UiO-fond har investert millioner i selskaper som har blitt beskyldt for miljøkriminalitet, uetisk handel og manglende arbeiderrettigheter.

2009-11-11

Unifor er en stiftelse under Universitetet i Oslo (UiO) som deler ut stipender til studenter og ansatte tilknyttet UiO. Mellom mai og august i år investerte Unifor rundt en million kroner i lakseoppdrettsfirmaet Cermaq. Selskapet ble på samme tid innklaget til OECD av Norges Naturvernforbund, for å bryte en rekke av OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.

Fiskerirådgiver i Naturvernforbundet, Gunnar Album, mener at en investering i Cermaq ikke er forsvarlig.

– En investering som dette er både økonomisk og etisk dårlig fordi en overdreven lakseoppdrett ikke er bærekraftig. Det vil ved overproduksjon forekomme lakseepidemi og lakselus som igjen går utover villaksen i området ved rømning fra anleggene.

Mugabe-melk

Selskapet har flere ganger vært sterkt omstridt. I 2006 ble selskapet bøtelagt for overprodusering av lakseoppdrett i Chile. For tiden pågår det også rettssak mellom arbeidstakere i Chile og Cermaq, da 14 gravide kvinner mener seg urettmessig oppsagt. Cermaq i Canada hadde dobbelt så stort volum som tillatt i enkelte anlegg.

Unifor har også rundt 14 millioner kroner i aksjer i det sveitsiske gigantkonsernet Nestlé, som har fått sterk kritikk på grunn av aggressiv markedsføring av morsmelkerstatning i den tredje verden. I september i år kom det dessuten frem at Nestlé har kjøpt rundt en million liter melk fra gårder eid av den zimbabwiske presidentfruen Grace Mugabe. Gårdene var overtatt fra hvite landeiere som hadde blitt fordrevet fra gårdene. Nestlé trakk seg fra handelsavtalen med Mugabe etter at britiske Daily Telegraph avslørte forholdene.

– Hvis universitetet har investert i Nestlé, så er det kanskje grunn for å se på retningslinjene for investeringer. UiO trenger en etisk plattform, sier Erik Schreiner Evans i Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH).

– UiO må stille etiske krav

Han får støtte fra Pia A. Gaarder, ansvarlig redaktør i Framtiden i våre henders nyhetstjeneste Norwatch.

– Når store offentlige institusjoner som UiO velger å investere i fond, er det ekstra viktig å sette etiske krav til fondsforvalterne om hva slags selskap de investerer pengene i, sier Gaarder.

Hun mener at noe av problemet er at det skjer en ansvarspulverisering, ettersom Unifor ikke investerer selv, men bruker forvaltere som Carnegie og Skagen.

– UiO bør legge press på Unifor for at de i sin tur tar opp med aksjefondet hvilke kriterier og krav de stiller til selskapene de kjøper aksjer i.

Daglig leder i Unifor, Hans Jørgen Stang, er uenig i at det er snakk om en ansvarspulverisering.

– Vi mener den ideelle løsningen er å investere i aksjefond. De har bedre kompetanse enn oss til å vurdere om et selskap driver etisk virksomhet eller ikke, sier han.

Stang mener det er umulig for Unifor å gjøre en tilstrekkelig etisk vurdering av selskapene som fondet investerer i.

– Hvis vi skulle ha vurdert hvert selskap som blir investert i, måtte vi ha vært bygd opp på en helt annen måte. Det hadde blitt en helt annen organisasjon og struktur, sier Stang.

Ikke etikk, men økonomi

Ifølge porteføljeforvalter i Cargenie Aksje Norge, Marius Ricther, trakk fondet seg ut av Cermaq på grunn av lav økonomisk avkastning, ikke av etiske hensyn. Han presiserer at fondet følger Norges Banks etiske retningslinjer.

Hans Jørgen Stang i Unifor ser likevel ikke på investeringene som et problem, så lenge aksjefondet Carnegie har avsluttet sine investeringer i Cermaq, og Nestlé har avsluttet sin morsmelkskampanje og avtale med Grace Mugabe.

– Det er selvsagt uheldig at dette har skjedd, men hvis et selskap forbedrer seg etter at offentligheten setter søkelyset på saker, er jo det positivt, og da må man i ettertid kunne investere i selskapene.

– Disse hendelsene fant jo sted mens dere var investorer i selskapene. Hvor stor er takhøyden for slike uheldige handlinger?

– Det er i utgangspunktet aksjefondene som må vurdere om det er holdbart i lengden. Men det er klart at hvis slike ting fortsetter å skje, vil vi bidra til å utøve press mot selskapet og i siste instans vurdere å trekke oss ut. Derfor er det svært positivt at organisasjoner som for eksempel Framtiden i våre hender og Norwatch retter søkelyset mot selskaper som handler uetisk.

UiO-rektor Ole Petter Ottersen, som var eneste person som kunne håndtere denne saken i universitetsledelsen, ville ikke kommentere saken.

Ingvild Jacobsen