Annonse

annonser i Universitas

Karakteromkamp hos medisinerne

Medisinstudenter i Bergen får bokstavkarakterer og stryker vesentlig mindre enn medisinstudenter som får Bestått/Ikke bestått, slik som ved UiO. I vår står karakteromkampen på Medisinsk fakultet i Oslo.

ANDRE VERDIER: – En lege blir ikke flink av å kunne boka utenat, sier medisinstudent André Meyer. Han og medstudentene May–Liss Hatleskog og Aje Paul Singh Dhillon tror morgendagens leger blir bedre med strenge, men rettferdige krav til å stå på eksamen enn med gjeninnføring av karakterer på medisinstudiet.
FOTO: Kaj M. Duesund

Hvis motgang herder karakteren, ligger medisinstudenter i Oslo bedre an enn sine medstudenter i Bergen. Ifølge de nyeste tallene fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH), er strykprosenten for medisinstudenter i Oslo og Trondheim tre ganger så høy som bergenserne.

– Strengere krav

– Dette er en statistikk vi kjenner, men ikke er helt sikre på årsaken til. Jeg tror noe av forklaringen kan ligge i at vi bruker evalueringsformen Bestått/Ikke bestått, mens man i Bergen fortsatt gir karakterer på medisin, sier studiedekan ved Medisinsk fakultet i Oslo, Per Brodal.

Medisinsk fakultets bruk av Bestått/Ikke bestått på eksamen innebærer ifølge Brodal at kravene til å stå er strengere enn når sensorer har muligheten til å gi en dårlig ståkarakter. Han er imidlertid ikke sikker på akkurat hvor stor forklaringsverdi bruken av Bestått/Ikke bestått har.

– En slik evaluering innebærer jo en skjerping av kravene. Nå skjer det for eksempel til stadighet at kandidater stryker i klinikken. Det var man av en eller annen grunn mer forsiktig med å gjøre før, sier Brodal, som ved tidligere anledninger har gjort seg markert som en forkjemper for Bestått/Ikke bestått på medisinstudiet.

– Tallene viser at det er særlig eksamenene Fordøyelse og ernæring i fjerde semester og Mor/barn i niende semester Oslo–studentene sliter med. Er disse spesielt vanskelige?

– Niende semester undervises på engelsk, det er mulig det er noe av årsaken. Hvorfor det er så mye stryk akkurat i fjerde semester, vet vi ikke, men vi har jobbet mye med å få bukt med problemene. Det har vært mye misnøye fra studentenes side, sier Brodal.

– Umulig å sammenligne

Studiedekan ved Medisinsk fakultet i Bergen Per Omvik mener på sin side at årsaken til at vesentlig færre medisinstudenter stryker i Bergen enn ved andre norske universiteter ikke er økt slingringsmonn som følge av A–F–karakterer.

– Dette blir nesten som å sammenligne bananer og aviser. I Bergen går studentene gjennom svært mange eksamener, cirka 40. Dermed kan de konsentrere seg om mindre emner om gangen. Studenter ved andre norske medisinstudier har få, men store eksamener, hvor de må prestere ekstra mye på en gang for å komme gjennom nåløyet, sier Omvik.

Omvik understreker også at strykstatistikken for Bergen blir noe forvrengt av at emner medisinstudenter tar ved andre fakulteter føres inn i medisinstatistikken, men innrømmer at den forvrengningen er svært liten.

Vurderer karakterer

Den stadig pågående debatten om gjeninnføring av karakterer på medisinstudiet i Oslo skal opp til ny diskusjon i fakultetsstyret på Medisin i løpet av vårsemesteret. Ifølge leder for Medisinsk studentutvalg, Kari Kjeldstadli, håper de fleste medisinstudenter at Brodal og hans meningsfeller i fakultetets Bestått/Ikke bestått–leir går av med seieren.

– Det ble gjennomført en spørreundersøkelse blant studentene i høst, og i den sa et stort flertall at de ønsket å opprettholde dagens opplegg med Bestått/Ikke bestått, forteller Kjeldstadli.

– Karakterer? Nei takk!

– Vi hadde ikke lest mye mer selv om det var karakterer, sier André Meyer.

Verken han eller hans medstudenter på tredje semester medisin May–Liss Hatleskog og Aje Paul Singh Dhillon tror innføring av bokstavkarakterer vil gjøre medisinstudiet bedre på noe som helst vis.

– Eksamenspresset hadde vært helt vanvittig. Og det ville vært poengløst med normalfordeling på medisin, hvor inntakskravene er så høye, sier Dhillon.

De tre medisinstudentene er fornøyde med karakter– og eksamenssystemet på medisin, og mener det legger til rette for et studiemiljø hvor studenter støtter opp om hverandre faglig heller enn å knive om de beste karakterene. De er heller ikke bekymret for at fakultetet skal gjeninnføre karakterer:

– Det blir ikke karakterer på medisin så lenge Brodal er studiedekan, sier Hatleskog.

Fakta

Stryk på medisin:

År: 2000 2001 2002 2003 2004

UiO 4,96 6,50 6,95 6,15 6,71

UiB 3,39 3,04 2,42 1,87 2,12

NTNU 8,00 5,94 7,86 7,06 6,04

UiTø 12,77 9,40 10,17 19,23 12,59

UiO: Universitetet i Oslo. UiB: Universitetet i Bergen. NTNU: Norges teknisk–naturvitenskapelige universitet. UiTø: Universitetet i Tromsø.

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i nyhet

Rektorretrett gir studentjubel

I vinter forslo Universitetet i Oslo en innstramning som ville bety utkastelse av omkring 4700 studenter. Nå trekker rektor Ole Petter Ottersen forslaget.

Boligekspert advarer studentene:

– Ikke kjøp bolig

Prisøkningen i boligmarkedet vil ikke vare. Studenter kan ende opp som de store boligtaperne.

Her får flest A og B:

Toppkarakterer til trubadurene

Over halvparten av eksamenene på Musikkhøgskolen ble vurdert til A eller B i fjor.

– Daglige spionangrep mot norsk akademia

Etterretningstrusselen mot Norge er høy. Verdensledende forskning gjør norsk akademia til et mål for fremmede makter og mafiaorganisasjoner, mener etterretningsekspert Vegard Valther Hansen.

Slakter SiOs personalpolitikk

Tillitsvalgte i SiO har i tid vært misfornøyde med ledelsen. Nå tar de bladet fra munnet.

Milliardsprekk for veterinærflytting

Flyttingen av Veterinærhøgskolen til Ås vil koste 1,5 milliarder mer enn planlagt. Ikke så mye, mener kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Kjøper forskning for 200 millioner

Norske universiteter og høyskoler punger ut for tilgang til den nyeste forskningen. Samtidig øker kritikken mot tidsskriftsforlag med overskudd i milliardklassen.

Innvandrerne inntar universitetene

Det blir stadig flere innvandrere i høyere utdanning, og spesielt jentene strømmer til universitetene og høgskolene som aldri før. Fra 2007 til 2010 økte antallet med 27 prosent.

Styrer 1 000 000 000 student-kroner

  • For første gang omsetter Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus for mer enn én milliard kroner.
  • Alle virksomhetene unntatt Studentboligene går likevel med underskudd.

UiO-studenter blant landets tregeste

Mindre frafall og raskere fullføring er kunnskapsminister Kristin Halvorsens viktigste mål for høyere utdanning. Blant de dårligste i klassen er Universitetet i Oslo.


Flere saker fra nyhet »