Masseoppsigelser, kutt i undervisning og økte studieavgifter har ført til massive demonstrasjoner.

2010-02-24

Offentlige amerikanske universiteter står for tiden overfor de største utfordringene på årtier. Hardest rammet er University of California Berkeley. Studenter og professorer har nå marsjert sammen i de største demonstrasjonene siden 60-tallet, mot det som kalles en total krise i det amerikanske utdanningssystemet.

Største demonstrasjonene på 50 år

– Alle så dette komme. Vi fikk hver vår e-post fra rektor ved U.C. Mark Yudof, som sa at ting kommer til å endre seg. Og det viste seg å bli massivt, sier Michael Nelson, mastergrad- og utvekslingsstudent i sosiologi ved Universitetet i Oslo (UiO).

Nelson var en av de mange tusen studentene som marsjerte i protest mot ledelsens håndtering av pengemangelen. Mange hundre ansatte ble oppsagt, undervisning avlyst og bygninger okkupert av rasende studenter.

– Økningen av studieavgiften var en stor katalysator for protestene, og den kommer til å få alvorlige konsekvenser for de lavere klassene i California, sier Nelson.

– Vi fikk alle en følelse av at U.C. uoffisielt hadde gått over fra offentlig til privat styre. Studieavgiften ble satt opp fra 7788 til 10 000 dollar på et blunk, noe som fører til ekskludering av store deler av den lavere middelklassen i California. Men så har vel USA alltid også vært kjent for sine klasseforskjeller, sier han.

UC-rektor Yudolf forklarer det som en langsiktig, sekulær trend for hele landet.

– Høyere utdanning blir skviset ut. Det er en systematisk måte å bli presset ut til fordel for andre prioriteringer som helsetilbudet og en aldrende befolkning, sa rektoren til den amerikanske avisen New York Times når han ble konfrontert med den økonomiske situasjonen.

– Alle universitetene sliter

Instituttleder ved sosiologi ved UC Berkeley Trond Petersen sier at denne utviklingen utgjør den største økonomiske krisen universiteter landet over har sett på årtier.

– Det er den største finansielle krisen på 50-80 år. Det hele startet jo med finanskrisen. Alle universitetene sliter, forteller Petersen.
Universitetet i Berkeley er regnet som et av verdens mest prestisjetunge universiteter, og holder verdensrekorden i antall nobelprisvinnende studenter. Men Petersen sier Berkeley kun er et av en rekke utdanningsinstitusjoner som sliter. Mange av de største har merket effekten av finanskrisen.

– Universitet Yale gikk fra å ha en stiftelseskapital på 23 milliarder i juni 2008 til 17 milliarder i dag. Harvard hadde 35 milliarder, og nå bare 26 milliarder. Det er det samme over hele fjøla, sier Petersen til Universitas-journalist Katharina Simonsen i Berkeley, California.

Usikker fremtid

Førsteamanuensis i nord-amerikanske studier ved UiO og amerikansk statsborger Deborah Lynn Kitchen-Døderlein, mener at det økonomiske krakket universitetene nå opplever har størst sammenheng med finanskrisen og arbeidsledigheten i USA.

– Universitetene har investeringer over hele forretningslandskapet, som utgjør en vesentlig del av inntektsgrunnlaget deres. Da finanskrisen traff børsmarkedet og investeringene falt sammen med bedriftene, fikk det store følger for universitetenes økonomi, forklarer hun.

Ifølge Døderlein vil den økte studieavgiften føre til at mange foreldre vil nøle med å sende barna av gårde for å ta kostbare utdanninger.

– Dette er mye av det som skaper problemet. Foreldre som i utgangspunktet ikke er sikre på hvor lenge de kommer til å beholde jobben, tenker veldig defensivt i forhold til utgifter. Og barna tenker seg om to ganger før de tar opp et digert studielån i usikre økonomiske tider, sier hun.

Axel M.K. Hærland • Katharina Simonsen (i Berkeley)