EØS–borgere får studielån av Lånekassen til å studere i sitt eget hjemland.

SKEPTISK: – Jeg ser ingen grunn til at Norge skal vinne noe EU–mesterskap i regel– og forskriftsærbødighet, sier stortingsrepresentant Arne Sortevik (Frp).
FOTO: Aslak Johannesen

Det er mulig for en tysker å studere ved et tysk universitet med studielån fra den norske Lånekassen. Med EØS–avtalen i ryggen fikk i fjor 88 studenter fra EØS–land norsk Lånekasse–støtte, til sammen 6,8 millioner kroner i lån og stipend, for å studere i sitt eget hjemland. 57 av disse kom fra land utenfor Norden.

Arne Sortevik, Fremskrittspartiets representant i Stortingets utdanningskomité, er svært kritisk.

– Dette stiller jeg meg helt avvisende til. Jeg ser ingen grunn til at Norge skal vinne noe EU–mesterskap i regel– og forskriftsærbødighet. Dette må være en feiltolkning av hva som er Norges utdanningspolitikk. Det er nok av skjevheter å rydde opp i for norske utdanningssøkende, så dette blir en helt feil prioritering, mener han.

Sortevik vil nå ta opp saken med Utdanningsdepartementet.

Til å leve med

Statssekretær Bjørn Haugstad i Utdannings– og forskningsdepartementet er enig i at ordningen kan virke urimelig.

– Dette er ikke noe vi mener er Lånekassens oppgave, men det følger av

EØS–avtalen. Vi ser at dette også diskuteres som et mulig problem i EU–land med gode støtteordninger.

– I dag kan to studenter, en norsk og en engelsk, studere ved samme britiske universitet. Begge kan få støtte fra Lånekassen, men den britiske studenten slipper unna med betydelig lavere studieavgift enn nordmannen. Jeg skjønner at det oppleves som urettferdig, men det er en konsekvens av at vi står utenfor EU, sier Haugstad.

Men han synes 88 tilfeller er håndterlig.

– Skal vi gjøre noe med dette, så må vi sannsynligvis ta opp forhandligner om

EØS–avtalen, og det ser vi ingen hensikt i når omfanget er på under 90 studenter.

Stor økning

Antall EØS–borgere med støtte fra Lånekassen er mangedoblet på få år. Medregnet nordiske studenter fikk 502 EØS–borgere norsk studiestøtte i fjor. I studieåret 1998–1999 var tallet 165. De siste sju årene har 52 prosent av de utenlandske studentene valgt andre studieland enn Norge. 40 prosent av disse studerte i hjemlandet.

Rolv Reikvam (SV), leder i Stortingets utdanningskomite, er overrasket over regelverket.

– Det er greit at utlendinger kommer hit og studerer ved en norsk institusjon, vi ønsker jo internasjonalisering. Men det er ikke Lånekassens oppgave å subsidiere studiene til utenlandske studenter som verken har ambisjon om å bo eller studere i Norge, sier han.

Lånekassen opplyser at de følger dagens regelverk. Utover det ønsker de ikke å kommentere saken.