Annonse

annonser i Universitas

MARGINALISERT MÅLFORM: Asbjørn Bråthen og Mari Bjørnsdotter Vinjar ønsker bedre nynorskopplæring ved lektorprogrammet.

Professor Torill Steinfeld:

– UiO utdanner for dårlige norsklærere

Mener lektorutdanningen ved Universitetet i Oslo stiller manglende krav til nynorsk kompetanse.

– Vi har ingen oversikt over hvor gode studentene våre er i nynorsk i det de går ut som lektorer, sier Torill Steinfeld, professor i norskdidaktikk ved Universitetet i Oslo (UiO).

Steinfeld etterlyser mer opplæring og øvelse for studentene, samt mer prøving på ulike nivå i studiet. På tross av endringer i studieløpet ved lektorprogrammet ved Det utdanningsvitenskaplige fakultet (UV) fra og med i år, skiller UiO seg ut fra øvrige utdanningsinstitusjoner med få obligatoriske nynorskemner.

– Svikter studentene

Professor Steinfeld mener andre universiteter tar behovet for å styrke studentenes nynorskkompetanse mye mer alvorlig enn UiO.

– Man kan spørre seg om vi svikter studentene på dette punktet. Som norsklærere skal de mestre begge målformer, slik at de skal kunne ansettes i hele landet.

Hun ønsker flere obligatoriske innleveringer på nynorsk og frykter ikke at studenter skal skremmes vekk fra yrket som norsklærer. Kravet til studentene i dag er én eksamen i et ti-poengsemne hvor de må skrive noe nynorsk, og dette er kun et innføringsemne.

Positive til obligatoriske krav

Asbjørn Bråthen og Mari Bjørnsdotter Vinjar sitter i programutvalget for lektorprogrammet ved UV, og tar begge fordypning i norskfaget. De stiller seg bak kritikken fra Steinfeld, og er positive til mer obligatorisk nynorsk i utdanningen.

– Når læreren selv har problemer med nynorsken, blir det ikke lett for elevene. Skolen trenger flere norsklærere, og dette må utdanningen legge bedre til rette for. Jo stødigere man er i nynorsken, jo bedre kan man undervise på en måte som er positiv og engasjerende for elevene, sier Vinjar.

– Hvis man ser bort i fra hva som er behagelig, er jeg helt enig, sier Bråthen.
Han sier at han selv ikke er komfortabel med å skrive nynorsk, og åpner opp for en debatt om nynorskens rolle i skolen.

– Men så lenge nynorsk er lovpålagt må lektorutdanningen også ta høyde for dette.

—Styr unna norskfaget

Tidligere UiO-student Olav Bjørgo Lie mener studenter ved lektorutdanningen bør tenke seg nøye om før de bestemmer seg for å bli norsklærere.

– Som norsklærer skal man sette tre karakterer, og spesielt nynorsk krever ekstra arbeid. Dessuten opplever jeg at interessen for sidemålet er veldig lav. Mange sliter og flere gir opp. Totalen av dette gjør at jobben som norsklærer er veldig krevende, sier Olav Bjørgo Lie, lærer ved Sandvika videregående skole i Bærum.

Lie mener studenter ved lektorutdanningen bør tenke seg nøye om før de bestemmer seg for å bli norsklærere. Lie er selv norsklærer, og har blant annet bakgrunn fra nordiske studier ved Det humanistiske fakultet (HF) ved Universitetet i Oslo. Han sier seg enig i at kravene for nynorskopplæring bør strammes inn.

– Skal man utdanne bedre lærere, må man også stramme inn kravene. Norskfaget er veldig viktig samtidig som det er krevende. Vi trenger de beste folka, sier Lie.

Ledelsen ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved Det utdanningsvitenskaplige fakultet hadde ikke mulighet til å kommentere saken i går.

4 kommentarer

Frode

I Bergen er halvparten av alle oppgåvene på nynorsk.

Eg lærte meg nynorsk fyrst etter vidaregåande (skal jo eigentleg kunna det då), og det var gjennom å skriva språket og lesa det kvar dag. På VGS såg eg omtrent aldri nynorsk, det er ekstremt vanskeleg å læra det då.

Me er gode i bokmål av di me leser/ser det rundt oss konstant. Det er fleire hundre timar «gratis» opplæring i veka! Lektorutdanningi bør forstå det og la størsteparten av læringsmateriellet vera på nynorsk, same kva innhaldet er.

Det treng forresten VGS òg, burde hatt eit par fag der alt var på nynorsk, t.d. historie og religion. Då får folk lese nynorsken (gratis opplæring), i tillegg til at du brukar språket til eit bruksspråk og ikkje til å skriva elendige soger.

Holmlia brukte nynorsk i sine religionstimer med stor suksess. :-) Haldningane og språkkunna betra seg.

Flott artikkel! Men tør ikkje akkurat vona at det skjer noko...

Språklektor

En må ikke finne på å bli norsklærer om en ønsker å få lønn og tid til å ha et liv utenom arbeidet sitt før en forlater denne jorden.

Språklærere har det mest utakknemlige yrket i verden, og en altfor stor arbeidsmengde. De trenger ikke mer lønn, men mindre arbeid.

At en kan gå på lektorprogrammet og ta to språk som Norsk og Engelsk uten å få noe som helst informasjon om hvor mye arbeid dette egentlig er i skolen viser jo bare også at universitet ikke tar sitt ansvar når det kommer til å utdanne lærer til skolen som faktisk kan arbeide i skolen hele livet.

Trond Andresen

Jeg kjenner mange norsklærere. Dersom du er lei av livet, ønsker å pådra deg lange sykemeldinger og har en generell lengsel etter tunge depresjoner, så må du bli norsklektor! Det er ikke noe som er bedre enn å jobber 24/7. Dersom du overlever 5-6 år så får du noen hundrelapper i ekstra lønn også. Lykken kan være så mangt!

College dropout

Me er gode i bokmål av di me leser/ser det rundt oss konstant. Det er fleire hundre timar «gratis» opplæring i veka!

Hehehe. Språklektorer trenger ikke være så stødige på tall, skjønner jeg.

(Det er bare 168 timer i én uke.)

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i nyhet

Rektorretrett gir studentjubel

I vinter forslo Universitetet i Oslo en innstramning som ville bety utkastelse av omkring 4700 studenter. Nå trekker rektor Ole Petter Ottersen forslaget.

Boligekspert advarer studentene:

– Ikke kjøp bolig

Prisøkningen i boligmarkedet vil ikke vare. Studenter kan ende opp som de store boligtaperne.

Her får flest A og B:

Toppkarakterer til trubadurene

Over halvparten av eksamenene på Musikkhøgskolen ble vurdert til A eller B i fjor.

– Daglige spionangrep mot norsk akademia

Etterretningstrusselen mot Norge er høy. Verdensledende forskning gjør norsk akademia til et mål for fremmede makter og mafiaorganisasjoner, mener etterretningsekspert Vegard Valther Hansen.

Slakter SiOs personalpolitikk

Tillitsvalgte i SiO har i tid vært misfornøyde med ledelsen. Nå tar de bladet fra munnet.

Milliardsprekk for veterinærflytting

Flyttingen av Veterinærhøgskolen til Ås vil koste 1,5 milliarder mer enn planlagt. Ikke så mye, mener kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Kjøper forskning for 200 millioner

Norske universiteter og høyskoler punger ut for tilgang til den nyeste forskningen. Samtidig øker kritikken mot tidsskriftsforlag med overskudd i milliardklassen.

Innvandrerne inntar universitetene

Det blir stadig flere innvandrere i høyere utdanning, og spesielt jentene strømmer til universitetene og høgskolene som aldri før. Fra 2007 til 2010 økte antallet med 27 prosent.

Styrer 1 000 000 000 student-kroner

  • For første gang omsetter Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus for mer enn én milliard kroner.
  • Alle virksomhetene unntatt Studentboligene går likevel med underskudd.

UiO-studenter blant landets tregeste

Mindre frafall og raskere fullføring er kunnskapsminister Kristin Halvorsens viktigste mål for høyere utdanning. Blant de dårligste i klassen er Universitetet i Oslo.


Flere saker fra nyhet »