En ny forskrift vil gi det uavhengige organet NOKUT for stor kontroll over akademia, mener nasjonale og lokale studentorganisasjoner.

2009-10-28

– Jeg tror ikke politikerne var klar over hvor mye makt de ga NOKUT i 2003, sier en oppgitt Magnus Nystrand, studentpolitiker for Studentaksjonen ved Universitetet i Oslo (UiO).

NOKUT ble opprettet i 2003 som et statlig uavhengig organ. Deres oppgave er å kontrollere og utvikle kvaliteten ved norske universiteter og høyskoler etter nasjonale standarder utarbeidet av Kunnskapsdepartementet.

I et nytt forslag til forskrift for NOKUTs virke, foreslår Kunnskapsdepartementet at NOKUTs mandat skal utvides. Ifølge Kyrre Lekve, statssekretær i Kunnskapsdepartementet, er målet med den nye forskriften at NOKUT ikke bare skal overvåke og kontrollere, men i større grad også fungere som rådgiver og bidra til utvikling.

Maktsentralisering

Studentparlamentet ved UiO frykter at dette skal gå utover institusjonenes frihet til selv å bestemme tiltak for å bedre kvaliteten, og er bekymret for den økende sentraliseringen av makt som tillegges NOKUT overfor institusjonene.

– Hvordan skal institusjonene klare å skille mellom hva de blir pålagt å gjøre og hva som er rådgiving, spør Kim Kantardjiev, studieansvarlig i Studentparlamentets arbeidsutvalg.

Fagpolitisk ansvarlig i Norsk Studentunion (NSU) Karen Oldervik Golmen uttrykker også bekymring for NOKUTs stadig voksende rolle.

– Kunnskapsdepartementet har i stor grad delegert bort ansvaret til NOKUT.

NOKUT-direktør Terje Mørland vedkjenner at skillet mellom rådgivning og krav er en utfordring.

– Det tillegger NOKUT et stort ansvar på dette området. Vi må være tydelige på hva som er krav og hva som er rådgiving, sier Mørland.

– Mindre politikk, mer byråkrati

Kantardijev mener debatten om kvalitetssikring av utdanning er fjernet fra den politiske og akademiske arena.

– I stedet blir kvalitetssikringen satt inn i et byråkratisk system.

Lekve i Kunnskapsdepartementet deler ikke dette synet, og presiserer at alt NOKUT foretar seg er forankret i lover og reglement.

– Kunnskapsdepartementet har ansvar for regelverket og de nasjonale kravene, mens NOKUT tar seg av forvaltningen. Debatten rundt de nasjonale kravene er åpen for de fleste, og vi pleier å invitere studentorganisasjonene.

Skeptisk til kvalitetsmål

Studentpolitikerne mener konsekvensen av NOKUTs voksende rolle, er et økt fokus på målbare tall.

– For å sette det på spissen, så driver de kontroller ved å samle sammen en masse resultatrettet informasjon, eksempelvis evalueringsresultater, antall doktorgradutdanninger, professorater og lignende, for så å spytte ut et dokument som skal bestemme kvaliteten, sier Nystrand.

Kantardjiev deler langt på vei dette synet.

– Studentparlamentet er skeptisk til om for eksempel antall studenter per foreleser er en god nok indikasjon på hva som er kvalitet.

Direktør Mørland sier dette bare er en liten del av undersøkelsene til NOKUT. I motsetning til studentpolitikerne tror han den nye forskriften vil bedre samarbeidet mellom institusjonene og NOKUT, og gi dem mulighet til å tilpasse prosessene til den enkelte institusjon.

Forslaget til ny forskrift er nå ute på høring. Studentparlamentet ved UiO tar endelig stilling 12. november.

Ingvild Jacobsen