Flere programmer foreslås nedlagt i omfattende endringer på Det humanistiske fakultet. Studenter og ansatte mener det er meningsløst med en ny reform nå.

SINT: - Hvorfor må denne omleggingen skje i en sånn voldsom fart? Vi krever å bli hørt, sier franskprofessor Marianne Hobæk Haff.
FOTO: Stéphane Lelarge

ENDRING MÅ TIL: - Alle de som jobber på HF har i dag alt for mye å gjøre, vi må effektivisere, sier prodekan for studier og utdanning ved HF, Gro Bjørnerud Mo.
FOTO: Stéphane Lelarge

- Særlig vi innen fremmedspråkdisiplinen føler oss fullstendig overkjørt av fakultetsledelsen. Vi er i harnisk, sier professor i fransk språk, Marianne Hobæk Haff.

Hun er en av mange ansatte ved Det humanistiske fakultet (HF) som uttaler seg svært kritisk mot fakultetets forslag til endringer som nylig har vært ute til høring. Nå går det nemlig mot nedskjæringer på Norges største fakultet.

Ullent forslag

Ledelsen ved HF foreslår at flere bachelorprogrammer legges ned i et forsøk på å flytte spesialisering over på masternivå og på den måten frigi ressurser. Dette skjer som et ledd i «Prosess faglige prioriteringer», hvor målet er at enkelte fagfelt skal trekkes frem, dyrkes og spisses, mens andre må under sparekniven og i ytterste konsekvens kuttes. Et hovedmål med omstruktureringen er å hindre frafall av studenter og øke studiepoengsprogresjonen ved HF, og slik videreføre kvalitetsreformen fra 2003, hvor tettere oppfølging av studentene og økt studiekvalitet var blant målene.

Hobæk Haff og hennes meningsfeller mener imidlertid at det motsatte vil skje.

- Slik vi ser det, vil fakultetet nå reversere nesten alt det som ble innført med kvalitetsreformen i 2003. Vi erkjenner at dagens situasjon ikke fungerer optimalt, og at frafall absolutt bør forhindres, men forstår ikke hvorfor vi må innføre en helt ny ordning, sier Hobæk Haff.

Sammen med et tjuetalls språkansatte har hun undertegnet et opprop mot ledelsens planer. De protesterer mot at det på Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS) planlegges at de fire nåværende bachelorprogrammene skal erstattes med to nye «megaprogrammer».

- Fakultetsledelsen har kommet med rammen, men ikke med innholdet. På den måten vet vi jo ikke hva vi eventuelt sier ja til. Det er helt uakseptabelt, sier Hobæk Haff, som karakteriserer ledelsens forslag til omstrukturering som ullent.

- Svekker internasjonalt ry

Ved bachelorprogrammet i antikke studier og klassisk tradisjon reagerer både studenter og ansatte kraftig på den planlagte nedleggelsen av faget.

- Vi er redde for at hele antikkmiljøet ved universitetet skal forvitre, sier leder i klassisk studentforening, Caya Foss Platou, og påpeker at studentene innen de klassiske fagene blir spredt utover hele HF når programmet forsvinner.

Greskstudent Vic Szepessy, som også er med i klassisk studentforening, mener UiO vil svekke sitt internasjonale ry dersom antikkprogrammet legges ned.

- Alle de store universitetene i utlandet har egne antikkprogrammer. Det er helt nødvendig å forstå den antikke perioden for å kunne få utbytte av klassiske fag som filosofi og historie, sier hun.

Vibeke Roggen, førsteamanuensis i latin og tilknyttet antikkprogrammet, synes det er absurd at HF-ledelsen vil snu opp ned på hele fakultetet, bare seks år etter at kvalitetsreformen ble innført.

- En omleggelse vil kanskje løse noen problemer, men en så stor omstrukturering vil også skape nye, sier hun.

Studentutvalget ved HF (HFSU) er skeptiske til deler av den planlagte omstruktureringen.

- Vi synes en del av tiltakene er ganske drastiske og skulle nok ønske at det ble tatt initiativ til flere konkrete, og færre strukturelle, endringer, sier leder Wenche Danielsen Åsheim.

- Det er ikke sikkert at store strukturelle endringer er det som best hindrer frafall av studenter, sier Åsheim.

Fag kan dø ut

Både bachelorprogrammene i vesteuropeiske middelalderstudier og religionsstudier planlegges nedlagt når HF-ledelsen tar frem sparekniven. På flere andre programmer varsles det dessuten kutt og sammenslåinger, men ikke uten protester. Hele 19 retorikkstudenter protesterer kraftig mot kutt i programmet retorikk og språklig kommunikasjon: «Det vil være som å kutte ned et pæretre som i syv år har blitt vannet, snakket til og stelt godt med», skriver de i sin høringsuttalelse.

På enkelte av språkfagene kan endringene få enda mer dramatiske konsekvenser. Professor i spansk, Birte Stengaard, frykter rett og slett at faget hennes skal dø ut dersom den nye ordningen innføres. Fag som har mindre enn fire vitenskapelig ansatte skal nemlig ikke kunne tilby fulle studieløp på bachelornivå, og det rammer både spansk og portugisisk.

- Med den nye ordningen vil vi for eksempel ikke kunne ta inn studenter hvert år. Med slike begrensninger er løpet kjørt. Det blir katastrofalt både for spansk og portugisisk, sier Stengaard, og påpeker at UiO er det eneste universitetet som tilbyr portugisisk i Norge.

- Jeg har stor forståelse for at folk er reformtrette her på HF, sier prodekan for studier og utdanning ved HF, Gro Bjørnerud Mo.

Hun lover at HF-ledelsen vil ta alle innspill fra høringsrunden på alvor, før det endelige vedtaket om hvordan reformen vil se ut avgjøres på fakultetsstyremøte den 12. juni.

- Denne reformen er på ingen måte landet, sier hun.

Mo presiserer likevel at omleggingen er pålagt fra universitetsledelsen og at den tar utgangspunkt i to helt konkrete problemer ved fakultetet: Det faktum at de benyttes for mye ressurser på bachelornivå, og at frafallet av studenter er stort. Dette mener hun kan løses blant annet ved å etablere bredere bachelorprogrammer.

HF tilbyr i dag hele 15 bachelorprogrammer, som igjen inneholder over 100 fordypningsgrupper. Det samfunnsvitenskapelige fakultet har til sammenlikning 14 fordypningsgrupper.

- Mange av de spesialiserte bachelorløpene vi tilbyr i dag krever rett og slett mer ressurser enn det vi har, sier hun.

Hun mener også at kuttene vil øke kvaliteten på bachelor generelt, og avviser at reformen blir en tilbakeføring av kvalitetsreformen.

- Det vi gjør nå er nettopp å videreutvikle prinsippene fra kvalitetsreformen, blant annet med tett studentoppfølging. I dag har studenter rett og slett for stor valgfrihet. For å sikre deres kompetanse trenger de mer veiledning i starten av studiet, forklarer hun.

Når det gjelder frykt for at omleggingene kan føre til at små språkfag kan dø ut, er ikke Mo så urolig.

- Vi vil jobbe aktivt for at alle de 30 språkene som tilbys ved HF skal overleve. Erfaring viser at studenter venter når det kun tas inn studenter annethvert år, sier hun.