; "ODD EINAR DØRUM, medlem av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget for Venstre (V).")
ODD EINAR DØRUM, medlem av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget for Venstre (V).
Vil doble forskningsfondet
...og gi universitetene og høyskolene vesentlig mer penger.
- Mange private skoler er fremragende institusjoner, og man kan ikke forby seg frem til kvalitet.
- Vil Venstre gå ut med noen garantier i forsknings- og utdanningssaker hvis partiet kommer i regjering?
- Venstre har gått ut med forpliktende garantier. Utdanning og forskning er en bærebjelke og forutsetning for alt vi ønsker å få til. Vi vil øke forskningsfondet til 150 milliarder (som er på drøyt 70 milliarder i dag, red.anm.) innen neste år, og vi vil ha en sterk økning av basisbevilgninger. Vi ønsker et økt næringsrettet fokus, samt at behovet for klimaforskning tas på alvor. Vi er fremtidsoptimistiske og tror at det å satse på kunnskap og forskning utgjør fremtiden. Å prioritere det økonomisk er en helt avgjørende investering.
- Hvordan vil dere sikre at norsk høyere utdanning holder høy, internasjonal kvalitet?
-Det er viktig med forutsigbare rammer knyttet til basisbevilgningene. Vi går inn for fullfinansiering av flere stipendiatstillinger og studieplasser, og vil satse enda sterkere på forskning og utdanning. Det er viktig å støtte opp om Senter for fremragende forskning og Senter for fremragende undervisning.
- Hva vil Venstre gjøre for å sikre at alle får den samme tilgangen på utdanning og kunnskap?
- Da må vi sørge for en god basisfinansiering. Det første vi må gjøre er å fjerne «hvileskjæret», som fortsatt er der på cirka 325 millioner kroner, og vi har lagt frem budsjettalternativer der vi har gjort dette. Vi vil opprettholde god kvalitet, basisfinansieringen og gratisprinsippet. Venstre ønsker også elleve måneders studiefinansiering og at studentenes sykelønnsordning utvides til tolv måneder.
- Hvor skal disse pengene hentes fra?
- De må hentes innenfor budsjettrammene våre. Vi har vært i stand til å omprioritere og finne disse pengene i hvert eneste budsjettalternativ denne stortingsperioden, og vi har gjort det uten å bruke oljepenger.
- Er Norge tjent med at store høgskoler blir gjort om til universiteter?
- Det er ikke noe mål. Jeg har stor respekt for BI, som lett kunne blitt et «business-universitet», men velger å forbli en vitenskapelig høgskole. Venstre foretrekker en arbeidsdeling, og mener det er viktig med gode nettverk mellom institusjoner. Vi bør styrke de deler av utdanningsfinansieringen som belønner samarbeid.
- Hvordan stiller Venstre seg til privat utdanning?
- Vi har en lang, norsk tradisjon med en blandingsmodell. Vi tror på en offentlig skole, men ingen forbudslinje. Mange private skoler er fremragende institusjoner, og man kan ikke forby seg frem til kvalitet.
- Hva vil Venstre gjøre for å bedre vilkårene for forskning og utdanning?
- Venstre ønsker å bruke tre prosent av BNP på forskning innen 2013, det er vår første prioritet i bruk av penger. Vi vil sikre tid til forskning, og redusere byråkratiet. Det er også viktig å unngå målstyrt forskning, detaljregulering fungerer ikke.
-Hvilke andre av Venstres kjernesaker tror du studenter er opptatt av?
- Jeg tror at studentene er opptatt av å håndtere miljøutfordringene slik at vi handler nå, blant annet ved å redusere Co2-utslippene kraftig. Jeg tror også at studenter er opptatt av at vi får billigere og bedre kollektivtransport, og at vi ikke bygger ut i Lofoten og Vesterålen. Jeg tror også de ønsker at vi skal ha et næringsliv som får gode vilkår for å skape fremtidige arbeidsplasser.
Fakta
- Universitas vil hver uke fram mot Stortingsvalget presentere to partiers politikk for forskning og høyere utdanning. Denne uken: Sosialistisk venstreparti og Venstre.
- Neste uke: Arbeiderpartiet og Høyre.
Venstre vil:
- Styrke forskningen gjennom økte basisbevilgninger til universiteter, høgskoler og forskningsinstitusjoner.
- Styrke de generelle akademiske dannelsesfagene innenfor de ulike studieløpene.
- Legge til rette for bygging av minst 1000 nye studentboliger pr. år, og fjerne kostnadsgrensen.
- Heve taket på hvor mye studenter kan tjene i året uten å miste studiestøtte.
- Innføre studiestøtte til første års utdanning i USA («freshman»-året) og utdanning i ikke-vestlige land.
- Øke den norske forskningsinnsatsen til tre prosent av BNP innen 2013, hvorav en prosent fra offentlige kilder.
- Opprettholde 50/50-prinsippet for fordeling av tid mellom forskning i forhold til undervisning og veiledning for vitenskapelig ansatte.
- Øke bevilgninger til «gründersentre» og prosjekter som skal gi kunnskap om forretningsutvikling.
- Gi ekstra midler til fremragende undervisningsmiljøer for å motivere til økt fokus på undervisning.
