Biologisk institutt ved Universitetet i Oslo har visst i to år at en av deres ansatte hadde fått kreft som følge av arbeidsforhold – uten å si fra til ledelsen.

2009-11-11

Siden 2007 har ledelsen ved Biologisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO) visst at helseskadelige arbeidsforhold ved instituttets laboratorier kan ha vært en direkte årsak til at en professor fikk uhelbredelig lungekreft. I august 2008 kom den endelige bekreftelsen på at kreften skyldes arbeidsforholdene. Verken universitetsledelse eller hovedverneombud ble informert før i 2009, men da av den kreftsyke selv.

– Dette er tragisk og typisk UiO. Jeg tror det er en generell holding at man venter til man får rapporter om forholdene før man gjør noe konkret, sier Mette Børing, hovedverneombud ved Universitetet i Oslo.

Informerte allerede i 2006

Det var først da Børing i februar i år ble oppringt av den kreftsyke professoren at ledelsen ble informert. Børing ba professoren ta direkte kontakt med universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe.

Ifølge professorens advokat Per Erik Bergsjø skjedde svært lite før direktøren og Børing ble kontaktet.

– Min klient har varslet om kreftfaren ved instituttet siden åttitallet. I 2006 fikk han kreft selv, noe han informerte instituttledelsen om. I februar i år tok han direkte kontakt med ledelsen ved universitetet ettersom han ikke hadde hørt noe fra instituttledelsen siden han informerte dem over to år tidligere, sier Bergsjø.

Ifølge Bergsjø kom den endelige bekreftelsen på at hans klient hadde rett i august 2008 da NAV godkjente kreften som yrkessykdom. I tillegg har tre uavhengige eksperter påvist arbeid med formalin som årsaken til sykdommen.

Rapporterte ikke videre

Professorens erstatningssøksmål resulterte i at Kunnskapsdepartementet ba om en rapport om forholdene ved Biologisk institutt. Rapporten retter massiv kritikk mot behandlingen av kreftfremkallende stoffer ved instituttet. I tillegg kommer det frem at kreftfaren studenter og ansatte har vært utsatt for har vært kjent av instituttledelsen i over 20 år.

Trond Schumacher, leder ved Biologisk institutt, bekrefter at han har kjent til saken om professoren siden 2007.

– Vi har jobbet med saken siden 2007, og har nå fått en bekreftelse på at langvarig eksponering av formalin kan føre til kreft hos mennesker, sier Schumacher.

Likevel ble ikke saken rapportert videre til universitetsdirektøren.

– Etter at professoren ble syk i 2007 har han blitt fulgt opp på instituttet, og etter at saken ble en HMS-sak sommeren 2008 har dekan ved fakultetet vært løpende informert. Saken er også meldt som HMS-sak i våre arbeidsmiljørapporter. Instituttet har i hele perioden tatt hensyn til professorens personlige ønsker om hvordan han ville håndtere saken privat, på arbeidsplassen og offentlig, sier Schumacher.

Knut Fægri, dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, forteller at han ble informert av instituttlederen i 2008. Han forteller også til Universitas at direktør Bjørneboe ble informert om saken.

– Jeg ble informert personlig av instituttlederen. Jeg vil tro at det kan ha vært andre halvdel av 2008, men dette er jeg usikker på. Det var på det tidspunktet ikke klart for meg at dette var yrkesskaderelatert. Jeg informerte universitetsdirektøren da sakens art og omfang ble noenlunde klar, sier Fægri, som imidlertid ikke kan gi noen dato for når han skal ha kontaktet direktøren.

Vil gjennomgå rutinene

Universitetsdirektør Gunn Elin Aa Bjørneboe forteller imidlertid på sin side at hun først fikk informasjon om saken da den kreftsyke professoren tok direkte kontakt i februar 2009.

– Universitetsledelsen har fulgt opp saken tett siden, sier Bjørneboe.

Hun ønsker ikke å uttale seg om at ledelsen ved Biologisk institutt på dette tidspunktet allerede hadde kjent til saken i over to år. Hun bekrefter imidlertid at hun som direktør nå skal gå gjennom innrapporteringsrutinene ved UiO.

– Vi skal ha en samtale med fakultetsledelsen og instituttet. Det viktigste nå er at vi tenker fremover. Vi skal innskjerpe kravene våre i forhold til helse, miljø og sikkerhet (HMS) og endre vår kultur i forhold til labsikkerhet, sier Bjørneboe.

Anders Mathias Johansen • Eivind Marienborg (foto)