Ifølge flere av opposisjonspartiene innebærer det rekordstore statsbudsjettet et nytt hvileskjær i høyere utdanning.

Høyres finanspolitiske talsmann Jan Tore Sanner skjønner at studentene er skuffet.

- Alle innen høyere utdanning har all grunn til å være skuffet. Budsjettet innebærer at hvileskjæret i høyere utdanning fortsetter, sier Sanner.

Også Venstre konkluderer med at konsekvensen er fortsatt magre tider for kunnskapssektoren.

- Etter fire år med sulteforing av universiteter og høgskoler, har regjeringen enda ikke oppdaget alvoret, sier Trine Skei Grande, parlamentarisk leder i Venstre.

Men bevilgningene til antall nye studenter skal ikke gå ut over studiekvaliteten, mener statsråd Tora Aasland.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland er ikke enig at dette er et dårlig budsjett for universitetssektoren. Hun mener det er mulig å øke antallet studenter, uten at kvaliteten trenger å bli dårligere. At UiO risikerer å måtte kutte med 80 millioner kroner som et resultat av manglende basisbevilgninger kan hun vanskelig forstå hvordan de har kommet frem til.
-Vi setter kun rammene. Det er ikke vi som kutter, sier Aasland.
Hun mener bevilgningene på nesten 300 millioner kroner for i alt 5600 flere studieplasser, hvorav 3600 ble tildelt i revidert nasjonalbudsjett i fjor, er tilstrekkelig for å sikre studiekvaliteten.
-Vi gjør det vi alltid har gjort med tanke på finansiering av studieplasser. Å forberede oss på utdanningsbølgen er en av våre hovedsatsinger i budsjettet, og med studieplassene vi bevilget penger til i revidert nasjonalbudsjett blir dette i alt 5 600 nye studieplasser. Så kan man spørre seg: Er dette nok? Våre prognoser viser at det kan komme 80 000 nye studenter de neste årene, men man må se på søkertallene fra år til år for å vite helt sikkert. Derfor venter vi med å gi penger til flere enn de vi gir penger til nå, til vi ser omfanget av søkingen til høyere utdanning, sier statsråden.
Finansminister Kristin Halvorsen sier til VG TV at hun skjønner at landets studenter er skuffet over budsjettet hun la frem i går.
- Dette var en viktig sak i valgkampen, og de hadde nok forventa at det skulle stå i regjeringsplattformen. Det gjør det ikke, og det står ikke noe om det i dette budsjettet heller, men jeg håper inderlig at dette er noe vi har handlingsrom til å gjøre i løpet av denne regjeringsperioden, sier Halvorsen.

Karl-Otto Ellefsen, rektor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

- AHO fikk tildelt mer per studieplass enn vi trodde etter erfaringene fra revidert nasjonalbudsjett tidligere i år. Men vi hadde håpet å få flere stipendiatstillinger. Det er det på en annen side ingen av institusjonene som har fått. AHO er fornøyd med statsbudsjettet i den forstand at vi nå for betalt for økte opptak og økt produksjon.

Tom Colbjørnsen, rektor ved Handelshøyskolen BI

- For BIs vedkommende er dette som ventet. Men vi er skuffet over at vi ikke får flere stipendiatstillinger. Vi har et stort rekrutteringsbehov, blant annet i forbindelse med opprettelsen av et nytt sentrer for klimastrategi, og vi håpet det vil drysse noe ned på dette. Basisbevilgningen har ikke like stor betydning for oss, så det er først og fremst når det gjelder forskning vi påvirkes.

Cecilie Broch Knudsen, rektor ved Kunsthøgskolen i Oslo

- Vi har fått et prinsipielt gjennomslag for eksternfinansiering av kunstutdanningene med en tildeling på to millioner. Men kunstutdanningene har lenge meldt et behov for en ekstern finansieringskilde for kunstnerisk utviklingsarbeid til departementet. Vi håper derfor at denne summen vil øke i kommende budsjetter. Det at vi fikk 80 millioner til vårt byggeprosjekt er gledelig.