; "SOSIAL PROFIL: En eventuell studieavgift skal betales etter endt utdanning, og beløpet avhenger av hvilken inntekt du har. Sigve Sand vil ivareta en sosial profil.")
SOSIAL PROFIL: En eventuell studieavgift skal betales etter endt utdanning, og beløpet avhenger av hvilken inntekt du har. Sigve Sand vil ivareta en sosial profil.
Vil innføre skolepenger
Høyres Studenterforbund ønsker å innføre studieavgift for å finansiere økningen i antall studenter de neste årene.
In English– For å opprettholde et kvalitetsmessig høyt nivå i høyere utdanning, må det spyttes inn mer midler i sektoren. De siste fire årene har vi sett hvordan finansieringen er prisgitt regjeringen, og blitt underfinansiert. Institusjonenene trenger en mer stabil inntektskilde, sier Sigve Sand, leder i Høyres studenterforbund.
Myndighetenes ansvar å finansiere
Innen fire år kan det komme 80 000 nye studenter, skrev Universitas 2. september. For at institusjonene skal få råd til å ta imot disse, foreslår Høyres studenterforbund nå å innføre en studieavgift for alle studenter.
– Tanken er at studieavgiften skal gå uavkortet til utdanningsinstitusjonen som studenten er tilknyttet.
Dagens semesteravgift går ikke til lærestedet, men til studentsamskipnaden som besørger velferdstilbud. Sand vil ikke fastslå hvor stor avgiften skal være.
– Vi har ikke tatt stilling til størrelsen på en eventuell studieavgift, men mener det bør være rom for at utdanningsinstitusjonene i stor grad kan regulere dette selv, forteller Sand.
Høyres studenterforbund vil ivareta en sosial profil. Avgiften er nemlig ment å skulle betales etter endt utdanning.
– Belastningen vil avhenge av hvilken inntekt du har. De som tjener mer, må betale mer, sier Sand.
– Grovt urettferdig
Ina Tandberg, leder i Studentenes Landsforbund (StL), synes dette er et hårreisende dårlig forslag, som tilfører et lite hensiktsmessig forbrukerperspektiv på høyere utdanning.
– En slik løsning vil være grovt urettferdig for dem som tar kortere profesjonsutdanninger, for eksempel lærere og sykepleiere. De vil bli sittende igjen med høyere studiegjeld som må betales tilbake, sier hun.
Tandberg påpeker at et kjennetegn ved egalitære samfunn som det norske, er at man ikke ser store lønnsforskjeller avhengig av utdanning. Det er ikke nødvendigvis slik at høyere utdanning sikrer deg en høy inntekt.
– Utdanning skal være blant verktøyene for å bekjempe sosiale forskjeller. Forslaget fra Høyres studenterforbund lyder som en blåkopi av studentorganisasjonen i Storbritannias alternative løsning på finansiering av utdanningssektoren, etter at de tapte kampen om skolepenger. Der har innføringen av studieavgiften ført til dårligere rekruttering av de lavere sjikt i samfunnet enn av de øvre. En slik finansiering er dessuten ingen garanti for høyere kvalitet i utdanningen, sier Tandberg.
Ønsker private høyskoler
Sand forteller at forslaget er inspirert av nettopp Storbritannia. I tillegg til innføring av en studieavgift, ønsker han seg flere private høyskoler.
– Høyere utdanning er et offentlig ansvar, men vi mener at det trengs private supplementer, som kan ta en del av den veksten som kommer i utdanningssektoren. Flere private høyskoler kan utgjøre et positivt bidrag til kvaliteten og mangfoldet i høyere utdanning, sier Sand.
Mari Helén Varøy, leder i Studentparlamentet i Oslo, er ikke overrasket over forslagene fra Høyres studenterforbund.
– Studentparlamentet er imot innføring av skolepenger. Høyere utdanning skal være gratis. For å fullfinansiere studieplassene, ønsker vi å øke basisbevilgningene fra regjeringen. Vi vil redusere andelen som går til resultatbasert finansiering, som er basert på avlagte studiepoeng ved et lærested. I stedet vil vi øke grunnfinansieringen, sier hun.
Tandberg mener også at hovedkilden til finansiering av utdanningssektoren bør komme fra staten. Ifølge henne er det å fjerne gratisprinsippet høyere utdanning i Norge er tuftet på, det samme som å ta bort verktøyene man har for å sikre lik rett til utdanning.
– Høyere utdanning skal finansieres av offentlige midler, og staten skal sikre en bred tilstrømming til høyere utdanning. For dem som ønsker å betale skolepenger, finnes det jo alltids flere private tilbud.
Christine Skogen Nyhagen • Lena Nielsen (foto)6 kommentarer
Har stemt Sv i alle år, og da er det leit å se når noen foreslår skolepenger. Men når regjeringa gang på gang bryte sine løfter har man kanskje ikke noe annet valg? Siden utdanning betales av skatt i første omgang er den vel heller ikke gratis, så det å ta litt betalt kan vel ikke skade. Når det gjelder meg som sver kan man vel si at jeg har forlatt min barnetro. Jeg har våknet opp til realitetene - oljepengene er brukt opp som følge av finanskrisen, staten har påtatt seg for mye når det gjelder trygdeutbetalinger, ergo må penger til høyere utdanning hentes fra et annet sted.
Jeg vil belønne unge Sand for å tørre å si det som må bli sagt. Og jeg håper at mine stemmer til Sv ikke har bidratt for mye til ødeleggelsen av dette landet. Vi må ha et edruelig forhold til økonomi, det er ikke bare å gi og gi. MO vi skal beholde gratisprinsippet så vil utdanningen bare bli dårligere, med mindre regjeringen hoster opp mer penger. Men 5 år med rødgrønt sytre viser at det ikke kommer til å skje!
Gi penga som går til SIO til UIO!
Naivt å tro at penger (kvantitet) bestemmer kvalitet. Først må UiO oppgradere kvaliteten de neste 10-20 årene. Så kan vi begynne å snakke om å ta betalt for det. Pr. idag er ikke utdanningen som tilbys verdt å betale for. UiO er grei nok for Bachelor-nivå. Etter Bachelor bør studenter se seg om etter grønnere beiter. Og folk som ønsker seg en forskerkarriere bør komme seg - og holde seg - lengst mulig bort fra Blindern.
"– Høyere utdanning skal finansieres av offentlige midler, og staten skal sikre en bred tilstrømming til høyere utdanning. For dem som ønsker å betale skolepenger, finnes det jo alltids flere private tilbud." Mari Helén Varøy, leder i Studentparlamentet i Oslo
Hva med de studiene statlige institusjoner ikke tilbyr? Slik det er i dag har man ikke fritt skolevalg. I tillegg bør staten prise seg sjeleglad over at det finnes private som avlaster. Hadde det ikke vært for disse ville situasjonen vært enda verre enn det den er i dag. Og get real; ingen VIL betale skolepenger..
Dette er ett forslag for å legge til rette for å innføre skolepenger. Hva er egentlig forskjellen på studieavgift som skal gå til insitutsjonen basert på lønnsinntekt og høyere skatt? Poenget er at når man først har fått innført en form for betaling av høyere utdanning i tillegg til kostandene det er å påta seg lån for levekostnader i 3-5 ++ år. Selvfølgelig vil det føre til større sosiale skiller, når terskelen for å ta høyere utdanning fremdeles bestemmes av hvorvidt foreldrene dine har høyere utdanning, den blir ikke mindre med enda en kostnad. I stede for at samfunnet sørger for den beste mulige utdanningen, og har mulighet for å styre det gjennom basisbevilninger, vil dette føre til enda mer fokus på studieretninger som trekker folk istede for det som gagner samfunnet som helhet, og forskningen spesielt.
vel når regjeringa nekter å satse på forskning og utdannning, er det kanskje på tide å tenke annerledes i forhold til finansiering. At en liten avgift for å studere skulle øke sosiale skiller, er det ikke noe belegg for å hevde. Det blir bare rene spekulasjoner. Ser man på feks BI er dette heller ikke tilfelle.
Sovjetunionen skrøt av å ha gitt kvinner stemmerett, men hva betyr vel stemmerett i i et diktatur? I norge skryter man av gratis utdanning, men hva betyr vel det når den er så underfinansiert?
Når selv FRP ønsker en større satsning på utdanning og forskning enn de rødgrønne, så bør det vel ringe en bjelle hos de fleste oppegående mennesker. Den bjella ringer hos Høyres Studentforbund, men ikke hos de rød.
