Annonse

annonser i Universitas

ANNIKEN HUITFELDT, barne- og likestillingsminister (Ap)

Vil styrke kontakten med arbeidslivet

…og ha flere etniske minoriteter i akademia.

- Studiestedene må legge til rette for at studentene skal kunne komme ut i arbeid ved endte studier.

- Vil Arbeiderpartiet (Ap) gå ut med noen garantier i forsknings- og utdanningssaker hvis partiet får fortsette i regjering?

- Vi garanterer å fortsette styrkingen av både forskning og utdanning.

Universiteter og høyskoler må være i stand til å ta imot den nye strømmen studenter som kommer i kjølvannet av finanskrisen.

- Hvor viktig er utdanning og forskning i Aps politikk?

- Høyt kunnskapsnivå er helt avgjørende for å ha et konkurransedyktig næringsliv. Norge er blant de landene med den største andelen personer i høyere utdanning. Utdanningspolitikken handler også om å løfte nye grupper inn i velferdssamfunnet, og for Ap er det viktig å inkludere nye grupper, som for eksempel etniske minoriteter, gjennom utdanningssystemet.

- Hva er hovedprioriteringene for Ap i utdanningspolitikken?

- Å kunne tilby like muligheter for alle til å ta høyere utdanning. Derfor skal studieplass fortsatt være gratis, studiefinansieringen må styrkes og det må bygges flere studentboliger. Ap ønsker også at kvaliteten på høyere utdanning skal heves, samt en økt forskningsinnsats. Norsk forskning skal ligge i toppklasse på områdene energi, miljø, maritim og marin sektor og nordområdespørsmål.

- Hva må nedprioriteres for å oppnå dette?

- Vår viktigste prioritering er å velge offentlig velferd som forskning og utdanning framfor milliarder i skattekutt.

- Ønsker Ap å endre dagens studiefinansieringssystem?

- Vi går inn for å øke bevilgningene og legge om utbetalingsstrukturen, slik at studiefinansiering utbetales over elleve måneder. Satsene skal reguleres i takt med prisstigningen.

- Hvor stor del av BNP bør gå til forskning og høyere utdanning?

- Ap følger treprosentmålet, med en prosent offentlig finansiert og to prosent fra næringslivet. Den offentlige forskningsinnsatsen har økt til over 0,9. Dette utgjør en økning på rundt 30 prosent, og målet om en prosent er mulig å nå i neste periode.

- Hva vil Ap gjøre for å bedre vilkårene for forskere og forskning?

- Det skal satses mer på forskning, både offentlig og fra næringslivet. Utdannings- og forskningsinstitusjonene må sikres avansert vitenskaplig utstyr samt vitenskapsteoretisk og etisk kompetanse i forskerutdanningen. Vi vil også styrke rekrutteringen av flere forskere og øke forskerutvekslingen med andre land.

- Hvordan stiller Ap seg til sponset forskning?

- Midler utenfra er en viktig del av forskningen, men vi må ha en stor andel statsfinansiert grunnforskning også. Arbeiderpartiet ønsker begge deler, og forskningstemaer bør ikke kun bestemmes fra økonomiske hensyn. Et eksempel kan være innenfor helse: Det må forskes også på forebyggende arbeid, ikke bare medisiner.

- Er Norge tjent med at store høyskoler blir gjort om til universiteter?

- Som Ap-politiker er jeg for å dele goder, men å dele ut universitetstitler bør ikke være noe mål i seg selv.

- Ap ønsker å styrke bachelorgradens kvalitet og relevans. Hvordan skal dette gjøres?

- Studiestedene må legge til rette for at studentene skal kunne komme ut i arbeid ved endte studier. Vi har ikke en bestemt standard for hvordan dette skal gjøres, for det vil variere fra fag til fag, men et samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet er helt sentralt for å styrke bachelorgraden. Det vi ser er at høyskoler ofte har kommet mye lenger enn universitetene på dette området, og har en tettere kontakt mellom arbeidsliv og studier.

Fakta

HØYERE UTDANNING PÅ DAGSORDEN Universitas vil hver uke fram mot Stortingsvalget presentere to partiers politikk for forskning og høyere utdanning. Denne uken: Høyre og Arbeiderpartiet. Neste uke: Senterpartiet og Rødt.
Ap vil:
  • Styrke kvaliteten og relevansen til bachelorutdanningene, slik at de er mer tilpasset arbeidslivets behov.
  • Ha sterkere nasjonal styring for å sikre økt samarbeid, mer spesialisering og bedre
arbeidsdeling mellom de høyere utdanningsinstitusjonene.
  • Øke bevilgningene og legge om utbetalingsstrukturen for studielån, slik at studiefinansiering betales ut over elleve måneder.
  • At studielån og stipend reguleres minst i takt med prisstigningen.
  • At utdanningsinstitusjonene i større grad enn i dag tilpasser sine tilbud for livslang læring og arbeidslivets behov.
  • Forenkle og effektivisere godkjenningsprosedyrer for utdanning tatt i utlandet.
  • Styrke forskerrekrutteringen og innføre flere post.doc-stillinger og faste stillinger.
  • Legge til rette for økt kommersialisering av forskningsresultater.
  • At forskere, studenter og bedrifter har tilgang til relevant, moderne utstyr.

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i nyhet

Rektorretrett gir studentjubel

I vinter forslo Universitetet i Oslo en innstramning som ville bety utkastelse av omkring 4700 studenter. Nå trekker rektor Ole Petter Ottersen forslaget.

Boligekspert advarer studentene:

– Ikke kjøp bolig

Prisøkningen i boligmarkedet vil ikke vare. Studenter kan ende opp som de store boligtaperne.

Her får flest A og B:

Toppkarakterer til trubadurene

Over halvparten av eksamenene på Musikkhøgskolen ble vurdert til A eller B i fjor.

– Daglige spionangrep mot norsk akademia

Etterretningstrusselen mot Norge er høy. Verdensledende forskning gjør norsk akademia til et mål for fremmede makter og mafiaorganisasjoner, mener etterretningsekspert Vegard Valther Hansen.

Slakter SiOs personalpolitikk

Tillitsvalgte i SiO har i tid vært misfornøyde med ledelsen. Nå tar de bladet fra munnet.

Milliardsprekk for veterinærflytting

Flyttingen av Veterinærhøgskolen til Ås vil koste 1,5 milliarder mer enn planlagt. Ikke så mye, mener kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Kjøper forskning for 200 millioner

Norske universiteter og høyskoler punger ut for tilgang til den nyeste forskningen. Samtidig øker kritikken mot tidsskriftsforlag med overskudd i milliardklassen.

Innvandrerne inntar universitetene

Det blir stadig flere innvandrere i høyere utdanning, og spesielt jentene strømmer til universitetene og høgskolene som aldri før. Fra 2007 til 2010 økte antallet med 27 prosent.

Styrer 1 000 000 000 student-kroner

  • For første gang omsetter Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus for mer enn én milliard kroner.
  • Alle virksomhetene unntatt Studentboligene går likevel med underskudd.

UiO-studenter blant landets tregeste

Mindre frafall og raskere fullføring er kunnskapsminister Kristin Halvorsens viktigste mål for høyere utdanning. Blant de dårligste i klassen er Universitetet i Oslo.


Flere saker fra nyhet »