På tross av økende kjønnsdelt sykefravær mangler universitetsledelsen oversikt over hvor de syke jobber. – Uholdbart, sier Norsk tjenestemannslag.

2009-11-04

Sykefraværet ved Universitetet i Oslo (UiO) var på 4,2 prosent første halvår 2009. Selv om under halvparten av de ansatte er kvinner, utgjør det kvinnelige sykefraværet nesten 75 prosent av det totale fraværet. Generelt i samfunnet er rundt 6 av 10 sykmeldte kvinner.

Ellen Dalen, leder i Norsk tjenestemannslags (NTL) lokallag ved UiO, sier forbundet får flere og flere tilbakemeldinger fra frustrerte ansatte, som ikke føler de blir hørt av ledelsen.

– Ansatte melder om at de er utslitte, at de stadig får flere arbeidsoppgaver, men aldri flere ressurser. Jeg kan ikke komme på noen administrative områder ved Universitetet i Oslo som ikke er reformert i løpet av de siste fire årene. Denne stadige omrokkeringen sliter på kreftene til de ansatte, sier Dalen til Universitas.

Ingen oversikt

Det er gjennomgående klart kvinneflertall i administrasjonen på alle fakulteter. Universitetsledelsen har imidlertid ingen oversikt over hvor de sykmeldte jobber, eller hvilke typer stillinger de har. Alle ansatte, vitenskapelige og administrative, er plassert i samme boks, kun med egne skiller for menn/kvinner.

Det er ikke holdbart, mener NTL.

– At den største utdanningsinstitusjonen i Norge ikke har data på hvor de som er fraværende fra arbeid jobber, er oppsiktsvekkende. Hvordan skal ledelsen kunne iverksette tiltak når de ikke kjenner bakgrunnen for hvorfor ansatte er borte fra arbeid, sier Anita K. Solhaug, første nestleder i NTL sentralt.

UiO innrømmer at de har liten oversikt.

– Slik fraværssystemet er i dag, har universitetsledelsen begrensede muligheter til å gå inn med tiltak for å få ned fraværet, sier Johannes Falk Paulsen, assisterende organisasjons- og personaldirektør.

Mer kjønnsdelt enn i 2005

Tilsvarende fraværstall fra 2005 viste at to av tre sykemeldte var kvinner. Solhaug, som da var Norsk tjenestemannslagsleder ved universitetet, sa den gang at «flesteparten i lønningsseksjonen og blant studiekonsulentene er kvinner» og at «studiekonsulentene jobber seg i hjel».

Hun sier i dag at det ikke er tvil om at det er flest kvinner som jobber i typiske slite- og produsere-stillinger ved universitetet.

– Jeg kommer til å ta opp med universitetsledelsen hvordan man skal sette i gang tiltak for å få ned disse tallene, sier Solhaug.

Lanserer fraværsportal

Universitetsledelsen jobber nå med en sykemeldingsportal, der ansatte selv logger seg inn og melder fra om fravær fra jobben – både sykefravær i samråd med lege og egenmeldt:

– Som ellers i samfunnet er det flere kvinner enn menn som er sykmeldte. Men tallene gir oss ikke data på hvor problemene ligger. Vi lanserer nå en portal for ansatte og ledere som blant annet kan gi oss bedre rapporteringsmuligheter knyttet til sykefravær, sier Falk Paulsen.

Kulturelle utfordringer

Han understreker at den nye sykemeldingsportalen ikke gir universitetsledelsen anledning til å se hvilke typer diagnoser personer har, men at det vil være mulig å spore sykefraværet ned til fakultets- og instituttnivå.

– Diagnosen vil alltid være et forhold mellom lege og pasient. Det vi vil kunne få ut av et slikt system er en bedre oversikt over på hvilke områder vi må jobbe hardere for å få ned sykefraværet. Dokumentasjonen er per i dag ikke god nok, sier Falk Paulsen.

Han innrømmer at det ligger enkelte kulturelle utfordringer i forhold til å få ansatte ved universitetet å registrere seg i en elektronisk base.

– Men det er ikke slik at det er frivillig å si om du er på jobb eller ikke. Dette systemet vil gi den enkelte fakultetsleder oversikt over de ulike frafallstypene. Jeg tror også de ansatte ser nytten av dette, selv om det ikke har vært tradisjon til nå med en slik rapportering, sier Falk Paulsen.

En testversjon av portalen vil være klar i november, mens hele universitetet vil ta i bruk systemet utpå våren 2010. Portalen vil ikke bli brukt til å registrere tilstedeværelse, kun fravær.

Amund Trellevik • Stephane Lelarge (foto)