; "VIKTIG SAK: For studentene Kine Larsen, Ane Erichsen og Christina Berg er elleve måneders studiestøtte en viktig sak i stortingsvalgkampen til høsten.")
VIKTIG SAK: For studentene Kine Larsen, Ane Erichsen og Christina Berg er elleve måneders studiestøtte en viktig sak i stortingsvalgkampen til høsten.
FOTO: Anders Aa Hagen
Folket er imot økt stipend
Et flertall av det norske folk ønsker ikke å øke studiestøtten til 11 måneder. Men det vil politikerne.
En undersøkelse Sentio har foretatt for Universitas viser at mer stipend og lån ikke er ønsket av flertallet. Av de som tar stilling til spørsmålet, mener over 52 prosent at studiestøtten ikke bør øke.
Tallene overrasker nestleder i Norsk Studentunion, Helge Lundsvoll Andersen, som tror at den høye andelen som er negative til økt støtte skyldes at kun en liten del av befolkningen tar høyere utdanning.
- Jeg ville tro at «Vet ikke»-andelen (åtte prosent, journ. anm.) ville vært høyere. Studiefinansieringsordningen berører i hovedsak studenter, og med tanke på at kun 30 prosent av befolkningen tar høyere utdanning, er det en liten andel av befolkningen som selv har opplevd problemer knyttet til ordningen. De som studerer mener nok at ordningen bør styrkes, uttaler nestlederen.
- Men undersøkelsen viser at folk som har studert er mer skeptiske til å øke støtten enn andre. Hva tror du dette skyldes?
- Det er uinteressant så lenge de ikke vet at studieåret har blitt lenger, sier Andersen.
Både Norsk Studentunion og Studentenes Landsforbund har som en av sine hovedprioriteringer å arbeide for å utvide studiestøtten til elleve måneder uten at de månedlige utbetalingene blir redusert. Leder i Studentenes Landsforbund (StL), Øystein Svelle, ser lyst på resultatet av undersøkelsen.
- Dette betyr at vi har klart å formidle til nesten halve befolkningen at studiestøtten bør økes, og dette er positivt, sier han.
Enighet på Stortinget
På tross av manglende oppslutning i folket er det stor enighet om å utvide studiestøtten på Stortinget. Elleve måneders studiestøtte er programfestet hos alle stortingspartier med unntak av Høyre og Fremskrittspartiet (FrP).
Ine-Marie Eriksen Søreide, utdanningspolitisk talskvinne for Høyre, sier partiet etter all sannsynlighet kommer til å programfeste elleve måneders studiestøtte til helgen.
- Foreløpig har jeg ikke hørt om noen som vil protestere mot dette, uttaler Søreide.
Heller ikke FrP har programfestet utvidet studiestøtte, men ifølge partiets utdanningspolitiske talsmann, Anders Anundsen, betyr ikke dette at studentene er av lav prioritet i partiet.
- Det vi har programfestet er at studentene skal ha nok stipend og lån til å klare seg på det alene. Vi ser for så vidt ikke noe problem i å utvide støtten til elleve måneder, uttaler FrP-politikeren.
Vil ikke love økt støtte
Partiene i dagens koalisjonsregjering har alle programfestet elleve måneders studiefinansiering. Men forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland kan likevel ikke garantere at utvidelsen blir gjennomført dersom regjeringen blir sittende i neste stortingsperiode.
- Sjansen for å få innført elleve måneders studiestøtte øker kraftig når alle de tre rødgrønne partiene har det i sine programmer. Etter en eventuell valgseier må det bli prioritert i konkurranse med andre gode formål, som helse og grunnskole. Jeg skal i hvert fall jobbe for å få det innført, sier hun.
Å øke studiestøtten til elleve måneder er beregnet til å koste rundt 500 millioner kroner. Politisk redaktør i NRK, Kyrre Nakkim, mener forholdene ligger til rette for en utvidet studiefinansiering.
- Dette skyldes situasjonen blant studentene og på arbeidsmarkedet nå. Vi trenger studenter som kan bruke penger på kaffebarer og på 7-eleven. Det står på penger, men elleve måneders studiefinansiering er heller ikke et svindyrt krav. Men det kommer nok ikke til å bli gjennomført over natta. Det er ikke sikkert at de som går på universitetet i dag kommer til å dra nytte av ordningen, sier han.
Andersen fra NSU mener partiene forplikter seg til å gjennomføre partiprogrammene sine.
- Vi blir kjempeskuffa hvis alle partiene som nå står og sier at de vil gjennomføre elleve måneders studiefinansiering, ikke gjør det. Når man lover noe, må man følge opp, sier han.
- Går utover prestasjonene
De tre studentene Kine Larsen, Ane Erichsen og Christina Berg håper alle at regjeringen vil øke bevilgningen til høsten.
- Dagens ordning med ti måneders studiestøtte går ut over studentenes prestasjoner Jeg har eksamen i juni, og har ikke tid til å jobbe i denne perioden. Jeg tror mange hadde fått mer tid til å lese og prestert bedre på eksamen, hadde de fått stipend i elleve måneder, sier Larsen.
De tre gir også uttrykk for at spørsmålet om studiefinansieringen vil bli viktig for dem ved høstens stortingsvalg.
- Jeg kommer nok til å legge vekt på denne saken når jeg stemmer ved stortingsvalget, uttaler Larsen.
Fakta
- Studiestøtten bør økes til 12 måneder: 30 %
- Studiestøtten bør økes til 11 måneder: 14 %
- Studiestøtten bør vare i 10 måneder, som i dag: 47 %
- Studiestøtten bør reduseres til 9 måneder eller færre: 1 %
- Vet ikke: 8 %
- Undersøkelsen ble utført av Sentio i slutten av april på vegne av Universitas.
- Et representativt utvalg på over 1000 personer deltok i undersøkelsen.
8 kommentarer
Undersøkelsen viser at folk som har studert er mer skeptiske til å øke støtten enn andre. Hva tror du dette skyldes? Kanskje fordi disse oldisene av noen akademikere ikke unner ungdommen noen goder de selv gikk glipp av dengang de var unge?
Å si at folket er imot, er en overdrivelse. Det er flertallet som er imot...
Flertallet er pr. definisjon folket i et demokrati. Mindretallet må lystre flertallet der det fattes lovendringer eller nye lover, ellers kan det få alvorlige følger for den ulydige. En flertallsregjering kan i prinsippet gjøre hva den vil, men midretallet kan starte borgerkrig for å få gjennomslag for sine meninger. Sånn er det bare.
I Egypt blir alle griser utryddet. Hva de kristne grisebøndene mener betyr ikke noe. De er i midretall. Grisen er et urent dyr og passer ikke inn i den samfunnsorden som råder i Egypt. Slike beslutninger er kjennetegnet på et demokrati, akkurat som den rødgrønne regjering kan gjøre hva den vil når det er flertall på Stortinget for dette. Uromakere puttes i fengsel eller gis bøter til inntekt for statskassa. Puntum finale.
go ane i love you hihi
Er vel ingen overraskelse at folk flest er i mot ekstra pengebruk på noe som ikke gangner dem selv. Dette er det samme som å spørre om man bør øke sosialhjelp-satsene. Flertallet vil være i mot, mens dem det gagner (og kanskje deres pårørende) vil være for.
I disse finanskrisetider burde økt studiestøtte være en ypperlig måte å øke forbuket på. Studentene er vel den eneste demografiske gruppen som nesten hundre prosent sikkert vil bruke pengene, og ikke spare. De 500 millionene dette vil koste vil dermed gå rett ut igjen i markedet.
Det at tidligere studenter er imot støtte er vel først og fremst fordi de ikke er klar over hvor mye lengre studieåret har blitt. For norske studenter f. eks i Skottland er det uproblematisk med 10 mnd studielån, de har sommerferie fra tidlig i mai til sent september.
For f. eks jusstudenter og NHH stiller dette seg annerledes, de har 1-2 måneder mindre ferie enn mange andre. Dette medfører nødvendigvis mindre tid til å tjene penger i form av sommerjobb o.l.
At ikke studielånet i det minste er tilpasset lengden på skoleåret er hinsides enhver logikk.
Dette er et godt argument mot demokratiet. Flertallstyranniet. Flertallet er ikke studenter derfor er flertallet mot økt stipend.
