; "FRAMTIDIG PENSJONSTAPER? Marius Lossius Ellefsen mener studier bør gi pensjonspoeng. -- Jeg tenkte ikke så mye på pensjonspoengene da jeg valgte høyere utdanning, sier Ellefsen.")
FRAMTIDIG PENSJONSTAPER? Marius Lossius Ellefsen mener studier bør gi pensjonspoeng. -- Jeg tenkte ikke så mye på pensjonspoengene da jeg valgte høyere utdanning, sier Ellefsen.
FOTO: Stéphane Lelarge
Studenter taper pensjonskampen
Studenter avslutter studiene stadig senere, og får dermed dårligere grunnlag for pensjonsutbetalinger. – Studier må gi pensjonspoeng, krever Norsk Studentunion og fagforeningen Unio.
- Det er bred politisk enighet om ikke å gi studenter pensjonspoeng. Hadia Tajik, politisk rådgiver i Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Studenter blir stadig eldre når de avslutter studiene, viser en ny rapport. Mens høyeregradsstudenter i gjennomsnitt var 28,8 år ved avsluttet utdanning i 1997, har dette økt til 31,1 år i 2007. Det betyr at mulighetene til å oppnå full pensjonsopptjening innen fylte 67 år er ikke-eksisterende for mange. For å oppnå full pensjonsopptjening må man nemlig være yrkesaktiv i 40 år.
- Resultatet illustrerer et sentralt poeng for oss i pensjonsforhandlingene, sier Anders Folkestad, leder i Hovedorganisasjonen for universitets- og høgskoleutdannede (Unio).
Det er Unio som har bestilt undersøkelsen av Norsk institutt for studier av innovasjon, studier og utdanning (NIFU-STEP).
- For arbeidstakere med høyere utdanning blir opptjeningstiden utrolig viktig. Så lenge utdanning ikke gir pensjonspoeng, blir opptjeningstiden kortere for dem med lang utdanning, og pensjonen dermed lavere, sier Folkestad.
Med den nye pensjonsreformen, som etter planen skal tre i kraft fra 2011, vil studenter få enda dårligere vilkår for pensjonsopptjening. Mens det i dag er de 20 årene med høyest inntekt som danner utgangspunktet for pensjonsutbetalingene, vil i stedet en alleårsregel bli tatt i bruk, der samtlige år i arbeid teller for pensjonsberegning. Dette vil slå uheldig ut for dem som bruker mange år av sitt voksne liv på å skaffe seg utdanning.
Høyre lover kanskje kuvending
I 2006 lovte nestleder i Høyre, Jan Tore Sanner, at partiet skulle sørge for at studier gir pensjonspoeng dersom de kom til makten ved høstens stortingsvalg. På Høyres landsmøte i helgen ble det imidlertid vedtatt å gjennomføre pensjonsreformen på den måten stortingsflertallet har stilt seg bak. Sanner hevder imidlertid at det ikke betyr at løftet er brutt.
- Det må alltid være rom for justeringer. Jeg tror flere enn Høyre etter hvert vil se at utdanningsgruppene må komme bedre ut i den nye reformen, sier Sanner.
- Hvorfor har dere ikke da programfestet pensjonspoeng til studenter?
- Vi fikk gjennomslag for å heve den øvre grensen for årlig pensjonsopptjening i folketrygden. Dermed har vi bidratt til bedre vilkår for studenter. Vi ville gjerne ha gjort mer, men det er ikke riktig å ta omkamp rett etter en slik reform er vedtatt. Høyres holdning er den samme, og vi vil ta opp dette når det er grunnlag for å ta det opp, sier Jan Tore Sanner.
Norsk Studentunion (NSU) har lenge kjempet for at studier skal gi pensjonspoeng. Leder i NSU, Ingvild Reymert, mener dette er et løftebrudd.
- Det er svært kritikkverdig, og høyst urettferdig overfor studentene, sier hun.
- Trekker flere til utdanning
27-åringen Marius Lossius Ellefsen går sitt fjerde år på lektorprogrammet ved Universitetet i Oslo. Han er blant dem som rammes av pensjonsreglene. Ved å ta høyere utdanning, får han en avkorting i antall års opptjening av pensjonspoeng.
- Da blir jeg minst 67 år gammel før jeg kan pensjonere meg, konstaterer Ellefsen oppgitt, og legger til at han ikke hadde pensjonspoeng i tankene da han valgte å ta en høyere utdannelse.
Ellefsen mener det er viktig at noen fortsetter å kjempe for studentenes pensjonsopptjening.
- Pensjonspoeng i studietiden ville nok vært utslagsgivende i forhold til å trekke flere søkere til høyere utdanning. Man får jo ikke så mange andre goder av å ta høyere utdanning, sier han.
- Studenter blir også gamle
Regjeringen har imidlertid ingen intensjoner om å snu i saken.
- Det er bred politisk enighet om å ikke gi studenter pensjonspoeng, sier Hadia Tajik, politisk rådgiver i Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Tajik understreker at alle partiene på Stortinget, unntatt Fremskrittspartiet, gikk inn for pensjonsreformen våren 2007.
- Det generelle perspektivet er at de som har høyere utdannelse også har høyere inntekt. Ofte har de også yrker som tillater dem å være lenger i arbeid, slik kan de kompensere for at de kommer sent ut i arbeidslivet.
Ingvild Reymert i NSU mener Tajiks argument ikke er holdbart.
- Det finnes en naturlig begrensning for hvor lenge man kan jobbe. Studenter blir også gamle. Dessuten vil vi gjerne avlive myten om at alle med høyere utdanning har høye lønninger, sier Reymert.
2 kommentarer
I konseptet for ny type alderstrygd vil omsorg med barn telle 4,5G. En G er nå cirka 70.000 kr, dvs. de som ikke arbeider men er hjemme med omsorg med barn blir likestilt med en arbeider med lønn 315.000 kr. En lavtlønnet tjener ofte mindre enn dette.
Miltærtjeneste 2,5G, og er vel diskriminerende mot menn at ikke militærtjeneste belønnes like bra som omsorg med barn.
En arbeider med 5G i årlig inntekt (5G = 350.000 kr) over 40 år vil ende opp som minstepensjonist ved uttak av alderspensjon ved 62 år.
En student har større utsikter for god lønn senere, men ikke alltid. Mange ender opp som førstekonsulter i Staten og blir minstepensjonister.
Den som ønske en pensjon å leve av må arbeide lenge, gjerne t.o.m. året de fyller 69. Da får man tillegg utover minstpensjonen.
Minstepensjon vil nå hete garantipensjon og utgjør 131.000 kr.
Reformen er skapt for de med inntekt på cirka 500.000 kr i året. Da snakker vi om skiktet med seniorrådivere i Staten. De som også sitter i departementet.
Den som vil ha nytte av de 4,5G som omsorg med barn gir er vellykede mennesker i fast stilling. Man tar permisjon uten lønn kanskje 1-2 år mens barnet er lite. Så kan man ta igjen den "lave G'en" de etterfølgende år ved litt lønnsopprykk.
Kvinner med stor barneproduksjon over mange år og som ikke arbeider vil ikke ha noen praktisk nytte av disse 4,5G. Man må ha 5G over 40 år for å ta ut alderspensjon ved 62 år. Barneproduksjonen til disse kvinnene går kanskje over en 20 års periode (det vet vi ikke ennå), og selv om de hadde drevet med dette i 40 år ville G'en bli for liten. Så da for de nok ikke alderspensjon før fyllte 67 år. Samme gjelder menn som driver dang eller næringsdrivende.
Den som begynner å studere bør satse alt, pugge 16 timer i døgnet og ta alle eksamener, for så komme seg ut i arbeidslivet til en feit jobb. Ikke sats på studier som tradisjonelt gir lite lønn.
