Den svenske lånekassen bruker detektiver, rettsapparat og Facebook for å spore sløve betalere.

Den totale misligholdte studiegjelden til Lånekassen er rundt fire milliarder kroner, kunne Aftenposten melde på søndag. I Sverige er den utestående gjelden bare på rundt to milliarder svenske kroner. Lånekassen presiserer imidlertid at årsaken til den høye forskjellen er ulike gjeldsinnkrevingsordninger i Sverige og Norge. Når Centrala Studiestönadsnämden (CSN) sender ubetalt gjeld til inkasso, er det kun sist manglende beløp som kreves inn. I Lånekassen overføres derimot hele gjelden til kunden til inkasso dersom en tilbakebetaler ikke har betalt innen 3 måneder.

– Dette har vært et stort problem for oss også. Det er en langsom prosess, og det er vanskelig å gi et konkret tall på hvor mye vi nå har fått inn av den totale gjelden, forteller Klas Elfving i Centrala Studiestödsnämden (CSN), som er svenskenes svar på Lånekassen.

Noe av årsaken til den utestående gjelden, er at mange studenter ikke oppgir adresse når de flytter på seg eller flytter utenlands. Spesielt for personer bosatt i utlandet er det vanskelig å spore opp folk.

Detektiver på saken

CSN har derfor begynt et tett samarbeid med inkassobyrået Intrum Justitia. De har utplassert det man kan kalle «detektiver» i blant annet Frankrike, Hellas og Australia. Når man får en anelse om hvor skyldnerne kan befinne seg, oppsøker detektivene lokale postkontor, kirker og snakker med nabolag.

– Nå får vi inn penger hele tiden, og også fra studenter i utlandet. Av de 20 000 savnede adressene, har vi hittil nå funnet 4000, så det begynner å røre seg, sier Elfving.

Trekkes inn i rettssalen

Svenskene gjør også navnesøk på Facebook og andre sosiale medier, og har nå totalt 60 ansatte som kun jobber med gjeldsinnkrevning. Av disse jobber 50 med innenlandssaker og ti med utenlandssaker. De involverer også rettsapparatet i skyldnerens eget hjemland i enkelte tilfeller.

– Dette er et vanskelig, tøft og banebrytende tiltak. Det ikke er mange myndigheter som krever inn gjeld i utlandet. Men man kan jo ikke bare sitte og se på at penger mangler, det er jo de fremtidige skattebetalerne det går utover.

Mindre trøkk i Norge

I Norge overlates saken til Statens Innkrevningssentral dersom Lånekassen ikke får kontakt med en person med misligholdt studiegjeld. De samarbeider med inkassobyrået ABC Kredittstyring, som også har «detektiver» rundt omkring. Disse tar imidlertid verken i bruk sosiale medier eller rettsapparat i utlandet, og det er også langt færre enn i Sverige som jobber med innkreving av studiegjeld.

– Vi har ni saksbehandlere som jobber med studielån innenlands på frivillig innfordring, og åtte utenlands. Men disse saksbehandlerne jobber også med andre innkrevningsoppgaver, sier Turid Meidell i Statens Innkrevningssentral.