Annonse

annonser i Universitas

FRYKTER BYGG : Leder i Blindern vel Bjørn Jensen frykter at en seksetasjers studentboligblokk skal gå ut over grøntområdene og skygge for eldreboligene i området.

Bygger uten plan

Første september starter byggingen av de nye studentboligene på Vestgrensa. Men fortsatt vet ingen om bygget blir fire eller seks etasjer.

FRYKTER BYGG : Leder i Blindern vel Bjørn Jensen frykter at en seksetasjers studentboligblokk skal gå ut over grøntområdene og skygge for eldreboligene i området.
FOTO: Stéphane Lelarge

- Beboerne i de øverste etasjene får innsyn til soverommene våre. Tor Bækkelund, nabo.

Etter to års ventetid har Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) endelig fått grønt lys fra Plan- og bygningsetaten til å starte utbyggingen av studentboligene i Vestgrensa 2 i september. Det ennå ubesvarte spørsmålet er hvor høyt bygget blir. SiOs plan om seks etasjer er nemlig ikke spesielt populært blant lokalbefolkningen i området.

- Helt uakseptabelt

De to ekstra etasjene vil skaffe SiO 60 ekstra leiligheter til Oslos studenter. Bjørn Jensen, leder for Blindern Vel, stiller seg svært negativ til et seksetasjers bygg.

- Nabolaget synes at nåværende Vestgrensa studentby er for høyt, og hvis det nye bygget som også kommer tettere innpå bebyggelsen vil bli på seks etasjer, er det helt uakseptabelt, sier han.

Jensen begrunner skepsisen med at Blindern Vel støtter satsningen på å reetablere et grøntområde i nærmiljøet.

- Grøntområdet vil klart bli påvirket av et nærliggende høyhus. Hele nabolaget er engasjert i dette, også beboerne i eldreboligene i Vestgrensa borettslag, som vil komme i skyggen av det nye bygget, sier han.

Tor Bækkelund, som bor i Bukken Bruses vei rett ved området der Vestgrensa 2 skal bygges, ønsker heller ikke et høyhus velkommen.

- En mastodont på seks etasjer vil ta mye lys fra oss, og beboerne i de øverste etasjene får innsyn til soverommene våre, sier han.

Ekstrakostnad på én million

Uansett hvor stort bygget ender med å være, blir første spadetak 1. september. Usikkerheten har kostet SiO dyrt.

- Fordi vi ennå ikke vet hvor mange etasjer bygget blir på, har vi måttet dobbeltprosjektere med i underkant av en million kroner. Den ekstra kostnaden synes jeg likevel kan forsvares, med tanke på dagens boligkø, sier Lisbeth Dyrberg, administrerende direktør i SiO.

SiOs reguleringssøknad til Oslo kommune, der de søker om tillatelse til å bygge seks etasjer, er ifølge byrådssekretær Ståle Hagen svært nær ferdigbehandlet.

- Byrådet vil legge frem vårt syn for Oslo bystyre i løpet av august, forhåpentligvis neste uke. I lignende saker har vi som regel prioritert løsningen som har sikret studentene flest boliger. Dette er også et attraktivt område for studenter, men vi må imidlertid foreta en avveining til naboklager og innsigelser fra bydelsutvalget, sier han.

Egil Ihlen, leder for Nordre Aker bydelsutvalg, mener at SiO selv har bidratt til å forsinke byggeprosessen.

- Når de velger å ikke forholde seg til et lovlig fattet vedtak om å bygge fire etasjer, men vil omprøve, har de selv utsatt saken, mener han.

Fire etasjer gir dyrere leie

Ketil Sand, eiendomsdirektør i SiO, påpeker at fire etasjer sannsynligvis vil medføre økte leiekostnader for studentene som skal bo der.

- Vi må ha begge muligheter åpne. Det er mer rasjonelt å bygge 200 enn 143 enheter, og sistnevnte løsning medfører også større kostnader for beboerne, sier eiendomsdirektøren.

Han har troen på at bystyret til slutt vil godkjenne seks etasjer, på tross av naboenes klager.

- Det er ikke ofte vi har mulighet til å bygge ut så mange studentboliger, siden det går lang tid fra planleggingen startes til boligene står ferdig. Vestgrensa 2 vil få en fin beliggenhet, med kort vei til Blindern, Domus Athletica, T-bane og ring 3, sier han.

Bygget skal etter planen stå ferdig ved nyttår 2010, og tas i bruk vårsemesteret 2011.

En kommentar

S. Jacobsen

Har SiO lært av tidligere arkitekturblemmer?

Som beboer i den opprinnelige Vestgrensa må jeg si at min bekymring dreier seg mer om hvorvidt SiO har lært av sine tidligere feil enn hvor mange etasjer bygget lander på. Om det så er seks etasjer og de legger opp til en struktur som ligner den opprinnelige Vestgrensablokka, syns jeg pengene er dårlig investerte likevel.

Etter vel tre år i blokka har jeg lang erfaring med hvor lite gunstig vår blokk er utformet - med et ikke-reelt viftesystem og et innestengt kjøkken går brannalarmen farlig ofte. Jeg har til gode å oppleve noe som ikke er falsk alarm, og det fører til at halve blokka ignorerer brannalarmen og blir værende, hvilket jo er en farlig "ulv-ulv-konsekvens" den dagen alarmen faktisk går av på reelt grunnlag.

For ikke å snakke om hvor mye penger SiO sannsynligvis må legge ut hver gang brannvesenet dukker opp uten at det brenner - i perioder med mange nyinnflyttede skjer dette gjerne flere ganger i uka. Personlig har jeg vanskelig for å forstå at å innstallere et fungerende viftesystem kan være mer kostbart enn dette... Det har seg nemlig også sånn at både brannvarsleren i korridoren og på hybelrommet er røyksensitiv, slik at man ikke kan lufte ut dampen i noen retninger dersom det blir røykfylt på kjøkkenet når man lager mat (og ferske studenter kløner mye på kjøkkenet - det er ikke til å komme fra). Det eneste som finnes over komfyren er en "liksom-vifte" - i realiteten kun et spjeld - som dampen siver sakte gjennom uten noe reelt trekk. Jeg har kontaktet boligsjefen om dette, hvorpå jeg ble henvist til alle de forskrifter "viftesystemet" visstnok oppfylte, men ærlig talt - det er jo ikke funksjonelt, så å ri prinsipper når man får sånne henvendelser syns jeg blir for dumt...

Så min bekymring i lys av den nå påstartede byggingen er at fadesen gjentar seg og man ikke tar lærdom av tidligere feil. Jeg har nemlig hørt at Kringsjå, som er mye eldre enn Vestgrensa, heller ikke er så gunstig konstruert i så måte. Håper derfor at SiO om ikke annet investerer litt tid og krefter i å tenke praktisk når det kommer til romløsningene på Vestgrensa 2, slik at brannvesenet (jeg syns ærlig talt ganske synd på dem som må komme på grunn av vår klønete matlaging i hytt og pine) slipper å måtte troppe opp dobbelt så ofte som de har måttet til nå i fremtiden.

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i nyhet

Rektorretrett gir studentjubel

I vinter forslo Universitetet i Oslo en innstramning som ville bety utkastelse av omkring 4700 studenter. Nå trekker rektor Ole Petter Ottersen forslaget.

Boligekspert advarer studentene:

– Ikke kjøp bolig

Prisøkningen i boligmarkedet vil ikke vare. Studenter kan ende opp som de store boligtaperne.

Her får flest A og B:

Toppkarakterer til trubadurene

Over halvparten av eksamenene på Musikkhøgskolen ble vurdert til A eller B i fjor.

– Daglige spionangrep mot norsk akademia

Etterretningstrusselen mot Norge er høy. Verdensledende forskning gjør norsk akademia til et mål for fremmede makter og mafiaorganisasjoner, mener etterretningsekspert Vegard Valther Hansen.

Slakter SiOs personalpolitikk

Tillitsvalgte i SiO har i tid vært misfornøyde med ledelsen. Nå tar de bladet fra munnet.

Milliardsprekk for veterinærflytting

Flyttingen av Veterinærhøgskolen til Ås vil koste 1,5 milliarder mer enn planlagt. Ikke så mye, mener kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Kjøper forskning for 200 millioner

Norske universiteter og høyskoler punger ut for tilgang til den nyeste forskningen. Samtidig øker kritikken mot tidsskriftsforlag med overskudd i milliardklassen.

Innvandrerne inntar universitetene

Det blir stadig flere innvandrere i høyere utdanning, og spesielt jentene strømmer til universitetene og høgskolene som aldri før. Fra 2007 til 2010 økte antallet med 27 prosent.

Styrer 1 000 000 000 student-kroner

  • For første gang omsetter Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus for mer enn én milliard kroner.
  • Alle virksomhetene unntatt Studentboligene går likevel med underskudd.

UiO-studenter blant landets tregeste

Mindre frafall og raskere fullføring er kunnskapsminister Kristin Halvorsens viktigste mål for høyere utdanning. Blant de dårligste i klassen er Universitetet i Oslo.


Flere saker fra nyhet »