Dette er grotesk. Før "liket" har blitt rukket å bli kaldt, holder en triumferende Børing gravøl. Der har du typen. Vi får håpe hennes hysteriske Schadenfreude ikke stivner den dagen hun selv blir rammet av de samme autoritære strukturer.

En professor redusert til enkeltemnestudent - det er UiO i et nøtteskall: et forbrenningsanlegg som destruerer alt som smaker av talent, alt som har noe som likner på karakterstyrke.

Det er en feilvurdering av Nedkvitne ikke å anke denne saken, men jeg går ut fra at han har blitt snakket fra det av det karakterløse og systemfromme Forskerforbundet. Synd for Nedkvitne, synd for norsk akademia. Nå får middelmådighetene og de maktglade småkongene i byråkratiet virkelig utfolde seg fritt. Skål for Richelieu

Vi har mange universiteter og høyskoler i Norge. Vi må ikke la makt- og administrasjonsmenneskene (salamanderne, som Bjørneboe ville kalt dem) få angripe den akademiske friheten og universitetene på denne måten. Denne saken har bare ett formål: Å innføre et DDR-lignende klima på universitetet. Jeg håper det finnes et universitet eller høyskole som snarest vil gi Nedkvitne i det minste et professorat II (som burde være økonomisk overkommelig og kan gjøres uten for mye byråkrati) for å statuere et eksempel. Vi snakker om Norges kanskje ledende middelalderhistoriker, dobbelt eller trippelt professorkompetent, en som har levert store bidrag til forståelsen av vårt lands historie, både Oslos historie og norsk økonomisk historie i et perspektiv som spenner over hundrevis av år, og har en omfattende og interessant faglig produksjon og er i full gang med interessante prosjekter. I tillegg til å være en populær og produktiv veileder og underviser, godt likt av studenter. Vi ville alle vært fattigere uten Nedkvitne. Universitetet i Stavanger, tid for å bevise at dere er et universitet? NTNU, Bergen, Tromsø? Høgskolen i Telemark?

Jeg deler Kveldulfs vurdering av Børings groteske, hånlige og universitetsfiendtlige uttalelser. Dette viser hvorfor teknisk-administrativt ansatte ikke kan være "hovedverneombud" for vitenskapelig ansatte. En teknisk-administrativt ansatt har i alle fall ingen forutsetninger for å uttale seg om akademisk frihet, et forhold som ikke angår de teknisk-administrativt ansatte. Teknisk-administrativt ansatte er der som assistenter for det vitenskapelige personalet i en klart underordnet funksjon. Når ble det pedellens rett å kreve professoren avsatt? Dette minner meg om Jeppe i baronens seng.

Jeg slutter meg til Akademikers innlegg, og håper i det lengste at Nedkvitne vil kunne overtales til å revurdere sin beslutning om ikke å anke. Det er grotesk at "hovedverneombudet" slutter seg til UiO-ledelsens tendensiøse tolkning av saken som en ikke-prinsipiell sak.

Vi kan ikke gi Machiavelli-displene i UiO-byråkratiet frie hender på denne måten. Jeg foreslår en gigantisk motoffensiv, en landsomfattende protestaksjon som kan tromme sammen alt som kan krype og gå i dette landet av juridisk kompetanse og som har evne og vilje til å føre saken for overnasjonale domstoler om nødvendig.

Jeg er helt enig med med dere begge. Teknisk-administrativt ansatte bør nå endelig skjønne sin plass, og overlate til oss akademikere å uttalse oss om forhold ved universitetet. Det er jo åpenbart at det vil stå en kø av arbeidsgivere som vil ansatte Nedkvitne, for hvem vil ikke ha en trippelt professorkompetent geni som kollega?

Jeg har ikke tro på noen juridisk kamp lenger enn til norsk Høyesterett, og dessuten kan slike prosesser ta årevis. Det er mye lettere om et annet universitet eller høyskole ansetter Nedkvitne. De fleste akademikere er sjokkert og indignert over de autoritære fremstøtene i Oslo, og jeg har tro på at det sitter redelige folk i institutt- og fakultetsledelser ved andre institusjoner. Ja, jeg tror absolutt at mange høyskoler og nyere universiteter vil være interessert i å knytte til seg en slik fagkapasitet og internasjonalt renommert forsker som Nedkvitne. Nedkvitne er sikkert mest interessert i å forske og undervise, og kan nok være en utmerket kollega om han får gjøre det i fred. Spørsmålet er heller ikke hvordan noen er som "kollega" (i praksis lite relevant for f.eks. en II-stilling), men hva man har å bidra med forskningsmessig og undervisningsmessig. Jeg har nemlig en nyhet: Et universitets kjerneoppgave og det som kommer i første rekke er forskning og undervisning.

Det som burde gjøres, var å etablere et fond for akademisk frihet. Den akademiske friheten er nemlig truet - det er en observasjon en rekke fremstående professorer ved UiO har gjort i forbindelse med denne saken (f.eks. Jan Helge Solbakk og Henning Jakhelln).

Jeg slutter meg til Akademikers betraktninger. Bergen har jo et veldig sterkt fagmiljø mht. middelalderhistorie, og NTNU - som dog er svakere på humaniora - har i enkelte internasjonale ratinger (som riktignok må leses med forsiktighet) passert UiO.

En løsning for Nedkvitne er imidlertid ikke nødvendigvis en løsning for norsk akademia på lengre sikt.

Et fond høres ut som en god ide. En form for interessefellesskap på tvers av institusjonene vil trolig kunne styrke de vitenskapelige ansattes posisjon.

Slik det er nå administreres universitetet ihjel. Vi ser at byråkratenes rasjonalitet blir irrasjonalitet, forvaltningens effektiviseringstiltak fører til mer byråkratisering osv.

"En løsning for Nedkvitne er imidlertid ikke nødvendigvis en løsning for norsk akademia på lengre sikt."

Enig, men man vinner aldri frem med noe i domstoler. Dette er en politisk sak, der man må vinne tilbake makten politisk. På lokalt nivå betyr dette å velge en rektor som ivaretar universitetets interesser fremfor byråkratenes interesser. Kristian Gundersen burde stille igjen neste gang, og de vitenskapelig ansatte og studentene mobilisere for ham. På nasjonalt plan bør det gjennomføres lovgivning som sikrer den akademiske friheten. Se Jan Fridthjof Bernts kommentarer ( www.uniforum.uio.no/nyheter/2010/02/bor-til-hoyesterett.html ): "Inntil 1989 ble [professorer] ansatt som embedsmenn, og kunne bare avsettes ved dom. Da den ordningen ble avviklet, ble det sagt at dette ikke skulle ha noe å si for selve stillingsvernet. Men dette har i alle fall ikke tingretten tatt inn over seg [...] Han mener tingrettens dom kan sees som et bidrag til en nedbygging av det generelle stillingsvernet for professorer" . Se også uttalelsene til Henning Jakhelln, og kommentarene til artikkelen.

Jeg slutter meg til Akademikers analyse, og er enig i at den genuint engasjerte Gundersen burde stille igjen. Det faktum at man aldri vinner frem med noe i domstoler, er et tankekors. I så måte er også jus-stipendiat Kierulfs betraktninger i kommentaren under ovenfor siterte artikkel interessant.

Blir nå aly som det var før?

Bare halvparten av statsansatte er fornøyd med nærmeste leder. Statlige ledere holder ikke mål. Allikelvel ”i praksis imidlertid den øredøvende taushet å være kanskje det mest karakteristiske når det gjelder arbeidstakeres uttalelser" Henning Jakhelln: "Ytringsfrihet i arbeidsforhold".

Frykter ansatte at ledelsen ikke takler kritikk? Sikker er det at imidlertid at det ikke vil bli bedre når ansatte ikke tørr si hva misnøyen gjelder.

Sjefer som svikter sine ansatte må ta skylden for høyt sykefravær i egne rekker- Ansatte som har tillit til ledelsen og vurderer kvaliteten på ledelsen som god, er mindre sykmeldte, sier Randi Wagø Aas, forskningssjef ved IRIS ved Universitetet i Stavanger til Dagbladet.

Så bra! Han skal bli student, dritkult!

Hva faen har Bjørgum publisert?

Hva har hun publisert?

Hun publiserte en middels god doktorgrad for 14 år siden. Etter det, ingenting av betydning såvidt jeg kan se. Bibsys har hvertfall ikke registrert noe etter 1996 (bortsett fra opptrykk av doktorgraden). Dette var visst en del av Nedkvitnes faglige kritikk - å publisere er jo en sentral "tjenesteplikt" for en professor (skal utgjøre 50 % av arbeidet) og ens publikasjoner skal være både av et betydelig omfang, bredde og kvalitet for at man kan regnes som professorkompetent. Et smertelig punkt, tydeligvis. Den sparsomme publikasjonslisten står jo i kontrast til Nedkvitne, som har publisert den ene tunge monografien på internasjonale forlag etter den andre i den samme perioden (ref. bibsys).

Tenk hvor flott universitetet hadde vært, uten administrativt ansatte, studenter og ledelse. Alle kunne få gjøre akkurat hva de ville hele tiden. Evt. kunne de administrativt ansatte vært i sitt eget bygg, studentene et annet og akademikerne hatt resten av bygningsmassen for seg selv. Da hadde vi nærmet oss idealsamfunnet. Og selvfølgelig hadde alle uenigheter blitt løst med baksnakking, skittkasting og slossing i gangene. Alle kunne sagt hva de ville, til hvem de ville og når de vil, sant eller usant, spiller ingen rolle, de kan si det! DET HADDE VÆRT FLOTT DET!

Hvem snakker om studenter? Ikke skyv studentene foran deg, studentene er ikke på administrasjonsveldets side. Tenk hvor fint universitetet hadde vært ville forsto at universitetet er en vitenskapelig institusjon, der forskerne/lærerne og studentene sammen utgjør vitenskapssamfunnet, og at det ikke er noen som er der for å "lede" dem fordi en slik tankegang er totalt ukjent i den dannelsesinstitusjon et universitet må være. Tenk hvor fint det ville vært om de administrativt ansatt forsto at de ikke er der for å herse med eller plage de vitenskapelig ansatte, men for å gjøre hverdagen lettere for dem.

Et universitet består først og fremst av vitenskapssamfunnet, som har de primære funksjonene: Akademikere og studenter.

Alle andre ansatte har underordnede funksjoner som ikke er knyttet til universitetets kjernevirksomhet, og mangler kompetanse til å "lede" en vitenskapelig institusjon.

Spørsmålet er om ikke universitetet - som institusjon (ikke idé) - har utspilt sin historiske rolle.

Skriver du det kveldulf i et kort øyeblikk av selvinnsikt?:)

Det er ikke umulig at jeg kan anses som et vandrende leksikon på enkelte fagområder, men et vandrende universitet er jeg vel å ta vel hardt i, Kjell.

Veldig mange begår den feilen at de diskuterer universitet som idé, ikke som institusjon. Som institusjon gjennomgår universitetet en rekke transmutasjoner som gjør at det idag er en helt annen type institusjon enn det tradisjonelt har vært. Byråkratiseringen tar knekken på universitetet. En hval er ikke en fisk.