp, og at Nedkvitne forhåpentlig vil stå sterkere i neste runde. Vi går interessante tider i møte.

Jeg føler behov for å understreke kort at selv om ansettelsesprosesser ved UiO er gjennområtne, betyr ikke det at alle ansatte ved UiO mangler integritet. Det finnes selvsagt mange skikkelige folk ved UiO, og man kan gjerne lite for hvordan man fikk jobben. Ansvaret for dette hviler på ledelsen (på alle nivåer) og strukturene ved institusjonen. Nye folk som kommer inn og kommer i posisjon til å avgjøre i ansettelsessaker vil også bli påvirket av den råtne kulturen knyttet til dette. Dette er altså et strukturelt problem.

Enig med Akademiker, men vil bare tilføye at selv om det finnes mange skikkelige folk ved UiO, er det store flertall av de ansatte preget av den omtalte korrupsjonskulturen. Majoriteten er som alltid lunken, og aksepterer for det meste passivt denne ukulturen. I motsatt fall ville man forlengst tatt et oppgjør med den rådende korrupsjon og nepotisme (i vid forstand).

Litt spissformulert kan man derfor si at de ansatte ved UiO er medansvarlige for at en slik ukultur har fått hegemonisk status - omgitt av en tilsvarende konsensusorientert taushet.

Det som er klart, er at når ytringer kan være både faktaopplysninger, med alle grader av saklig relevans til det diskuterte, med alle grader av krenkende konsekvenser, så er det da et spørsmål om hvem som skal ha MAKT til å trekke grensen.

I praksis er det arbeidsgiver og rettsapparatet som trekker denne grensen. Dette vil føre til en ytterligere usikkerhet rundt hva man kan bli sparket for, og hva man kan slippe unna med som akademiker, ved at det i større grad blir opp til arbeidsgiver.

Når arbeidsgiver da samtidig er motpart i en akademisk diskusjon, så legger en her opp til bukken og havresekken.

Kommentarfeltet illustrerer fint hvordan det å være kreativt infam med hersketeknikker er en del av petty academics. Denne dommen forsterker ytterligere rettsløsheten, og vil gjøre at forskning kun kan gjennomføres godt, så lenge sjefen gres med hårene. Gratulerer til retten, de var sikkert fra vestkanten XD.

Det er viktig å fa med seg noen fakta i saken. Den sparkede professor fikk i flere år gjentatte advarsler for sin oppførsel, og har således visst at en grense var overskedet. Videre er det han er sparket for det at han om kolleger. Faglig uenighet med ledelsen er derimot vernet. Men årevis med unødvensig og usaklig plagelse av kolleger, i strid med arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven, er ikke det. At arbeidsmiljøet blir vernet, bør en sette pris på, uansett hvilken side av byen, eller landet, en bor i.

"Videre er det han er sparket for det at han om kolleger" skulle være "Videre er det han er sparket for det at han plaget og rettet grove anklager mot kolleger".

Påstanden om "plaging av kolleger" savner enhver dokumentasjon. Det er snarere dokumentert at det dreier seg om kritikk av den autoritære instituttledelsen.

Jan Fridtjof Bernt har i detalj gått gjennom påstandene om "plaging" og avvist at det er noe ulovlig eller at noen "plaging" har funnet sted: Uniform: Er UiO ei eiga akademisk stamme?

Det er snarere mobberne i instituttledelsen og deres medløpere som har plaget Nedkvitne. Nedkvitne er en varsler.

Den sparkede er ingen varsler. Det har han da aldri påstått heller. Dernest er det vel dokumenter, at kollegene mente de var utsatt for hets. Og det har alle kollegene ved styret ved HF funnet bevist, det samme har alle medlemmene i Universitetets eget styre, samt dommerne i landets største domstol, Oslo tingrett - til og med det demokratiske elementet i domstolen, de vanlige borgerne som satt som meddommere, mente avskjeden var rettferdig.

Den siterte jusprofessor er ikke ufeilbarlig. Det har uttalelser fra mer uavhengige organer vist.

"Kollegene" (instituttledelsen) "mente" de var utsatt for hets? Og hva skulle det dokumentere? Påstanden er like falsk og latterlig for det.

Den lavere domstolens avgjørelse har blitt slaktet av ledende professorer i faget og tidligere høyesterettsdommere (som alle er uavhengige parter som ikke er personlig involvert i saken), samt av alle venner av akademisk frihet ved Universitetet i Oslo (bl.a. av Akademisk forum). Det eneste domstolen har bevist er at dommeren var en uerfaren og dårlig jurist med liten respekt for den akademiske friheten og de kvaliteter som gjør Norge til noe annet enn Sovjetunionen.

Hahaha!

1) Det var en HR-dommer. De nitten andre har, klokelig nok, holdt kjeft.

2)Det var en - 1 - tidligere arbeidsrettsprofessor med i det berømmelige klagebrevet. De andre var bl.a.en stipendiat og tidligere advokat, og en professor i sivilprosess. Ingen andre arbeidsrettseksperter har skrevet under klagebrevet (UiO har minst ti). De brevskrivende jurister var altså ikke "ledende professorer i faget".

3) Dommeren kan være uerfaren, men da hører en oftere på "folkeviljen" til de to meddommerne sine. Og de sa klart ifra - oppsigelsen var helt OK.

Så vi står altså igjen med at tre demokratiske elementer: HFs eget valgte styre, UiOs eget valgte styre, og domstolene med folkedeltagelse mener at grensene for hva en skal tåle etter tjenestemannsloven og arbeidsmiljøloven er overskredet. Mao. at det var krenkelser. Og at etter ti år med advarsler får nok være nok. Slik er det i et demokrati - bryter du loven, så kan du få fyken.

Jeg konstaterer at saken er anket og at den kommer opp til ny behandling i 2011. Da vil saken få en grundigere behandling. Alle som har fulgt med i timen noen år vet at det å gå til sak mot staten i det norske rettsapparatet er som å kjempe mot mafiaen på Sicilia. Selv om Nedkvitne skulle tape i retten, har han allerede vunnet i media og samfunnsdebatten generelt.

"Slik er det i et demokrati - bryter du loven, så kan du få fyken."

Nei, Nedkvitne har ikke brutt noen lov. Han er ikke dømt for noe som helst. Noe som er et krav for å avskjedige en professor. Det ble nemlig GARANTERT fra regjeringens side at stillingsvernet skulle være DET SAMME som tidligere da professorene ble fraranet embedsmann-statusen (som bare kan avskjediges ved dom). Som Jan Frithjof Bernt konstaterer, har tingretten gitt blaffen i dette.

Dette er et universitet. Det er ikke en fabrikk, og det er ikke et demokrati. Hva legfolk måtte mene om en professors gjøren og laden er irrelevant. Professorer kan ikke avskjediges fordi Gunn-Elin og hennes medbyråkrater ikke liker dem. Sånn vil vi ikke ha det!

"Alle som har fulgt med i timen noen år vet at det å gå til sak mot staten i det norske rettsapparatet er som å kjempe mot mafiaen på Sicilia. Selv om Nedkvitne skulle tape i retten, har han allerede vunnet i media og samfunnsdebatten generelt."

To presise observasjoner fra Kveldulf her. Det er ingen tvil om at den akademiske opinion er på Nedkvitnes side og at hans motstandere står igjen uten både ære og faglig troverdighet etter rettssaken.

hahaha!

Den som ler sist ler best. Tiden vil vise.

Hehehehe! Det vi her i den fornuftige verden lurer på er hva som skjer ved neste tap; hvem skylder dere gærningene på da? Iluminati? Opus Dei? Teknisk avdeling som, via sin onde innflytelse i valgene på teknisk-administrative styremedlemmer, helt siden UiOs oppstart i 1813 har konspirert for å få Nedkvitne sparket?

Nå venter vi bare på at "Tvilsom dokumentasjon" (også kjent som "Dagbjørn") skal komme med "utvilsom dokumentasjon" på at hans meningsmotstandere kan slås i hartkorn med konspirasjonsteoretikere. Er det en konspirasjonsteori å hevde at det er ytterst sjelden at motparten vinner en sak mot staten i det norske rettsapparatet?

JA. Fordi de som staten vet de taper, de blir FORLIKT. Dessuten finns det en rekke ombud og tilsyn, som også kan karnøfle staten. Og, siden du ikke er juridisk kompetent, skal jeg forklare, sakte og langsomt, en historie.

Det var en gang en regjring som ville ha mer penger fra noen veldig rike skipseiere. Egentlig var det en lov som sa at det var veldig stygt å la ting i fortiden få betydning for noe i fremtiden, men pytt sann, slik fikk det være, sa den lille regjeringen, og skattla så det hørtes i de syv prestegjeld. Men da ble skipseierene vrede. Og så gikk de til retts for å gjøre seg fete igjen. I den første tingretten tapte de. I den andre vant de. Og da måtte de til den store retten i Kongens by for å avgjøre tvisten. Den lille regjeringen sa at de måtte få lov til dette, siden loven var gammel og uklar, slik gamle ting er, og at staten uansett ikke tar feil, og bare består av gode mennekser. Men det hørte ikke den store retten på. Den stanget den lille regjeringen rett ned, og sa at det var stygt å ta fra skipseierene penger de trodde de skulle få beholde, særlig siden de ikke hadde brutt noen lov. Og snipp snapp snute, så var eventyret om at staten alltid vinner ute.

Poenget var vel snarere at staten som regel vinner i lavere instanser, men at Høyesterett vurderer sakene mer selvstendig enn en tingrett vil gjøre. I Bjørneboe/Nedkvitne-saken har jeg, i likhet med prof. Bernt, også stor tro på en prinsipiell behandling i Høyesterett, i lys av reaksjonene fra det juridiske fagmiljøet på denne saken (som entydig har gått i Nedkvitnes favør). Mange jurister ser svært alvorlige problemer ved det som administrasjonen ved UiO prøver seg på.

All historisk erfaring tilsier at staten vinner i saker der vitale interesser står på spill. En gjeng skipsredere representerer ingen utfordring mot statens autoritet. "Opprørere" ved landets viktigste utdanningsinstitusjon vil i mange kretser kunne tolkes som en utfordring mot statens autoritet. Den evnukk-aktige, statsfromme holdningen til mange norske akademikere peker også i samme retning.

Jada, det kan bli en prinsipiell avgjørelse. Men i stedet for å la det være tvil om det er mulig å sparke professorer (dagens rettstilstand), tror jeg vi kommer til å se en høyesterett som sier at det er helt ok at det er institusjonene selv som ser hvor grensen akademisk ytringsfrihet/akedemiks arbeidsmiljø går.

Og kveldulf; ærlig talt; du tror staten vil være mer tilfreds med å vinne frem i en avskjedssak enn å tape en skattesak i milliardklassen? Gud bedre, det er ikke rart allmennheten (som, pass på, sitter i domstolene) syns akademikere er noe livsfjernt herk som av og til fortjener å bli jekka ned litt.

"Allmennheten" sitter ikke i Høyesterett. En skattesak er en fillesak målt opp mot tegn til insubordinasjon ved landets mest innflytelsesrike utdannings- og forskningsinstitusjon. Du kan jo ta et friminutt mens du tenker over hvem som har mest innflytelse i dagens ideologiserte samfunn: en gjeng skipsredere som truer med utflagging, eller en gjeng hoffakademikere som jobber 24/7 som leverandører for makteliten.

Eller, for å gjøre det litt mer konkret: den nevenyttige østkantgutten Jon Fredriksen vs den taletrengte hoff-ideologileverandøren Thomas Hylland Eriksen.

Hva skal en si til slikt... Jeg tror nok ikke THE blir så viktg som du hevder før han skattlegges for en fire-fem milliarder, Kvedulf...

Friminutt-ideen mottatt og vierksatt. God sommer!

Det er vanskelig å forestille seg dagens Norge uten at maktelitene har støtte fra hoff-akademikere som THE. Den store folkevandringen vi har sett de siste 30-40 årene, har i stor grad vært velsignet og legitimert fra universitetshold. Uten THE m.fl. ville en slik utvikling trolig kunne vært stoppet eller i alle fall redusert i omfang.

Kveldulf: Har du anledning til å tak kontakt med meg ved høve? henrik.hylland.uhlving@aftenposten.no