...og radikal kjønnskvotering av kvinnelige forskere.

2009-09-02

- Vil Rødt gå ut med noen garantier i forsknings - og utdanningssaker hvis partiet kommer i regjering?

- Vi kommer ikke i regjering, og det er heller ikke ambisjonen nå. Vi vil prøve å bruke vår stortingsplass til å fremme saker og trekke en rødgrønn regjering mot venstre. En sak vi absolutt bør få til er å tilby studiefinansiering elleve måneder i året.

- Hvor viktig er utdanning og forskning i Rødts politikk?

- Det er veldig viktig. Det er en kortsynt politikk som føres i Norge nå, hvor utdannings- og forskningssektoren blir skviset. Det å satse betydelige beløp på utdanning og forskning i stedet for å plassere pengene i aksjer i utlandet er en mye mer resultatorientert politikk, og en politikk som er mer fremtidsrettet.

- Hva er Rødts hovedprioriteringer i utdanningspolitikken?

- Vi mener at et hovedproblem er at studentene ikke har tid til å studere, og at studiefinansiering derfor er et nøkkelspørsmål. Vi arbeider for en fullstipendiering uavhengig av studiepoengproduksjon. Det er helt uholdbare forhold når studentene i så stor grad jobber deltid ved siden av studiene.

- Hva må nedprioriteres for å få til dette?

- Vi mener at den norske staten har en så bunnsolid finansiell situasjon at det ikke er nødvendig å sette satsingen opp mot andre ting. En åpenbar mulighet er å investere i utdanning og forskning fremfor utenlandske aksjer. Vi mener også at mer av oljepengene bør satses på investeringer i Norge. Vi ser på utdanning og forskning som en investering.

- Hvordan vil partiet sikre at norsk høyere utdanning og forskning holder høy internasjonal kvalitet?

- Dette henger mye sammen med ressurstilgangen. Det er viktig å sikre en økonomisk trygghet i universitet og høgskolemiljøene, og at vi har tilstrekkelig romslige bevilgninger til å kunne drive forskning med et langsiktig mål. En særegen utfordring er å utvikle kvinnelige forskere. Vil ha en radikal kjønnskvotering.

- Rødt ønsker å hindre konkurranse mellom universiteter og høgskoler.

Hva innebærer dette?

- Vi ser at en del universiteter og høgskoler bruker kolossale beløp på markedsføring og annonsering, noe som er uheldig. Slik situasjonen er nå er studenttilgangen og studiepoengproduksjonen veldig avgjørende for budsjettet på den enkelte institusjon, og dermed presses de til kortsiktige beslutninger for å holde studenttallet oppe. Ved å satse mer på basisbevilgninger av et så stort omfang at det gir en trygg situasjon for instituttene, vil den usunne konkurransen falle bort.

- I hvilken grad bør det foregå undervisning på andre språk enn norsk på norske utdanningsinstitusjoner?

- I svært begrenset grad. Når undervisningen ikke er på norsk utvikler man ikke faglige begreper og faglige tradisjoner. Det vil på sikt føre til at det norske språket blir svakere, og det fører til at folk som ikke er vant til å kommunisere faglig på engelsk ramler av lasset. Det er en udemokratisk utvikling, som svekker folks muligheter til å forstå hva som skjer i de faglige miljøene. Det er likevel positivt med tanke på internasjonal kommunikasjon, så i en viss grad må man beherske utenlandske språk.

- Er Norge tjent med at store høgskoler blir gjort om til universiteter?

- Nei, vi synes den utviklingen har gått langt nok. Det er viktigere å øke forståelsen og anerkjennelsen av at høgskoler bør utvikle sitt eget særpreg fremfor å strebe etter å oppnå universitetsstatus.

- Hvordan stiller Rødt seg til privatisering av utdanningsinstitusjonene?

- Høyere utdanning bør skje i statlig regi. Utdanning og forskning er en viktig del av den samfunnsmessige infrastrukturen, og er en sektor som ikke egner seg til privat drift. Vi ønsker derfor at de private institusjonene skal bli statlige. Når vi privatiserer vil det lett utvikle seg skjevheter knyttet til private institusjoner, blant annet ved at folk med god råd får tilgang til bedre kvalitetsmessig tilbud.

- Hvilke andre av Rødts kjernesaker tror du studenter er opptatt av?

- Jeg tror mange studenter er opptatt av klimautfordringen. Jeg tror også studentene er opptatt av spørsmålet om krig og fred, og at vi skal få norske soldater ut av Afghanistan. Vi tror at en god del studenter er opptatt av en human asylpolitikk, en av våre kjernesaker.

Lise Grønskar • Ketil Blom (foto)