Norske og europeiske studenter:
Faller kort fra stammen
Hvor mye foreldrene dine tjener har økende betydning for om du tar høyere utdanning. Norske myndigheter får kritikk for å ikke ta problemet på alvor.
In English- Det er et faktum at barn av foreldre med høy utdannelse og høy inntekt langt oftere er å finne på landets universiteter og høyskoler enn barn av foreldre med lav inntekt og lav utdannelse. Dette er ikke i tråd med hovedmålene for utdanningspolitikken, sier sosiologiprofessor Marianne Nordli Hansen ved Universitetet i Oslo (UiO).
I en artikkel i European Sociological Review argumenterer hun for at foreldrenes inntekt har økende betydning for personers utdanningsnivå, og at den sosiale skjevheten i utdanningssystemet synes å øke i tråd med de økonomiske skjevhetene i samfunnet forøvrig.
Europeisk problem
Det er imidlertid ikke bare i Norge at utviklingen bekymrer. I helgen gikk the European Students’ Conference av stabelen i Stockholm, der nasjonale studentorganisasjoner diskuterte den sosiale dimensjonen av utdanningspolitikken i Europa, i tilknytning til Bolognaprosessen. Bolognaprosessen er et samarbeid mellom 45 europeiske land. Den ble startet opp i 1999, og Kvalitetsreformen som kom i 2003 var et ledd i denne prosessen. Siden 2005 har et av målene vært å redusere sosiale skjevheter i rekruttering til høyere utdanning, men det er ingen indikatorer på at dette har skjedd. På konferansen i Stockholm ble det uttrykt bekymring for at europeiske myndigheter overser spørsmål relatert til studentvelferd og sosiale skjevheter ved utdanningsinstitusjonene.
-Situasjonen er alvorlig. I flere land har det blitt vedtatt å fryse studentbudsjettene, sa en bekymret Inge Gielis, tysk studentrepresentant for European Students’ Union (ESU).
- Ser bare på Øst-Europa
Ina Tandberg, leder i Studentenes landsforening (StL) og deltaker på helgens konferanse, ønsker et større fokus på Bolognaprosessens sosiale dimensjon fra norske myndigheters side. Selv om Norge har vært en pådriver i å få satt sosiale spørsmål på agendaen i Bolognaprosessen, synes de sosiale skjevhetene ved norske høgskoler og universiteter å vedvare.
Tandberg savner målrettede tiltak som kan bidra til å bedre studentvelferden og utjevne de sosiale forskjellene ved norske utdanningsinstitusjoner.
- Norge har store utfordringer knyttet til rekrutteringsmønstre og frafall ved høyere utdanningsinstitusjoner. Likevel synes Norge å se på den sosiale dimensjonen i Bolognaprosessen mer som et solidaritetsprosjekt med landene i Øst-Europa, enn en mulighet til å forbedre seg selv, sier hun.
Spesielt uroer det Tandberg at studiestøtten i Norge har stått på stedet hvil i mange år, mens de store utgiftene som bolig og mat har blitt betraktelig dyrere.
Norge uten plan
Medlemslandene i Bolognaprosessen er pålagt å sende inn en rapport om situasjonen for høyere utdanning i landet annet hvert år. Siden ministermøtet i London i 2007 har de også vært pålagt å inkludere en nasjonal handlingsplan for å bedre studentvelferden og minske de sosiale skjevhetene i utdanningssystemet.
Ifølge Anna Joensen i arbeidsutvalget til ESU har disse handlingsplanene vært mangelfulle.
- Mange av disse handlingsplanene var svært mangelfulle og tok ikke hensyn til studentene, sa hun under helgens konferanse.
Mange land konkluderte ganske enkelt med at ingen grupper var underrepresentert i høyere utdanning. Det eneste landet som laget en handlingsplan med målbare krav var Irland.
Også Norges rapportering til Bolognasekretariatet har vært mangelfull.
- Norge har ikke engang levert inn en handlingsplan, sier Tandberg.
Sosialdemokratisk brudd
Thomas Tallaksen, leder i Venstrealliansen ved UiO er også bekymret for utdanningssystemet i Norge.
- Vi har en sosialdemokratisk idé her i landet om at alle har lik mulighet til å ta høyere utdanning. I praksis ser vi imidlertid at dette ikke stemmer. Vi ser at utdanningssystemet bidrar til å reprodusere snarere enn å utjevne klasseskiller, sier Tallaksen.
Professor Marianne Nordli Hansen understreker at dette er problematisk.
- Selvfølgelig er det et problem, hovedmålsetningen i utdanningspolitikken siden krigen er at det ikke skal være sånn, sier hun.
Det har ikke lykkes Universitas i å få en uttalelse fra Kunnskapsdepartementet, men statssekretær Kyrre Lekve lover å komme tilbake til saken.
Fakta
- Bolognaprosessen er et samarbeid mellom kunnskapsdepartementene i 46 europeiske land.
- Siden signeringen i 1999 har medlemslandenes kunnskapsministre hatt fire store møter: Praha (2001), Berlin (2003), Bergen (2005), London (2007), Leuven (2009)
- Det overordnede målet for Bolognaprosessen er å skape et europeisk område for høyere utdannelse (EHEA) innen 2010.
- Å øke studentmobiliteten på tvers av landegrensene har vært et høyt prioritert mål.
- Målet om å innføre en felles grads- og poengstuktur for alle medlemslandene førte til at man i 2003 innførte en treårig bachelorgrad i Norge, samt at man gikk fra vekttall til studiepoeng.
- Den sosiale dimensjonen er integrert i Bolognaprosessen, der det heter seg at: «...the student body entering, participating in and completing higher education at all levels should reflect the diversity of our populations».
- Den europeiske studentunion (ESU) er en paraplyorganisasjon med 49 studentunioner fra 38 land. Opprettet i 1982.
- Det høyeste organet er styremøtet som har møte to ganger i året. Alle land har to stemmer.
- Formålet er å representere studentinteresser på europeisk nivå, især overfor den europeiske unionen, Europarådet og Unesco.


















