Tora Aasland legger nærmere 120 millioner kroner på bordet for å ta imot 3 800 nye studenter. - Regjeringen bør kastes, svarer Odd Einar Dørum.

MISFORNØYD: Utdanningspolitisk talsmann for Venstre, Odd Einar Dørum, mener det fremdeles mangler 300 millioner for at regjeringen skal rette opp tidligere underfinansiering.

BEKYMRET: - Undervisningen kan risikere å komme i annen rekke, sier Geir Ellingsrud, rektor ved UiO, etter at regjeringen har fordelt penger over revidert nasjonalbudsjett.
FOTO: Anders Aa Hagen

Nærmere 120 millioner kroner ble bevilget forskning og høyere utdanning i det reviderte nasjonalbudsjettet, som ble presentert sist fredag. Pengene skal brukes til å opprette 3 800 nye studieplasser, for å imøtekomme årets høye søkertall til høyere utdanning.

I tillegg øker regjeringen basisbevilgningen til sektoren med 80 millioner kroner. Regjeringen selv er godt fornøyd med fordelingen, men kritikerne av budsjettet er mange.

Kritikk fra flere hold

Jarle Aarbakke, leder i Universitets- og høgskolerådet, mener den økte basisbevilgningen er for lav.

- Det er et behov for å styrke basisbevilgningene med 405 millioner kroner. Når det da bare kommer 80 millioner, er dette mildt sagt meget problematisk.

- Hvilke konsekvenser kan dette få for studentene?

- Konsekvensen kan bli at universitetene tar penger vekk fra undervisning for å overføre til andre viktige poster, slik som til stipendiater, forklarer Aarbakke.

For to uker siden skrev Universitas at hver stipendiatstilling er underfinansiert med flere hundre tusen kroner fra departementet, ifølge lærestedenes egne beregninger. Rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), Geir Ellingsrud, mener også at studieplassene er underfinansiert med i gjennomsnitt rundt 30 000 kroner. Han er ikke fornøyd med regjeringens satsing.

- Den økte basisbevilgningen på 14 millioner kroner som UiO mottar, dekker kun en fjerdedel av økningen i lønnsutgiftene etter lønnsoppgjøret i fjor, så dette er alvorlig, sier han.

- Betyr dette at ekstrabevilgningen ikke vil gå til å bedre undervisningstilbudet?

- Akkurat hvordan pengene fordeles, er ikke bestemt, men når vi har et etterslep på 60 millioner i lønnsutgifter, så er det vanskelig å prioritere å styrke undervisningen. Vi er opptatt av kvaliteten på undervisningen, men den kan risikere å komme i annen rekke når vi må bruke pengene på økte lønnsutgifter.

Ellingsrud mener at regjeringen ikke følger opp innspillene fra utdanningssektoren.

- Regjeringen må ta signalene vi sender alvorlig. Forskning og utdanning lider så lenge en fullfinansiering ikke er på plass, sier Ellingsrud til Universitas.

- Regjeringen svikter totalt

Også i opposisjonen på Stortinget murres det over det reviderte nasjonalbudsjettet.

- Det mangler fremdeles minst 300 millioner for å rette opp underfinansieringen fra det vedvarende hvileskjæret regjeringen påførte sektoren, sier Odd Einar Dørum (V).

Dørum understreker at når det mangler midler, går det utover undervisningskvaliteten.

- Uten en betydelig økning i basisbevilgningen undergraves kvalitetsreformen, undervisningskvaliteten og forskning. Regjeringen svikter forskning og høyere utdanning totalt, og dette sviket er god nok grunn til å kaste den sittende regjeringen, sier han.

Benekter hvileskjær

Regjeringen selv er godt fornøyd med budsjettet, og Aasland avfeier kritikken fra Dørum.

- Dette er tredje gangen jeg øker basisbevilgningen til høyere utdanning siden jeg ble statsråd, så kritikken fra Dørum stemmer ikke, sier hun.

- Det er altså ikke snakk om noe vedvarende hvileskjær i sektoren?

- Det ordet tar jeg ikke i min munn. De økningene vi har gjort nå for tredje gang, gir universitetene og høyskolene mulighet til å takle utfordringene som kommer.

- Er dette en god nok satsing på høyere utdanning?

- Ja, absolutt. Regjeringens klare mål er å styrke forskning og høyere utdanning. Det vi gjør nå er en gjennomføring av tiltakspakken fra i vinter. Hele regjeringen står samlet bak dette reviderte budsjettet, og vi ønsker å øke kapasiteten ved høyere utdanning. Det å ta en høyere utdanning er bra for både den enkelte og samfunnet generelt, avslutter Aasland.