; "BARE BESTÅTT? Nytt rammeverk kan føre til mange studenter kan vinke farvel til toppkarakterene.")
BARE BESTÅTT? Nytt rammeverk kan føre til mange studenter kan vinke farvel til toppkarakterene.
FOTO: Stéphane Lelarge
Presses til hardere karakterkrav
Det gis for mange toppkarakter i dagens system. Nå kan et nytt rammeverk fra Kunnskapsdepartementet føre til strengere karaktersetting.
- I Norge bruker vi et karaktersystem med samme betegnelse som det europeiske ECTS-karaktersystemet, der det er meningen at hele karakterskalaen tas i bruk. Vi ser i dag at vi innenfor enkelte områder har litt amerikansk stil, der «alle» får A og B, og hvor de øvrige karakterer i liten grad brukes, sier Per Manne fra Norges Handelshøyskole.
- Dette gjør at man er veldig langt fra beskrivelsen som Kunnskapsdepartementet (KD) har gitt for karaktersetting, forteller Manne, som også ledet en arbeidsgruppe nedsatt av Universitets- og høgskolerådet (UHR) i 2008 for å se nærmere på dagens karakterbeskrivelser.
Nå har Kunnskapsdepartementet utarbeidet et nytt rammeverk som sier hva en student skal kunne etter endt studium. I rammeverket skal eksempelvis en kandidat med bestått bachelorgrad blant annet ha «bred kunnskap om sentrale temaer og teorier innen fagområdet» og kunne «reflektere over egen faglig utøvelse». Til sammenligning er dagens krav for å stå på en bacheloreksamen ved Universitetet i Oslo (UiO) at studenten «tilfredsstiller minimumskravene, men ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet». Dette kvalifiserer for karakteren E.
På et møte mellom utdanninsutvalget og KD i desember, ga departementet uttrykk for at rammeverket må tolkes som nye minimumskvalifikasjoner. Dette betyr at karakterbeskrivelsene må skrives om, slik at karakterene D til A uttrykker overoppfyllelse av læringsmålene, og er et «brudd med en godt innarbeidet norsk karaktertradisjon», ifølge UHRs utdanningsutvalg.
- Presser frem normalfordeling
Studiedirektør ved UiO og medlem av UHRs utdanningsutvalg Monica Bakken sier det foreligger klare signaler fra Kunnskapsdepartementet om at de ønsker seg en bedre tilpasning av ECTS-rammebetingelsene, som gir «relativ fordeling av karakterene over tid», det vil si at flere får lavere karakterer enn i dag.
- Kunnskapsdepartementet vil ha ECTS-rammebetingelser, og det blir ikke riktig. Det er veldig gode grunner til at det er opphopning av karakterene A og B, særlig på masternivå, og vi mener det er fordi det er de beste studentene som er på dette nivået.
Trine Hvoslef-Eide er leder av UHRs utdanningsutvalg og bekrefter at det er klare signaler fra KD om dagens karaktersetting.
- Departementet følger oss veldig nøye, og truer med at de fagene som gir for mange gode karakterer må endre til karakterskalaen bestått/ikke bestått.
Strammere regelverk
Politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet Kyrre Lekve mener likevel ikke at karaktergivningen må endres som et resultat av det nye rammeverket, til tross for uttalelsene til KDs representanter på møtet.
- Innføringen av rammeverket er en prosess, og det er flere justeringer som er nødvendige. Det vil vi fortløpende se på. Per i dag er det ingen planer om å endre karaktersystemet. Det som kom frem på møtet var en diskusjon, ikke beslutninger. Kanskje blir det justeringer, kanskje ikke.
Statsråd Tora Aasland bekrefter at departementet ønsker gjennomgående evalueringer av karaktersystemet, men mener ikke at de presser frem en et bestemt fordeling.
- Det er viktig at man har en felles forståelse for hvordan karakterene skal brukes, men vi legger ikke opp til press for en normalfordeling.
Kyrre Lekve innrømmer heller ikke at det foreligger et press om strammere karaktergivning, selv om Bakken og Hvoslef-Eide sier det gis signaler fra KD om å gi færre toppkarakterer.
- Det må stå for deres regning. Vi tar med oss innspillet på lik linje med andre innspill.
Monica Bakken sier KDs uttalelser høres ut som nye toner, men er usikker på hva de direkte resultatene av rammeverket vil bli form karaktergivningen.
- Departementet har ved gjentatte ganger understreket ECTS-fordelingen i karaktersystemet. Rammeverksimplementeringen har nå vekket til live diskusjonen.
Fakta
- Skal beskrive hvilke kvalifikasjoner studentene skal sitte med når de fullfører henholdsvis en bachelor-, master- eller en doktorgrad.
- Rammeverket gir tydelige beskrivelser av hvilket læringsutbytte studentene skal oppnå.
- De ulike institusjonene har frist til 2012 på å implementere rammeverket.
- ECTS-rammeverket benytter den normalfordelende Gauss-kurven, der A skal tildeles de 10 prosent beste studentene, B de 25 prosent neste, C de 30 prosent deretter, de neste 25 prosent D, og de dårligste 10 prosent får E.
7 kommentarer
En er tjent med en bestått/ikke bestått ordning må master nivå. Mye bedre tjent med det enn den ordningen som er idag der A/B = ferdig med eksamen eller B> = eksamen taes på nytt.
Synes også at bestått/ikke bestått-ordningen er bedre. Og kanskje bedre med en liten vurdering i tillegg, slik at studenter får vite hva de bør passe på og ikke til neste eksamener.
Bestått/ikke-bestått er en garantert kvalitetsnedsettelse. Hvorfor skal man gidde å jobbe 60 timer i uken når man uansett bare får bestått slik som alle andre. Hvordan skal man klare å skille seg ut fra de svake studentene? Det kommer til å føre til at alle jobber mindre. Karakteren var iallefall for meg en viktig motivasjonsfaktor for å jobbe knallhardt.
Studenter som har kommet inn på mastergraden er alt gode studenter. Krav til normalfordeling og bruk av karakterer som D og E på masteroppgaven er tåpelig, da kan man like godt gi stryk.
Vi skulle aldri begynt å bruke bokstaver som karakterer, det likner for mye på det amerikanske systemet samtidig som det er vidt forskjellig. En A i Norge er noe helt annet enn en A i USA, men de ser helt like ut. Tallsystemet var overlegent bokstaver.
Dersom man skulle innført bestått/ikke bestått på master, måtte det jo bli mye vanskeligere å stå. På medisinstudiet i Oslo må man f.eks har laud/en god C for å stå.
Men jeg er helt enig i at det ville svekke både motivasjon og kvalitet i arbeidet ikke lenger å få karakterer.
Vill informera er om att den 7 gradiga "betygskalan" inte längre ingår i ECTS systemet. Titta på nya ECTS user guide där ett bra mycket bättre översättningssystem finnes.
ec.europa.eu/education/lifelong-learning-policy/doc/ects/guide_en.pdf
Men även innan detta så var ECTS betyg inte menade att ersätta nationella betygskulturer.
Mulig det er viktig å beholde karakterer da når arbeidsmoralen er så dårlig som Student her indikerer.
Da jeg gikk master gjorde jeg mitt aller beste fordi jeg var genuint opptatt av det jeg holdt på med, ikke for å være bedre enn de andre.
