; "SKEPTISK: Trond Blindheim har også tidligere kritisert sponsing av norske universiteter. Han mener at sponsing kan føre til lojalitetskonflikter mellom forskere og næringsinteresser.")
SKEPTISK: Trond Blindheim har også tidligere kritisert sponsing av norske universiteter. Han mener at sponsing kan føre til lojalitetskonflikter mellom forskere og næringsinteresser.
Advarer mot sponset forskning
– Universitetet i Oslo bør være forsiktige med sponsorjakten, sier rektor ved Markedshøyskolen.
– Jeg ser det problematiske i at professorer som får lønnen sin betalt av næringsinteresser vil kunne kvie seg for å uttale seg offentlig. Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo
– Det er universitetet selv som er best egnet til å bestemme hva som skal forskes på, ikke sponsorene. Jeg mener det bør være hundre prosent faglig styring, sier Trond Blindheim, rektor ved Markedshøyskolen i Oslo.
Universitas skrev forrige uke at Universitetet i Oslo (UiO) har ansatt en egen person til å jobbe med å hanke inn gaver og donasjoner. Kritiske røster advarer nå mot at sponsorene skal ha for mye å si når det gjelder hvordan pengene blir forvaltet.
Blindheim mener at UiO må være forsiktige når de går på jakt etter sponsorer.
– Det blir feil hvis for eksempel et oljeselskap skal sponse forskning på oljeboring i Lofoten, sier han.
Unnlot å uttale seg
På Handelshøyskolen BI har man allerede opplevd konflikter som følge av privat sponsing. Professor Øyvind Bøhren holder stillingen som fram til i høst het Stein Erik Hagens Professorat i privat eierskap. Stillingstittelen førte til at han unnlot å ytre seg i den offentlige samfunnsdebatten.
– Jeg lot være å uttale meg i debatten rundt skatt for de rike, fordi jeg var redd for å bli oppfattet som kjøpt og betalt av Stein Erik Hagen. Jeg hadde faglige argumenter for at kritikernes analyser var feil, men siden mine poenger støttet Hagens sak, valgte jeg å ikke gå ut med dem, sier Bøhren.
Bøhren vil likevel understreke at han stort sett er positiv til private donasjoner til akademia.
– Sponsingen til Hagen har gitt oss muligheter for forskning og undervisning på et nytt fagområde som vi aldri hadde fått ellers. Vi forsøkte å reise finansiering fra mange hold, også fra offentlige kilder som Nærings- og handelsdepartementet, men uten hell, sier han.
Bøhren mener imidlertid det er viktig å være klar over at sponsing kan føre med seg interessekonflikter.
– Ser problematikken
Rektor ved UiO, Ole Petter Ottersen, sier han er klar over at privat sponsing fører med seg utfordringer.
– Jeg ser det problematiske i at professorer som får lønnen sin betalt av næringsinteresser vil kunne kvie seg for å uttale seg offentlig i saker som angår disse interessene, sier Ottersen.
Ottersen forteller at de er klar over at donasjoner til anvendt forskning fort kan bli problematisk, og at UiO ikke vil godta donasjoner til forskning for tett knyttet opp til donatorens næringsinteresser.
– Vi vil utøve stor varsomhet, og tvilstilfeller vil bli tatt opp på høyeste nivå i universitetsledelsen, sier Ottersen.
Må ha klare ansvarsforhold
Blindheim mener at bedrifter som ønsker forskning på spesielle områder bør opprette egne forskningsavdelinger.
– Det må være klart hvem som jobber for hvem. Man kunne for eksempel opprettet et fond der alle bidrag anonymiseres, og pengene blir fordelt ut i fra universitetets prioriteringer. Dette kan føre til mindre donasjoner, men det viktigste er at UiO bevarer sin autonomi, sier han.
Blindheim skrev i høst en kronikk sammen med førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen (UiB), Thor Øivind Jensen, om problematikken rundt private donasjoner til universiteter. Jensen mener likevel at den nye stillingen UiO har opprettet, med ansvar for gave- og donasjonsarbeid, kan være et skritt i riktig retning.
– Det er positivt at arbeid med sponsorer profesjonaliseres, og det er viktig at dette er gjennomsiktig og godt administrert, sier Jensen.
Hallvard Østtveit Barbogen • Ketil Blom (foto)
