At veileder er med på å sette karakter på masteroppgaver er praksis ved flere læresteder. - Studentene bør sikres anonymitet, mener studentparlamentsleder Heine Skipenes.

2009-05-20

Skipenes frykter at veileders tilstedeværelse i sensurkommisjonen kan føre til trynefaktor, både i positiv og negativ retning.

- Studentparlamentet har for eksempel mottatt klager fra studenter som har opplevd diskriminering fra veileders side, og etterpå følt det ukomfortabelt at vedkommende skulle være med på å sette karakter, sier Skipenes.

Han mener det kan være problematisk med en sensurordning som indirekte legger opp til at man må smiske og innynde seg hos veileder.

Store forskjeller

En nylig utført undersøkelse fra Universitets- og høgskolerådet avdekker store forskjeller i praksis når det gjelder bruk av veileder i sensurkommisjonen: ikke bare fra utdanningsinstitusjon til utdanningsinstitusjon, men også internt på institusjonene.

Ved Universitetet i Oslo har for eksempel Det humanistiske, Det juridiske og Det samfunnsvitenskapelige fakultet bestemmelser om at veileder ikke kan delta i karaktersetting av masteroppgaver, mens det ved de andre fakultetene er opp til instituttene selv å avgjøre hvorvidt veileder skal være med. Det teologiske fakultet (TF) har en eksplisitt bestemmelse om at veileder skal delta i sensorkommisjonen.

- Vi mener at vurderingen av den faglige bakgrunnen i oppgaven vil bli bedre når veileder er med i sensurkommisjonen, sier TF-dekan, Trygve Wyller.

På TF har veileder alltid vært med på å sette karakter på masteroppgaver, de siste seks årene sammen med én ekstern sensor. Fakultetet har gode erfaringer med ordningen, og Wyller frykter ikke for trynefaktor.

- Tradisjonelt skal synspunktet fra den eksterne sensoren veie tyngst. Våre tilsynssensorer rapporter at TFs bruk av karakterskalaen holder en faglig god standard. Vi ser heller ingen tendens til at karakterfordelingen er annerledes hos oss enn ved andre fakulteter, sier Wyller.

Vil sikre rettferdighet

Teologistudent Anders Martinsen leverte inn sin fordypningsoppgave i teologi i forrige uke. Han har tiltro til at han vil få en rettferdig bedømmelse av oppgaven sin.

- Personlig har jeg ingen problemer med at veilederen min sitter i kommisjonen, men jeg ser at andre studenter kan reagere på det. Det beste ville kanskje vært et felles regelverk for hele universitetet, sier han.

Knut Heidar, dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV), mener at det kan være fare for forskjellsbehandling dersom veileder er med på sensureringen.

- Noen veiledere er mer engasjerte enn andre, og kan være farget på forhånd. For å sikre likebehandling av studentene har vi derfor en bevisst politikk på at veileder ikke deltar i karaktersetting på masteroppgaver, sier han.

Heidar mener det bør være et mål å ha like regler for mastersensurering på tvers av fakulteter og ulike steder i landet.

- Men jeg ser at det kan være en utfordring å finne kompetente veiledere inne visse fagområder, sier han.

Tar affære

Studiedirektør ved Universitetet i Oslo, Monica Bakken, ble først klar over forskjellene i karakterpraksis ved de ulike fakultetene etter Universitets- og høgskolerådets undersøkelse, men nå lover hun å ta affære.

- Jeg synes helt klart at det bør være én enhetlig praksis for karaktersetting på master ved Universitetet i Oslo, sier hun.

Bakken vil ikke si noe om hvorvidt hun foretrekker bruk av veileder ved karaktersetting eller ei, men lover at studieseksjonen nå vil ta initiativ til samtaler med de ulike fakultetene og høre på deres begrunnelser og innspill i saken.

- Vi håper å komme i gang med arbeidet i løpet av høstsemesteret, sier hun.

Trine Hvoslef-Eide, leder i Universitets- og høgskolerådet, oppfordrer alle utdanningsinstitusjonene til å ta sensurordning på master opp til diskusjon.

- Det er ikke nødvendigvis problematisk at det finnes ulike praksiser, men dersom det fører til urettferdig bedømmelse for studenter, og da særlig studenter som studerer samme fag, kan det være problematisk, sier hun.

Ingrid Dahlen Rogstad • Ketil Blom (foto)