Hvor mye foreldrene dine tjener har økende betydning for om du tar høyere utdanning. Norske myndigheter får kritikk for å ikke ta problemet på alvor.

SOLIDARITETSPROSJEKT: Norge ser på Bolognaprosessens sosiale dimensjon som et solidaritetsprosjekt med de øst-europeiske landene, sier leder i Studentenes landsforbund Ina Tandberg.
FOTO: Silje Ramstad

BEKYMRER EUROPA: Sosiale forskjeller i utdanning ble diskutert på European Students´ Conference i Stockholm i helgen.

EPLET FALLER IKKE LANGT FRA STAMMEN: Sosial bakgrunn har svært mye å si for utdanningsvalg og problemet er økende.
FOTO: Håken Lid

- Det er et faktum at barn av foreldre med høy utdannelse og høy inntekt langt oftere er å finne på landets universiteter og høyskoler enn barn av foreldre med lav inntekt og lav utdannelse. Dette er ikke i tråd med hovedmålene for utdanningspolitikken, sier sosiologiprofessor Marianne Nordli Hansen ved Universitetet i Oslo (UiO).

I en artikkel i European Sociological Review argumenterer hun for at foreldrenes inntekt har økende betydning for personers utdanningsnivå, og at den sosiale skjevheten i utdanningssystemet synes å øke i tråd med de økonomiske skjevhetene i samfunnet forøvrig.

Europeisk problem

Det er imidlertid ikke bare i Norge at utviklingen bekymrer. I helgen gikk the European Students’ Conference av stabelen i Stockholm, der nasjonale studentorganisasjoner diskuterte den sosiale dimensjonen av utdanningspolitikken i Europa, i tilknytning til Bolognaprosessen. Bolognaprosessen er et samarbeid mellom 45 europeiske land. Den ble startet opp i 1999, og Kvalitetsreformen som kom i 2003 var et ledd i denne prosessen. Siden 2005 har et av målene vært å redusere sosiale skjevheter i rekruttering til høyere utdanning, men det er ingen indikatorer på at dette har skjedd. På konferansen i Stockholm ble det uttrykt bekymring for at europeiske myndigheter overser spørsmål relatert til studentvelferd og sosiale skjevheter ved utdanningsinstitusjonene.

-Situasjonen er alvorlig. I flere land har det blitt vedtatt å fryse studentbudsjettene, sa en bekymret Inge Gielis, tysk studentrepresentant for European Students’ Union (ESU).

- Ser bare på Øst-Europa

Ina Tandberg, leder i Studentenes landsforening (StL) og deltaker på helgens konferanse, ønsker et større fokus på Bolognaprosessens sosiale dimensjon fra norske myndigheters side. Selv om Norge har vært en pådriver i å få satt sosiale spørsmål på agendaen i Bolognaprosessen, synes de sosiale skjevhetene ved norske høgskoler og universiteter å vedvare.

Tandberg savner målrettede tiltak som kan bidra til å bedre studentvelferden og utjevne de sosiale forskjellene ved norske utdanningsinstitusjoner.

- Norge har store utfordringer knyttet til rekrutteringsmønstre og frafall ved høyere utdanningsinstitusjoner. Likevel synes Norge å se på den sosiale dimensjonen i Bolognaprosessen mer som et solidaritetsprosjekt med landene i Øst-Europa, enn en mulighet til å forbedre seg selv, sier hun.

Spesielt uroer det Tandberg at studiestøtten i Norge har stått på stedet hvil i mange år, mens de store utgiftene som bolig og mat har blitt betraktelig dyrere.

Norge uten plan

Medlemslandene i Bolognaprosessen er pålagt å sende inn en rapport om situasjonen for høyere utdanning i landet annet hvert år. Siden ministermøtet i London i 2007 har de også vært pålagt å inkludere en nasjonal handlingsplan for å bedre studentvelferden og minske de sosiale skjevhetene i utdanningssystemet.

Ifølge Anna Joensen i arbeidsutvalget til ESU har disse handlingsplanene vært mangelfulle.

- Mange av disse handlingsplanene var svært mangelfulle og tok ikke hensyn til studentene, sa hun under helgens konferanse.

Mange land konkluderte ganske enkelt med at ingen grupper var underrepresentert i høyere utdanning. Det eneste landet som laget en handlingsplan med målbare krav var Irland.

Også Norges rapportering til Bolognasekretariatet har vært mangelfull.

- Norge har ikke engang levert inn en handlingsplan, sier Tandberg.

Sosialdemokratisk brudd

Thomas Tallaksen, leder i Venstrealliansen ved UiO er også bekymret for utdanningssystemet i Norge.

- Vi har en sosialdemokratisk idé her i landet om at alle har lik mulighet til å ta høyere utdanning. I praksis ser vi imidlertid at dette ikke stemmer. Vi ser at utdanningssystemet bidrar til å reprodusere snarere enn å utjevne klasseskiller, sier Tallaksen.

Professor Marianne Nordli Hansen understreker at dette er problematisk.

- Selvfølgelig er det et problem, hovedmålsetningen i utdanningspolitikken siden krigen er at det ikke skal være sånn, sier hun.

Det har ikke lykkes Universitas i å få en uttalelse fra Kunnskapsdepartementet, men statssekretær Kyrre Lekve lover å komme tilbake til saken.