Universitetet i Oslo og BI har i år anmeldt minst tre tilfeller av forfalskede vitnemål. Men mørketallene kan være store, og institusjonene sliter med å tolke lovverket.

2009-11-25 In English

Oslo politidistrikt har i år etterforsket tre anmeldelser om forfalsking av vitnemål – ett fra UiO, og to fra BI. Den ene er henlagt, i en annen er det tatt ut tiltale og saken er sendt til retten, og i en siste sak har tiltalte blitt dømt til 15 dagers ubetinget fengsel.

Alle de tre sakene omhandler utenlandske statsborgere. Ett av tilfellene er forfalsking av et norsk vitnemål.

– Selv om politidistriktet må prioritere strengt er disse sakene ofte relativt enkle å etterforske, og dokumentfalsk overfor offentlig myndighet fører som regel til ubetinget fengsel, sier politiadvokat Beate Brinch Sand.

Uvisshet rundt anmeldelser

Lærestedene uttrykker å ha gode rutiner på anmeldelse av forhold, men oppgir langt høyere antall anmeldelser enn det Oslo politidistrikt sier de har fått inn.

Universitas får opplyst av Handelshøyskolen BI at det er anmeldt åtte BI-søkere det siste året; enten for å ha forfalsket opptakspapirene, eller for å ha forfalsket karakterer fra BI.

– Vår terskel for politianmeldelse er veldig lav, søkere og studentene skal ikke lure på hva som skjer om vi oppdager og kan bevise dokumentforfalskning, sier studiedirektør Marianne Schei.

Ved UiO skal det ha blitt anmeldt tre personer for falske vitnemål det siste året. I tillegg er det kjennskap til minst ett forsøk på innpass av ekstern utdanning, med falsk dokumentasjon.

Seksjonssjef for studentinformasjon og opptak, Kristin Fossum Stene, legger ikke skjul på at det kan være flere som forfalsker sitt vitnemål.

– Vi tror ikke vi oppdager alt. Det er vanskelig å finne ut av sakene, men med litt hjelp fra andre læresteder, og gode saksbehandlere, har vi opparbeidet en god kompetanse, sier Stene.

Politiadvokat Brinch Sand forstår imidlertid ikke hvor lærestedene har sine tall fra.

– I vårt system kan vi bare finne disse tre sakene, sier hun.

Uklare retningslinjer

I januar i år ble loven som skal forhindre at studenter forfalsker vitnemål, strammet inn. De ulike partene er pålagt å informere hverandre om søkere med falske dokumenter, slik at juks lettere kan oppdages. Men NOKUT, som behandler vitnemål fra utlandet, og Samordna opptak uttrykker misnøye ved at de nye lovene har ikke klare nok retningslinjer rundt informasjonsutvekslingen.

– Vi har fått noen få henvendelser fra læresteder som har politianmeldt søkere, men jeg vil tro at det er flere som blir anmeldt enn det vi får informasjon om, sier Ida Lønne, avdelingsdirektør i NOKUT.

– Foreløpig foregår det ikke så mye utveksling av informasjon fordi det ikke foreligger noen retningslinjer. Man trenger klarere retningslinjer for å unngå at søkerne skal kunne søke andre steder, istemmer daglig leder i Samordna opptak Bente Ringlund.

Kunnskapsdepartementet jobber i disse dager med en ny utgave av forskriften om opptak til høyere utdanning, og Ringlund håper retningslinjene kan bli klarere der, slik at lærestedene lettere kan utveksle informasjon om hvem som jukser. Samordna opptak har også i et brev til Kunnskapsdepartementet klaget på hull i forskriften, som innebærer at bruk av tilnærmet likt navn og alder ikke rammes av forskriften.

Mindre utenlandsjuks

I NOKUT, som primært jobber med godkjenning av utdanning fra utenlandske institusjoner, kan Ida Lønne opplyse at de ikke får like mange søknader med falske dokumenter som de fikk før.

– Dette er fordi det har vært en del medieoppslag om dette temaet der NOKUT var tydelig på at bruk av falske dokumenter overfor offentlig myndighet er straffbart, og at NOKUT politianmelder forsøk på å få godkjenning ved bruk av uriktig informasjon, sier Lønne.

Nordis Tennes • Vegard Tjørhom