Ungdom med innvandringsbakgrunn er klart overrepresentert på medisin. Men nesten ingen velger lærerutdanning.

2009-12-02

På Gamlebyen skole i Oslo øst har 6 av 10 elever flerkulturell bakgrunn. Ikke en eneste arbeidende lærer med minoritetsbakgrunn er å finne i klasserommene.

Situasjonen er ikke enestående, og ser neppe ut til å bedre seg med det første. En fersk rapport fra NIFU STEP viser at kun 0,9 prosent av studerende andregenerasjonsinnvandrere velger seg læreryrket, mot 4,2 prosent etnisk norsk ungdom.

Rektor ved Gamlebyen skole Karin Eger tror det er et resultat av læreryrkets generelle lavstatus.

– Grunnen til at det er få minoritetsungdommer som vil bli allmennlærere, er akkurat den samme som at det er få etnisk norske. Det er rett og slett ikke status å jobbe som lærer lenger. Det er synd, det er tross alt Norges viktigste yrke, sier Eger.

Hun forteller at det har vært et stort problem å finne kompetent arbeidskraft med innvandrerbakgrunn.

– Vi har mottatt søknader fra pedagoger med minoritetsbakgrunn som rett og slett ikke nådde opp i konkurranse med andre søkere, sier hun.

Mangel på rollemodeller

Leder i Utdanningsforbundet Helga Hjetland mener rapporten belyser et leit fenomen hva angår minoritetsungdom.

– Jeg synes det er synd at så få velger læreryrket, siden vi trenger gode rollemodeller for våre elever med etnisk minoritetsbakgrunn. Det er mange innvandringsmiljøer som har problemer med å tilpasse seg skolen, og en økt rekruttering av minoritetsungdom til lærerstudier kunne absolutt hjulpet.

Hjetland håper det storstilte prosjektet Gnist, et femårig tiltak for å heve læreryrkets status og bedre rekrutteringen, vil ha effekt på andelen minoritetsungdom i lærerutdanning.

– Prosjektet er opptatt av lønnsheving for lærere generelt. I tilegg vil vi bedre hvordan yrket blir omtalt i det offentlige. Vi vil igjen gjøre det attraktivt for ungdom å velge læreryrket, og vi vil ha spesielt fokus på rekruttering av minoritetsungdom.

«Alle» går på medisin

På medisinstudiet er situasjonen diametralt motsatt. Hele 12,6 prosent av studerende andregenerasjonsinnvandrere tar medisin, sammenlignet med 2,3 prosent etniske norske.

Rapporten konkluderer med at innvandrerungdom generelt framstår mer ambisiøse enn etnisk norske. Forfatter av rapporten Liv Anne Støren tror tallene henger sammen med foreldrenes ønsker for barna sine.

– Mange innvandrerforeldre ønsker at barna skal få muligheten til et liv de selv ikke hadde i sitt hjemland. De ønsker å sikre sine barns fremtid, og veien dit går gjennom utdanning. Vi ser også en stor andel minoritetsungdom som tar økonomi og administrative studier, spesielt blant gutter. Hva jenter angår, kommer de best ut over det hele, sier Støren.

– Innvandrere er underdogs

Usman Rana, medisinstudent og samfunnsdebattant, tror innvandrernes høye ambisjoner skyldes den situasjonen de er i.

– Det dreier seg mye om at minoritetsungdom ofte føler seg stemplet som «underdogs» i samfunnet, og erkjenner at man må sikte veldig høyt for å komme seg opp og frem, sier Rana.

Han mener resultatene av undersøkelsene jevnt over er svært positive.

– Disse tallene viser at minoritetsungdom er villig til å yte ekstra. Ikke bare for å bedre stilling og sosial status, men også for å bedre integrering og innflytelse i samfunnet. Det er utrolig positivt å se disse resultatene, sier Rana.

– Bør være status

Usman Rana ser imidlertid problemet ved at få velger læreryrket.

– Det er helt klart synd, og det går ut over mangfoldet i skolen at så få vil bli lærere. Jeg hadde ønsket at flere minoriteter hadde valgt fag som pedagogikk, statsvitenskap eller journalistikk for den saks skyld. På den måten kunne man fått en direkte innflytelse på det norske samfunn, fremfor å kun sitte med fine yrkestitler, sier Rana.

Også han tror en generell statusheving av læreryrket er veien å gå for å rekruttere flere lærere med innvandrerbakgrunn.

– Læreryrket bør være status, det handler tross alt om å forme Norges fremtid.

Axel M. K. Hærland • Morten Harnang (foto)