Annonse

annonser i Universitas

MAKTESLØSE: Åse Markussen forteller at medbestemmelsen ved Kunsthøgskolen fungerer dårlig. Resultatene av arbeidsmiljøundersøkelsen viser at deet er en kilde til frustrasjon for mange ansatte.
FOTO: Paul Anthony Wilson

Store mobbeproblemer ved Kunsthøgskolen

En av seks ansatte og en betydelig andel studenter ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) føler seg mobbet. Omorganisering og knallhard konkurranse trekkes fram som årsaker.

In English

Resultatene fra KHiOs nylig gjennomførte arbeidsmiljøundersøkelse er nedslående: 15,7 prosent føler seg mobbet, drøyt 30 prosent har observert mobbing på arbeidsplassen, og det meldes om at det ikke er rom for å ta opp uakseptable forhold på arbeidsplassen. Det er svært høye tall, mener Annik Apall Austad fra Arbeidstilsynet.

- Forskning viser at det generelt har blitt mindre mobbing på arbeidsplasser i Norge de siste årene. Gjennomsnittet ligger på rundt fem prosent, så 15,7 prosent er et veldig høyt tall, sier hun.

Leder for studentutvalget for fakultetet for scenekunst, Ingvild Holthe Bygdnes, mener tallene er skremmende.

- Resultatene av undersøkelsen kom som et sjokk for de fleste på skolen, og er et sårt og vanskelig tema.

- Har mobbingen gått utover undervisningskvaliteten for dere studenter?

- Det er vanskelig å si, men det er klart at et godt og trygt miljø er viktig for undervisningskvaliteten, så mobbingen kan ha ført til dårligere undervisning, sier Bygdnes.

Hun får støtte fra Austad i arbeidstilsynet, som sier at mobbing kan føre til en dårligere arbeidsinnsats fra de ansatte.

Cecilie Broch Knudsen, rektor ved KHiO, tar resultatene til etterretning.

- Det skal være nulltoleranse fra ledelse og kolleger i forhold til mobbing. Det arbeides nå med konkrete handlingsplaner ved fakultetene for å undersøke hvordan vi skal takle problemet, og innen 15. mai skal vi legge fram en felles handlingsplan for hele skolen. Vi må ta problemet med mobbing på alvor, og reagere raskt, sier hun.

Studenter føler seg også mobbet

Janne Kruse, student og leder for læringsmiljøutvalget ved KHiO, forteller at fjorårets semesterundersøkelse viste at mange studenter også opplever mobbing ved KHiO.

-Vi fikk et lignende resultat i fjorårets semesterundersøkelse blant studentene. Det var en lav svarprosent på den, så det er vanskelig å tolke resultatene. Men det er problematisk at et høyt antall studenter føler seg mobbet, sier Kruse, som legger til at ny undersøkelse vil bli gjennomført for å kunne kartlegge bedre hvilke tiltak som kan settes i gang på studentsiden.

Rektor Knudsen mener det er vanskelig å trekke fram én enkeltfaktor når en skal forklare mobbeproblemet, men peker på omfattende omorganiseringen, krav om resultatrapportering og kunstmiljøets egenart, som noe av det KHiO sliter med.

Sammenslåingen til KHiO i 1996 framheves av flere som avgjørende for det dårlige arbeidsmiljøet.

- Kunstutdanninger med lange tradisjoner og sterk identitet har vært gjennom store organisatoriske endringer med samorganisering og samlokalisering. Omorganisering av institusjoner medfører ofte stillingsendringer, og det kan føles urettferdig for ansatte, sier hun.

Knudsen får støtte fra Mads Dragsund, leder i studentutvalget for kunstfag, i at omorganiseringen har ført til en del bråk.

- Sammenslåingen fører til mer konkurranse mellom fakultetene og folk forsøker å hevde sin egen fagretning, sier han.

Åse Markussen er universitetsbibliotekar ved Kunstakademiet, som kanskje er den av de tidligere kunstskolene med sterkest egen identitet. Hun sier hun selv har opplevd mobbing, i hovedsak fra øverste ledelsessjikt. Hun vil ikke utdype mer om hva mobbingen innebærer, men også hun trekker fram sammenslåingsprosessen som smertefull.

- Måten sammenslåingen er blitt implementert har skapt mange frustrasjoner hos de ansatte. Det har også vært liten forståelse for Kunstakademiets egenart innen KHiO-systemet. Flere ansatte føler seg maktesløse, fordi medbestemmelsen ved KHiO fungerer dårlig, de føler de ikke har kontroll over arbeidssituasjonen sin, sier Markussen.

Austad fra arbeidstilsynet mener imidlertid det er problematisk å skylde på omorganisering i seg selv.

- Forskningen viser at det ikke er noe belegg for å hevde at omorganisering fører til økt mobbing. Det dreier seg i større grad om hvordan man forholder seg til kaoset som kan oppstå, sier hun.

I februar i fjor skrev Universitas at hver åttende vitenskapelige ansatt ved Det humanistiske fakultet på Universitetet i Oslo følte seg mobbet, men Austad vil ikke si at mobbing er spesielt utbredt i akademia.

- Det er det ikke forskningsmessig belegg for å hevde, sier hun.

- Et klassesamfunn

Rektor Knudsen forteller at det er tidvis et ganske tøft miljø ved KHiO.

- Kunstmiljøet er ofte konkurransepreget, med mye individualisme og beinhard konkurranse, sier hun.

Haico Nitzsche, hovedtillitsvalgt ved KHiO, mener det er store forskjeller mellom folk med ulike stillinger ved skolen.

- På alle avdelinger foregår mobbingen mellom de ulike leddene i organisasjonen. Det er et klassesamfunn. Noen føler seg underlagt de andre. De ansatte er sårbare kunstnere, og kan kanskje derfor lett føle seg mobbet. Samtidig risikerer de selv å såre kontoransatte, fordi de ser på dem som lakeier i forhold til dem selv, som er kunstnere, sier han.

- Diffust begrep

Bror Mikkelborg, verneombud ved KHiO, er veldig overrasket over resultatene.

- Jeg kan ikke forstå at disse tallene stemmer, at det kan være så høyt.

Selv om han tror at det høye tallet delvis skyldes et diffust mobbe-begrep, mener han også den klare hierarkiske strukturen i systemet kan være vanskelig for noen.

- Folk har nok følt seg utenfor, og derfor kanskje mobbet, sier han. Han synes det er flott at rektor og dekaner nå tar affære, men mener det kommer noe for sent.

- Det har vært en del tøffe omstillinger ved KHiO, og det burde vært tatt tak i arbeidsmiljøet tidligere, sier han.

Fakta

Arbeidsmiljøundersøkelsen ved KHiO:
  • Gjennomført 4.-23.mars, i regi av organisasasjonspsykologer i Hjelp24.
  • 199 av 225 ansatte svarte på undersøkelsen.
  • 15,7 prosent føler seg mobbet, og drøyt 30 prosent har observert mobbing.
  • Resultatene viser frustrasjon på mange sentrale arbeidsmiljøområder, særlig strukturelle forhold som organisering, informasjon og medbestemmelse.
  • En generell tendens er at det kommer en del kritiske vurderinger av ledere, men rektor får overvekt av positive kommentarer.

3 kommentarer

Mr. X

Mobbing skyldes ikke omorganisering, men uerfarne og/eller dårlig ledere. Samme problem ved UiO. Det hjelper lite å snakke om nulltoleranse fra ledelse og kolleger i forhold til mobbing, når ledelsen ikke evner eller vil løse problemet. Ofte er det også personkonflikt mellom den enkelte leder og ansatt som kan ha pågått flere år. Den ansatte "fryses" ut og får verken interressante arbeidsoppgaver eller opprykk i lokale lønnsforhandlinger.

Dan

Triste nyheter. Lurer på hva som gjør at denne mentaliteteen overlever tenårene og gjør seg gjeldende blant tilsynelatende oppegående unge voksne.

Jeg tviler på at omorganisering er en årsaksforklaring. Knallhard konkurranse kanskje. Det jeg tenker på er at miljøer der mennesker ukritisk anser seg selv som veldig åpne, har en tendens til å være svært ekskluderende.

hann

Mobbing er et begrep som inneholder mange tolkninger. Mobbing er ikke definert i denne sammenhengen på KhiO. Det er trist å høre og oppleve mobbing, men en ting er sikkert, mobbing har lang tradisjon i kunstnermiljøer og utdanninger og sitter nok fast i veggene uansett om man flytter eller får ny ledelse. Mobbing blant kollegaer er også veldig utbredt så mobbingen skjer i alle retninger, både oppover og nedover og ikke minst til sidene.

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i nyhet

Rektorretrett gir studentjubel

I vinter forslo Universitetet i Oslo en innstramning som ville bety utkastelse av omkring 4700 studenter. Nå trekker rektor Ole Petter Ottersen forslaget.

Boligekspert advarer studentene:

– Ikke kjøp bolig

Prisøkningen i boligmarkedet vil ikke vare. Studenter kan ende opp som de store boligtaperne.

Her får flest A og B:

Toppkarakterer til trubadurene

Over halvparten av eksamenene på Musikkhøgskolen ble vurdert til A eller B i fjor.

– Daglige spionangrep mot norsk akademia

Etterretningstrusselen mot Norge er høy. Verdensledende forskning gjør norsk akademia til et mål for fremmede makter og mafiaorganisasjoner, mener etterretningsekspert Vegard Valther Hansen.

Slakter SiOs personalpolitikk

Tillitsvalgte i SiO har i tid vært misfornøyde med ledelsen. Nå tar de bladet fra munnet.

Milliardsprekk for veterinærflytting

Flyttingen av Veterinærhøgskolen til Ås vil koste 1,5 milliarder mer enn planlagt. Ikke så mye, mener kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Kjøper forskning for 200 millioner

Norske universiteter og høyskoler punger ut for tilgang til den nyeste forskningen. Samtidig øker kritikken mot tidsskriftsforlag med overskudd i milliardklassen.

Innvandrerne inntar universitetene

Det blir stadig flere innvandrere i høyere utdanning, og spesielt jentene strømmer til universitetene og høgskolene som aldri før. Fra 2007 til 2010 økte antallet med 27 prosent.

Styrer 1 000 000 000 student-kroner

  • For første gang omsetter Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus for mer enn én milliard kroner.
  • Alle virksomhetene unntatt Studentboligene går likevel med underskudd.

UiO-studenter blant landets tregeste

Mindre frafall og raskere fullføring er kunnskapsminister Kristin Halvorsens viktigste mål for høyere utdanning. Blant de dårligste i klassen er Universitetet i Oslo.


Flere saker fra nyhet »