Vil gjøre det like naturlig å gi gaver til forskning som til idrett og kultur.

2010-02-03

Kommunikasjonsavdelingen ved Universitetet i Oslo (UiO) ble i januar utvidet med en person som skal jobbe med å hanke inn gaver og donasjoner. Håpet er at det norske folk skal åpne øynene for at man kan styrke universitetets innsats ved hjelp av økonomiske gaver.

– Vi håper folk skal ha like lyst til å finansiere fremtidens forskning og utdanning som et fotballstadion, sier Nordrum.

Gjør som Sverige og USA

Seniorrådgiver Ingunn Wiig er ansatt i stillingen med å koordinere gave- og donasjonsarbeidet.

– Vi må få en oversikt over hvor stor aktivitet det er på dette området. Det innebærer blant annet å besøke fakultetene og hente deres erfaringer med gaver, og de tankene de har rundt det, sier hun.

Wiig forteller at det ikke er mange i denne sektoren som jobber med gaver og donasjoner.

– Men i Sverige har vi eksempler på at de jobber aktivt med det, og vi henter erfaringer derfra.

Mens det i USA er vanlig at enkeltpersoner og bedrifter spytter store summer inn i universitetsmiljø, har det i nyere tid vært liten tradisjon for dette i Norge.

– I Norge har oppfatningen vært at det er statens ansvar, punktum. Det ønsker vi å endre litt på, sier Nordrum.

– Ingen vil gi til UiO sitt driftsbudsjett

Det er ennå ikke fastsatt hva eventuelle midler skal gå til. Ifølge Nordrum kan det være ekstraordinære satsinger som forskningsprosjekter, nybygg og restaurering av Munch-maleriene.

– Vårt arbeid med gaver og donasjoner skal ikke kobles til den alminnelige driftingen av universitetet. Dette skal være gaver til ekstraordinære satsinger, som ikke naturlig går over statsbudsjettet, sier hun.

– Det er ikke et menneske i verden som vil gi penger til driftsbudsjettet til UiO. Det er statens ansvar å drifte universitetene, men vi kan i tillegg til dette få til mer, sier Nordrum.

Vil utløse engasjement

UiO mottar allerede en betydelig sum i form av gaver og donasjoner. I løpet av de siste tre årene har universitetet blant annet mottatt 100 millioner kroner fra Stein Erik Hagen til medisinsk forskning, og Jens Ultveit-Moe donerte 50 millioner til Naturhistorisk museum. Nå ønsker man å i større grad å koordinere og kartlegge arbeidet.

– Med utgangspunkt i at man vet at universitetet i dag mottar gaver i forskjellig størrelsesorden, så vet man at det er et engasjement der ute. Det å se nærmere på potensialet for å øke gavene og utløse det engasjementet som finnes er veldig interessant, sier Wiig.

Hun avkrefter at denne stillingen er opprettet i et forsøk på å snu universitets økonomiske situasjon.

– Nei, det er den nok ikke. Denne stillingen innebærer langsiktig arbeid. Hvis en økonomisk situasjon skal snus tror jeg ikke det skal gjøres ved hjelp av denne stillingen, sier Wiig.

Lise Grønskar • Ketil Blom (foto)

Menighetsfakultetet er helt avhengig av gaver og donasjoner for å sikre sin daglige drift.

2010-02-03

Det teologiske Menighetsfakultet (MF) har en lang tradisjon for gaver og donasjoner, og fikk ikke statsstøtte før i 1972.

– MF ble faktisk drevet utelukkende på gaver fra 1908 til 1972, sier rektor Vidar L. Haanes.

Fakultetet har en ansatt som i tillegg til å drive med informasjonsarbeid også jobber med gaver og donasjoner.

– Årlig får vi inn fem til seks millioner. De siste årene har vi budsjettert med rundt fem millioner. Disse pengene er vi avhengige av for å få hjulene til å gå rundt, sier han.

Verken ved Universitetet i Bergen eller Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er personer ansatt i fast stilling for å jobbe med gaver og donasjoner.

– Dette er ingen uttalt oppgave. Vi tar gjerne i mot gaver og donasjoner, men legger ikke ned noen eksplisitt innsats på det, sier direktør for organisasjon og informasjon ved NTNU, Trond Singsaas.

Lise Grønskar