Studenter ved de vitenskapelige høgskolene har liten eller ingen innflytelse over hvordan semesteravgiften fordeles.

Velferdstinget (VT) er studentenes organ for forvaltning av semesteravgiftskronene, og fordeler penger til kantiner, studentboliger og idrettstilbud samt andre velferdstilbud. Alle lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) er representert der, men en gjennomgang av Velferdstingets arkiv viser at representanter fra de vitenskapelige høgskolene sjelden stiller opp på VT-møter. Musikkhøgskolen har ikke vært representert på noen møter i 2008 og 2009, og Idrettshøgskolen har kun vært tilstede på ett møte siden 2005.

Iselin Holmedal Gjelstad i studentutvalget ved Musikkhøgskolen mener det uansett ikke er noen vits å være tilstede i Velferdstinget.

- Vi mener at vår stemme blir nedprioritert uansett, og er heller ikke begeistret for studenttillitsvalgte i disse organene. Jeg mener de tenker kortsiktig og kun på den perioden de sitter i vervet sitt, og ofte er glade i å høre sin egen stemme istedenfor å gjøre noe konkret for oss, sier Gjelstad.

-Men er ikke det en plikt for tillitsvalgte å møte opp uansett?

- Nei, vi velger å bruke tiden vår til å påvirke administrasjonen her for å oppnå konkrete saker som betyr mer for oss på NMH, sier hun.

Musikkhøgskolen har kun 1 av 41 representanter i VT. Universitet i Oslo (UiO) har 28 representanter, ettersom representasjonen i VT er beregnet ut fra lærestedenes størrelse.

Bruker andre kanaler

Studentstyreleder ved Idrettshøgskolen (NIH) Karoline Steinbekken innrømmer at de ikke prioriterer VT-møter.

-Vi føler ingen tilknytning til VT, og prioriterer styremøter på vår egen skole. Det er heller ikke alltid at møtetidspunktene passer oss, da vi deltar på idrettsarrangementer ofte, sier hun.

De tror at de tilbudene om studentboliger og -barnehager uansett blir ivaretatt selv om de ikke møter opp.

-Dessuten føler jeg at det er litt godtatt at høgskolerepresentantene ikke drar på VT-møtene, sier Steinbekken.

-Beklagelig trend

Jenny Nygaard, leder i Velferdstinget, er derimot ikke begeistret - Dette er veldig bekymringsverdig. Det er en beklagelig trend som må snus, sier Nygaard.

- Jeg tror det er en slags fordom der ute blant høgskolene at de ikke har noe å si. Tidligere saker viser at de som møter opp blir hørt hvis de kommer med nye perspektiver, sier hun.

- Kunsthøgskolens representant gjorde for eksempel VT oppmerksom på at det tas inn 16-åringer til ballettlinjen, og dermed har vi endret aldersgrensen for studentboliger fra 18 til 16 år, tilføyer nestleder Ingvild Skogvold.

- Er dere flinke nok til å inkludere høgskolene?

- VT burde ha sett denne trenden tidligere. Det er mulig at man ikke har vært klar over at det er møteplikt i VT, og det er vårt ansvar å informere om dette. Vi skal nå ha møter med høgskolene for å øke bevisstgjøringen om at de tilhører en samskipnad, sier Nygaard.

- Har dere vurdert å gi høgskolene flere plasser og dermed øke deres innflytelse?

- Det har ikke vært aktuelt. Hvis man skulle øke antallet representanter fra de mindre lærestedene, måtte man ha økt representasjonen totalt. Noe annet hadde vært udemokratisk, og dette ville nok ført til et mer ineffektivt velferdsting, tror Nygaard.

Etter planen skal SiO slås sammen med OAS, den andre studentsamskipnaden i Oslo, i 2010. Da skal 16 nye skoler inn i et organ lignende dagens velferdsting, de fleste på størrelse med de vitenskapelige høgskolene.

- Det er klart at det blir en utfordringen ved en eventuell sammenslåing. Det er for tidlig å si akkurat hvordan vi kommer til å løse det, men jeg tror kontakt og dialog vil bli enda viktigere enn tidligere, sier Nygaard.