Utdanningssektoren er svært misfornøyde etter at statsbudsjettet ble lagt fram i går. - Skuffende og frekt, lyder reaksjonene.

GANSKE FORNØYD: Cecilie Broch Knudsen, rektor ved Kunsthøgskolen i Oslo
FOTO: Brian Olguin

SKUFFET: -- Sektoren og statsråden har en ganske ulik virkelighetsoppfatning, sier Anne Karine Nymoen, leder i NSU, etter Kunnskapsdepartementets pressekonferanse i Akersgata.
FOTO: Stéphane Lelarge

GANSKE FORNØYD: Karl-Otto Ellefsen, rektor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

MIDDELS FORNØYD: Tom Colbjørnsen, rektor ved Handelshøyskolen BI
FOTO: Stéphane Lelarge

Igjen stormer det rundt forskningsbevilgningene til den rødgrønne regjeringen. Hvileskjæret fra 2007 ble rettet opp i revidert statsbudsjett i 2009. Nå tar opposisjonen og studentorganisasjonene nok en gang begrepet i bruk.

- Det er ikke annet å si enn at dette er et veldig overraskende og skuffende budsjett, sier Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo.

- Vi er veldig overrasket at det ikke er gitt noen som helst økning i frie basisbevilgninger, sier Anne Karine Nymoen, leder av Norsk Studentunion (NSU).

Nymoen mener manglende basisbevilgninger vil minske handlingsrommet til utdanningsinstitusjonene og senke studiekvaliteten når studentmassen øker.

Spesielt oppgitt er sektoren over at de frie midlene til universitetene står på stedet hvil, hvilket i praksis innebærer en reduksjon dersom man tar høyde for prisvekst.

Den manglende satsningen på forskning og høyere utdanning kommer i et rekordstort statsbudsjett som har fått kritikk for å bruke for mye oljepenger. Totalt skal det brukes 44,6 milliarder kroner mer enn handlingsregelen tillater.

- Dårligst siden hvileskjæret

I budsjettpostene som gjelder forskning, høyere utdanning og studentvelferd har regjeringen blant annet bevilget penger til 1 000 nye studentboliger, 2 600 nye studieplasser, økning i fondet for forskning og nyskapning med 5 milliarder kroner.

- Dette er det dårligste statsbudsjett siden hvileskjæret i 2007. Studentene er de store taperne i dette budsjettet, sier Ina Tandberg, leder av Studentenes Landsforbund (StL).

Hun får støtte fra Knut Aarbakke, leder i Akademikerne. Han mener regjeringen setter ny rekord i løftebrudd når de løper fra valgkampens utrykkelige løfter om elleve måneders studiefinansiering og i tillegg ikke øker støtten i statsbudsjettet.

- En prisjustering av studielånet på 1,6 prosent er nesten frekt når den samme regjeringen forventer en lønnsvekst på 3,5 prosent, sier Aarbakke.

- En enorm utfordring

Rektor Ottersen ved UiO sier han hadde ventet seg mer av regjeringen.

- Resultatet av den manglende økningen i basisbevilgninger, kan føre til at UiO må kutte utgifter på til sammen 80 millioner kroner, ifølge Ottersen.

Til sammenligning lå det beryktede hvileskjæret på rundt 60 millioner kroner.

- Man uttaler i regjeringserklæringen at det skal gis mer til forskning og utdanning. Nå vil det bli en hel del vanskeligere. Det er positivt at det blir gitt flere midler til områder som klima og energi, men så lenge man skal konkurrere om disse midlene, kan vi ikke budsjettere med dette, sier Ottersen.

Han mener både forskere og studenter har grunn til å være skuffet, og ser ikke bort fra at dette vil kunne gå ut over studiekvaliteten.

- Dette er tallenes tale. Vi vil jo gjerne øke studiekvaliteten, men med dette budsjettet får vi en enorm utfordring i forhold til hvordan vi skal klare dette.

Også rektor ved Universitetet i Bergen, Sigmund Grønmo deler Ottersen skuffelse. Spesielt alvorlig er det at regjeringen i tillegg kommer med reelle kutt i basisbevilgningene sammenlignet med 2009.

- Frie basisbevilgninger er helt nødvendig. De nye studieplassene er ikke fullfinansierte, og samtidig får vi kutt i basisbevilgningen. Jeg er veldig overrasket over at regjeringen ikke følger opp sine egne ambisjoner og griper dette an i større grad, sier Grønmo.

- Tapper midler fra undervisning

Kapitalen i forskningsfondet øker med fem milliarder øremerkede kroner til 77 milliarder. Ifølge Tandberg i StL kan regjeringens satsing på forskning gå ytterligere ut over studiekvaliteten.

- Det er gitt ganske store økninger på øremerkede satsninger, spesielt til forskning. Dette krever store ressurser fra institusjonene utover det som er bevilget. Regjeringen vet at utdanningsinstitusjonene ikke har råd til finansiere dette uten å ta ressurser fra andre områder. Derfor vil dette gå ut over studiekvaliteten, sier Tandberg.

Risikerer store kutt

2600 nye studieplasser opprettes i tillegg til de 3000 som ble opprettet i forbindelse med revidert statsbudsjett for 2009. I dag får universitetene 60 prosent av finansieringen når studieløpet starter, mens 40 prosent bevilges når studenten avlegger eksamener. Dette gjør at økning i studentmassen fører til økte utgifter for utdanningsinstitusjonene.

- Nye studieplasser krever også at institusjonen følger opp med egenfinansiering. Dette vil også gjøre det vanskeligere, sier Nymoen.

Ifølge flere av opposisjonspartiene innebærer det rekordstore statsbudsjettet et nytt hvileskjær i høyere utdanning.

Høyres finanspolitiske talsmann Jan Tore Sanner skjønner at studentene er skuffet.

- Alle innen høyere utdanning har all grunn til å være skuffet. Budsjettet innebærer at hvileskjæret i høyere utdanning fortsetter, sier Sanner.

Også Venstre konkluderer med at konsekvensen er fortsatt magre tider for kunnskapssektoren.

- Etter fire år med sulteforing av universiteter og høgskoler, har regjeringen enda ikke oppdaget alvoret, sier Trine Skei Grande, parlamentarisk leder i Venstre.

Men bevilgningene til antall nye studenter skal ikke gå ut over studiekvaliteten, mener statsråd Tora Aasland.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland er ikke enig at dette er et dårlig budsjett for universitetssektoren. Hun mener det er mulig å øke antallet studenter, uten at kvaliteten trenger å bli dårligere. At UiO risikerer å måtte kutte med 80 millioner kroner som et resultat av manglende basisbevilgninger kan hun vanskelig forstå hvordan de har kommet frem til.
-Vi setter kun rammene. Det er ikke vi som kutter, sier Aasland.
Hun mener bevilgningene på nesten 300 millioner kroner for i alt 5600 flere studieplasser, hvorav 3600 ble tildelt i revidert nasjonalbudsjett i fjor, er tilstrekkelig for å sikre studiekvaliteten.
-Vi gjør det vi alltid har gjort med tanke på finansiering av studieplasser. Å forberede oss på utdanningsbølgen er en av våre hovedsatsinger i budsjettet, og med studieplassene vi bevilget penger til i revidert nasjonalbudsjett blir dette i alt 5 600 nye studieplasser. Så kan man spørre seg: Er dette nok? Våre prognoser viser at det kan komme 80 000 nye studenter de neste årene, men man må se på søkertallene fra år til år for å vite helt sikkert. Derfor venter vi med å gi penger til flere enn de vi gir penger til nå, til vi ser omfanget av søkingen til høyere utdanning, sier statsråden.
Finansminister Kristin Halvorsen sier til VG TV at hun skjønner at landets studenter er skuffet over budsjettet hun la frem i går.
- Dette var en viktig sak i valgkampen, og de hadde nok forventa at det skulle stå i regjeringsplattformen. Det gjør det ikke, og det står ikke noe om det i dette budsjettet heller, men jeg håper inderlig at dette er noe vi har handlingsrom til å gjøre i løpet av denne regjeringsperioden, sier Halvorsen.

Karl-Otto Ellefsen, rektor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

- AHO fikk tildelt mer per studieplass enn vi trodde etter erfaringene fra revidert nasjonalbudsjett tidligere i år. Men vi hadde håpet å få flere stipendiatstillinger. Det er det på en annen side ingen av institusjonene som har fått. AHO er fornøyd med statsbudsjettet i den forstand at vi nå for betalt for økte opptak og økt produksjon.

Tom Colbjørnsen, rektor ved Handelshøyskolen BI

- For BIs vedkommende er dette som ventet. Men vi er skuffet over at vi ikke får flere stipendiatstillinger. Vi har et stort rekrutteringsbehov, blant annet i forbindelse med opprettelsen av et nytt sentrer for klimastrategi, og vi håpet det vil drysse noe ned på dette. Basisbevilgningen har ikke like stor betydning for oss, så det er først og fremst når det gjelder forskning vi påvirkes.

Cecilie Broch Knudsen, rektor ved Kunsthøgskolen i Oslo

- Vi har fått et prinsipielt gjennomslag for eksternfinansiering av kunstutdanningene med en tildeling på to millioner. Men kunstutdanningene har lenge meldt et behov for en ekstern finansieringskilde for kunstnerisk utviklingsarbeid til departementet. Vi håper derfor at denne summen vil øke i kommende budsjetter. Det at vi fikk 80 millioner til vårt byggeprosjekt er gledelig.